Haster å løse krisen i Burundi

Johan Hermstad, leder i Fellesrådet for Afrika, hevder i en kronikk i Vårt Land 29. august at Norge forholder seg passiv til krisen i Burundi. Dette er feil.

Regjeringen har vært tydelig på at situasjonen i landet er uakseptabel, og har vært klar i fordømmelsen av de grove menneskerettighetsbruddene i Burundi, senest i FNs menneskerettighetsråd i juni i år.

President Nkurunziza og burundiske myndigheter har et særlig ansvar for å sørge for at konflikten får en snarlig politisk løsning. Alle aktører i konflikten må ta avstand fra bruk av vold, og vise varsomhet i sine ytringer for å hindre videre eskalering. Menneskerettighetene må respekteres og overgrep må etterforskes og straffes. Dette har vi vært tydelige på i all dialog med burundiske myndigheter.

Fra norsk side har vi understreket at Burundi må tillate utplassering av en internasjonal politistyrke i tråd med beslutningen i FNs sikkerhetsråd, samt legge til rette for utplassering av AUs menneskerettighetsobservatører og militære observatører. Ehar innført restriktive tiltak mot enkeltpersoner i Burundi. Norge har sluttet seg til disse tiltakene.

Det haster å løse krisen i Burundi, og den kan bare løses gjennom en bred politisk dialog, som legger bestemmelsene i Arusha-avtalen fra 2000 til grunn. Norge har støttet Det østafrikanske fellesskaps (EAC) forsøk på dialog mellom regjeringen og opposisjonen, men vi er bekymret over mangelen på resultater.

I løpet av sommeren har utenriksminister Brende diskutert krisen i Burundi med Tanzanias president og utenriksminister. Brende har også hatt samtaler med Tanzanias tidligere president Benjamin Mkapa, som tilrettelegger for den inter-burundiske dialogen. Det påhviler den burundiske regjeringen et tungt ansvar for å beskytte sivilbefolkningen og løse denpolitiske krisen. Samtidig er det avgjørende at man søker en løsning på krisen i et regionalt format, der Burundis naboland spiller en aktiv rolle.