Oppdrettsvekst, grønne løsninger og villfisken som trafikkonstabel

Statssekretær Ronny Bergs tale på Hardangerfjordseminaret 2016

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Jeg er glad for være her i vakre Hardanger, og jeg er heldig som får komme på den aller beste tiden av året!

Gjennom Hardangerfjordseminaret har dere gjennom 9 år etablert et møtested for å diskutere viktige spørsmål om hvordan vi kan ta best mulig vare på fjordene våre, vassdragene og kystmiljøet vårt. Ikke bare her i Hardanger, men i hele landet.

Villaksen er en viktig del av norsk kultur. Den er viktig for norsk natur og rekreasjon. Og ikke minst er den viktig for lokal verdiskaping og reiseliv mange steder i landet. I Alta hvor jeg kommer fra, og ikke minst her i Hardanger.

Omlag 1/3 av all atlantisk laks i verden gyter i Norge.

Totalt har vi omlag 400 bestander av villaks. Vi har et ansvar for å ta vare på disse bestandene.

Og det er få arter i Norge som vi forvalter på et så detaljert nivå som villaksen. Det er også få områder hvor kunnskapen er så presis helt ned til den enkelte bestand, i hvert fall i elvefasen.

At laks er viktig for verdiskaping i distriktene gjelder enten det er en villaks som fiskes i elva, eller det er en oppdrettslaks som er i en merd. Fiskeoppdrett er en stor næring både her i Hardanger og ikke minst nasjonalt. Næringa har potensial for bli et av de nye lokomotivene i norsk økonomi.

Derfor er det viktig at vi lykkes med å forvalte havbruk på en fremtidsrettet måte.

Og la meg ta en status på den norsk sjømatnæringa:

Hver eneste dag spises det 36 millioner måltider med norsk sjømat verden over. Norsk fiskeri- og oppdrettsnæring er blitt et milliardeventyr. Mens fjoråret ble et rekordår, har også årets fire første måneder vært eventyrlig. Ser vi på eksporten av laks, så økte denne med hele 25 prosent sammenliknet med samme tidspunkt i fjor.

Regjeringa har hele tiden sagt at Norge trenger flere ben å stå på ved siden av olje og gass. De siste to årenes fallende oljepriser og økende arbeidsledighet er en sterk påminnelse om dette.

Selv om olje og gass vil være en svært viktig næring i mange tiår framover, er det ingen tvil om at fiskeri og oppdrett i stadig større grad kan være med på å sikre velferden vår i framtiden.

Men det er, som dere vet, noen utfordringer som oppdrettsnæringa er nødt til å løse for at den skal kunne vokse. Lakselus og rømming er de to største.

Oppdrettsfisken skal holdes inne i merdene, og tiltak mot rømming er prioritert både av myndighetene og næringen. Vi har økt bevilgningene til overvåking av rømt oppdrettsfisk betydelig de senere år.

Nylig fikk vi en status for forekomsten av rømt oppdrettsfisk i om lag 160 vassdrag. Den viser at det er flere elver enn tidligere der innslaget vurderes som lavt. Dessverre er Hardanger et område der det er stabilt høye innslag av rømt oppdrettsfisk.  

Arbeidet med å følge opp Stortingets bestilling om en strategi mot rømming er i gang, i regi av Fiskeridirektoratet.  

I år er det også første året som vi gjennomfører «forurenser betaler»-prinsippet i oppdrettsnæringa. Jeg ser at oppdrettsnæringens sammenslutning (OURO) som står ansvarlig for dette, har planlagt tiltak i mellom 30 og 40 elver i år. Dette er positivt. Jeg ser fram til å få høre mer om OUROs arbeid senere i dag.

Overvåkingen viser at det er mye lus på sjøørreten flere steder i landet. Dette er noe vi tar alvorlig.

Regelverket er tydelig og oppdretterne må legge opp driften slik at de til enhver tid holder seg under lusegrensene.

Selv om oppdretterne gjør en bra jobb de fleste stedene, har Hardanger vært et område der særlig sjøørreten har hatt mye lus i lengre tid. Jeg mener at det nye trafikklyssystemet vil komme både oppdretterne og villfisken i Hardanger til gode.

Utfordringen nå er at lakselusa er blitt motstandsdyktig mot medikamentene som brukes. Mattilsynet har derfor skjerpet tilsynet. I år har de også en egen tilsynskampanje om forsvarlig bruk av legemidler til fisk. Representantene fra mattilsynet vil fortelle mer om dette.

I fjor måtte nesten 30 anlegg halvere produksjonen fordi de over lengre tid ikke klarte å etterleve lakselus-regelverket. Det er derfor viktig at næringen greier å utvikle alternative behandlingsmåter.

Og her vet jeg at det jobbes hardt. Vi har en næring som er innovativ, og flere alternative behandlinger er blitt tatt i bruk og er under uttesting. 

Regjeringa ønsker at havbruksnæringen skal kunne vokse. Men dette bør kun skje dersom veksten er på de premissene naturen setter. Lusebekjempelse er jobb nummer én.

Jeg er derfor glad for at Stortinget har sluttet seg til hovedpunktene i regjeringas melding om fremtidsrettet vekst, som inneholder tiltak for å lykkes. Det betyr at

  • det er politisk enighet om at vekst i oppdrettsnæringa skal skje på naturens premisser,
  • at det er enighet om at lakselus i dag er den beste indikatoren for kapasitetsveksten, 
  • og at det er oppdretterne som skal holdes ansvarlig for den samlede belastninga i det aktuelle produksjonsområdet.

Dere er sikkert godt kjent med «trafikklys-systemet» som vi nå jobber med å innføre:

Dersom påvirkningen på miljøet er akseptabel, og trafikklyset grønt, bør næringen få vokse. Dersom påvirkningen er moderat, bør produksjonskapasiteten fryses. Og dersom påvirkningen er uakseptabel bør kapasiteten senkes.

Dette er en helt ny måte å tenke på. Trafikkonstabelen er det altså villfisken som er!

Vi legger opp til at den første vurderingen blir i 2017 og vi har lagt et løp for å nå det målet.

Nå er vi i gang med å få på plass produksjonsområdene som kysten skal deles inn i. Både forslag til produksjonsområder og forvaltningsregler tar vi sikte på å sende på høring før sommeren. I sommer vil også lusemodellene testkjøres. Som dere skjønner er vi på god vei til et fremtidsrettet vekstsystem!

Dersom næringen skal kunne drive oppdrett på andre måter og i andre område enn i dag, er vi avhengig av innovasjon. Vi må utvikle teknologi som kan gjøre dette mulig.

Samtidig har beskjeden fra oppdrettsnæringa vært klar og tydelig; Ordningen med forskningstillatelser legger ikke godt nok til rette for å utvikle ny teknologi som krever store investeringer,  hvor det samtidig er en viss risiko for at prosjektet ikke vil lykkes.

Det har heller ikke vært tilstrekkelig med andre virkemidler for å løfte slike prosjekter fra forskningsfasen over i utprøvingsfasen og frem mot kommersialisering.

For å tette dette hullet har regjeringa etablert en ordning med utviklingstillatelser som vil gi nødvendig risikoavlastning. Vi har bygget en bro mellom forskning og kommersialisering.

Og det vi har sett de siste månedene ligner på en innovasjonsbølge for hele oppdrettsnæringen.

Vi har mottatt over 20 søkere allerede, med prosjekter som for eksempel Marine Donut, Egget - som vi skal få høre mer om - og Aquatraz. Den siste må bety at den er ekstremt rømningssikker!

Og den 26. februar var en milepæl for norsk oppdrettsnæring. Da ga direktoratet sine første 8 utviklingstillatelser til Salmars  havmerd. Det blir utrolig spennende å se hva som skjer i næringen i årene fremover!

Vi ser også at mange av søkerne tar i bruk kunnskap og teknologi fra andre næringer, som maritim og olje og gass. Her ligger det enormt mye kompetanse som kan overføres.

Gigantes supertankmerd og Marine Harvests «Beck-Cage» er eksempler på slik teknologioverføring.  

Dette vil også kunne gi store muligheter for norsk leverandørnæring i en krevende fase. Dette er omstilling i praksis!

Går vi fra sjø-basert til landbasert oppdrett, er det heller ingen tvil om at det ligger store muligheter. Det er stadig økende interesse for landbasert oppdrett både her til lands, og fra utlandet. Å legge til rette for slik utvikling gir derfor mange muligheter.

Men dagens rammebetingelser gir ikke gode nok konkurransevilkår. Jeg er derfor fornøyd med at Stortinget har sluttet seg til forslaget vårt om å åpne for vederlagsfri tillatelser til landbasert oppdrett.

Denne saken har vært på høring og de nye forskriftene er like om hjørnet.

Verken landbaserte oppdrettsanlegg eller lukkede anlegg i sjø vil være løsningen på alt, men det kan være løsningen på noe.

Å videreutvikle både dagens åpne merder og nye driftskonsepter er derfor viktig for å befeste havbruk som en av Norges viktigste næringer. Kampen mot lus, rømming og andre miljøutfordringer fortsetter. Jeg ser fram til at vi skal gjennomføre det nye trafikklys-systemet med villfisken som trafikk-konstabel.

Kjære alle sammen,

I følge FN kan vi være 9,7 milliarder mennesker på kloden innen 2050. Det blir derfor stadig større etterspørsel etter mat – og etter sunn mat fra havet. Her kan Norge bidra, og her har vi store muligheter.

Regjeringa ønsker at havbruksnæringen skal bli et enda sterkere lokomotiv i norsk økonomi. Slik at vi kan sikre velferden vår. Men - dette må skje på naturens premisser.

Vi har en unik styrke som alle utenfor Norge misunner oss: Det åpne og gode samarbeidetmellom myndigheter, næring og forskning. Jeg er sikker på at vi sammen vil få til en fremtidsrettet havbruksnæring.

Vi skal leve av havet og elvene våre i uendelige tider fremover. Vi må ta vare på naturressursene. Slik at også våre barn, barnebarn og fremtidige generasjoner kan fiske i elvene og vassdragene våre og få store naturopplevelser, ikke minst her i Hardanger.

Takk for oppmerksomheten.