Har hentet og delt erfaring om likestilling og ikke-diskriminering

– EU tilbyr et laboratorium for politikkutvikling hvor Norge kan få viktige impulser fra andre land, mener Petter Sørlien. Han avslutter nå fire års arbeid som likestilling- og ikke-diskrimineringsråd ved EU-delegasjonen.

I 2009 tiltrådte Petter Sørlien stillingen som EU-delegasjonens første likestilling- og ikke-diskrimineringsråd. Etter fire år i Brussel vender han tilbake til Norge, og fortsetter arbeidet med å følge utviklingen av europeisk politikk som europakoordinator i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD).

Stillingen som likestilling- og ikke-diskrimineringsråd ble opprettet fordi departementet mente det var et behov for tettere oppfølging av den politiske utviklingen på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet i EU.

– I BLD så vi at våre politikkområder rykket inn på agendaen i mange europeiske land. Vi så også at EU utviklet seg til ikke bare å være en premissleverandør for regelutvikling som Norge måtte forholde seg til gjennom EØS-avtalen, men et laboratorium for politikkutvikling også på våre områder, sier Sørlien.

Utenfor EØS-avtalens rammebetingelser
EUs likestillings og ikke-diskrimineringsarbeid går lenger enn EØS-avtalens juridiske rammeverk og handler mer om innspill og læring til nasjonal politikkutvikling.

– EU-samarbeidet handler ikke bare om regelutvikling, hvor Europakommisjonen fremmer et direktiv som skal implementeres. Innen EUs institusjoner utvikles det en felles europeisk kunnskap og beslutningsgrunnlag; ikke nødvendigvis for utviklingen av felles europeisk politikk, men for nasjonal politikk. Europakommisjonen har enorme ressurser til å produsere statistikk og studier på tvers av landegrenser som de enkelte landene alene trolig ikke vil klare å gjøre. Denne typen læringsintegrasjon, framfor regelintegrasjon, vil bli stadig viktigere i fremtiden, sier Sørlien.

Han mener det er en utfordring for Norge at EØS-avtalen ikke omfatter EØS-landenes deltagelse i disse samarbeidsprosessene.

– Vår sjanse og muligheter ligger i norsk deltagelse i EUs flerårige rammeprogram  «Rettigheter, likestilling og borgerskap 2014 – 2020». Her vil utveksling av informasjon, erfaringer og beste eksempler for gjensidig læring mellom deltakerlandene stå sentralt. En utvidelse av handlingsrommet hviler således på vår egen evne til å integrere vår programdeltagelse i arbeidet med nasjonal og evidensbasert politikkutvikling på hjemmebane, sier Sørlien.

Norge har levert innspill om flere temaer
I EU-sammenheng deltar Norge blant annet i en høynivågruppe om personer med nedsatt funksjonsevne og en høynivågruppe om ikke-diskriminering. Norge har også flere ganger levert innspill til EU om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT), et tema som er kontroversielt i mange land.

Norge var i 2012 vertskap for to ekspertseminarer i regi av Europakommisjonen, et om bedre kjønnsbalanse i bedriftsstyrer og et om diskriminering og utdanning på ulike grunnlag, fra etnisk diskriminering til diskriminering av personer med ulike seksuelle orienteringer.

– Disse seminarene ble Norge invitert til å være vertskap for fordi vi er nummer en i klassen, vi har noe å bidra med, og vi leverer solide faglige innspill til EU. Det har gitt oss status og synlighet, sier Sørlien.

Stor interesse for lovpålagt kjønnskvotering
Det siste året har Sørlien jobbet mye med å fortelle EU om norske erfaringer med lovpålagt kjønnskvotering i bedriftsstyrer.

– Da Norge innførte lovpålagt kjønnskvotering i bedriftsstyrer i 2003 var det en verdenssensasjon. Etter at Europakommisjonen kom med sitt forslag til et direktiv for bedre kjønnsbalanse i bedriftsstyrer i 2012, har vår erfaring med den norske lovgivningen fått stor oppmerksomhet, og det har preget arbeidshverdagen min det siste året, sier Sørlien.

Mens Norge tidligere ble kalt på for å legge frem fakta om lovgivningen er det nå erfaringene Norge har gjort i løpet av ti år med lovpålagt kjønnskvotering som er av interesse for EU.

– Norge har prøvd ut denne loven og latt den virke en stund, og dermed blir Norge et studieobjekt for andre land, sier Sørlien.

Han mener muligheten Norge har hatt til å profilere seg selv i EU-sammenheng har blitt godt benyttet i forbindelse med kjønnskvoteringssaken.

– Denne saken har vært en god profilering av et norsk politikkområde, og det har bidratt til norgesprofilering og god omdømmebygging i EU. Dette er også en nøkkel til å drøfte andre ting. Er man inne i varmen har man mulighet til å medvirke aktivt i politikkutvikling også på andre områder. På dette området har vi nå motorveier inn i EU-systemet, sier Sørlien.

EU viktig for Norges påvirkningsmuligheter
Sørlien fremhever at et samarbeid med EU er viktig for Norge dersom Norge ønsker å påvirke politisk hva angår blant annet likestilling og kvinners rettigheter i land med konservative regimer.

– Norge er helt på linje med det politiske synet som forfektes av Europakommisjonen når det gjelder likestilling og ikke-diskriminering. Jeg mener EU-samarbeidet er en spydspiss for fremme av likestilling og kvinners rettigheter i Europa, og slik oppfattes det også i mange av landene med konservative regimer. Hvis Norge vil være med å påvirke situasjonen i de landene så må vi være til stede på den europeiske arenaen, sier Sørlien.

Har hentet europeisk erfaring til norsk politikkutvikling
Sørlien understreker at hans jobb i Brussel ikke bare har bestått av å vise EUs medlemsland Norges erfaringer innen likestilling- og ikke-diskriminering, men også å lære av andre land.

– Det er ikke bare snakk om at Norge skal ut og misjonere sin politikk. Vi har mye å lære, og det er viktig å hente impulser utenfra til nasjonal politikkutvikling, sier han.

Nordiske land ses ofte som foregangsland innen likestilling og ikke-diskriminering, men Sørlien mener Norge også har mye å lære av å samarbeide med andre land.

– Man snakker ofte om det nordiske sporet i likestilling og ikke-diskriminering, men likevel ser vi at i EU-sammenheng er det like interessant og nyttig for Norge å samarbeide med blant andre Frankrike og Spania, fordi de stiller spørsmål til våre ordninger som vi selv ikke ville stilt. De utfordrer sider ved våre systemer som svensker og dansker ikke ville finne på å utfordre. Vi blir for like om man ikke stiller de kritiske spørsmålene som skaper nytenkning og innovasjon i politikkutviklingen, sier Sørlien.

Skal jobbe med flere europeiske organisasjoner
Sørlien får ingen arvtager til stillingen som likestilling- og ikke-diskrimineringsråd ved EU-delegasjonen, men han tar med seg arbeidsporteføljen tilbake til Norge i sin nye stilling som europakoordinator iBarne- likestillings- og inkluderingsdepartementet . I den nye stillingen vil han arbeide med norsk politikk både overfor EU, Europarådet, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSCE).

– Noe av det jeg vil jobbe med i tiden fremover er Norges forhold til EUs byråer, blant annet Likestillingsinstituttet i Vilnius og Den europeiske unions byrå for grunnleggende rettigheter i Wien. Vi er i dialog om et uformelt samarbeid med begge disse byråene, sier Sørlien.