Helhetlig tenking om barn og unge

Tale til Oppvekstkonferansen, 20. september, Ålesund

Må sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Takk for at jeg får komme hit å snakke til dere om helhetlig tenking om barn og unge. Jeg er veldig glad for at dere setter barn og unges oppvekstkår på dagsorden i dag.

I Møre og Romsdal vet jeg det foregår mye godt arbeid. En av de første Da jeg besøkte Ålesund i 2014 fikk jeg høre om arbeidet med prosjektet Mission Possible for å hjelpe barn i krise. Så vet jeg at familievernkontoret i Molde vært i front på fagutviklingen når det gjelder å forebygge vold. Og i Ålesund kommune har dere også et prosjekt på gang som kalles Ressursbasen, som er et spennende førstelinjetilbud.

Det aller viktigste arbeidet for barn og unge skjer ute i en kommune. Det er i kommunene barna vokser opp med familiene sine. Jeg er opptatt av at det skal være "én dør inn": Hvert barn og hver familie som kommer i kontakt med oss skal bli sett på en mest mulig helhetlig måte og få den hjelpen de trenger bak den døra.

Helt fra jeg startet som statsråd så er det arbeidet med sårbare og utsatte barn og unge som har vært en av mine hovedprioriteringer.

  • Det er de barna som lever med foreldre som krangler og bråker og skaper utrygghet hjemme. Hvordan kan vi bidra til trygge foreldre, som igjen skaper trygge barn? Hvordan kan vi bidra til at det finnes tilbud som kan hjelpe foreldrene til å bli trygge i sine omsorgsoppgaver? Og hvordan kan vi hjelpe barna?
  • Det er de barna som lever i lavinntekstfamilier som ikke kan være med på fritidsaktiviteter eller dra på ferie fordi foreldrene ikke har råd. Hva kan vi gjøre for at fattigdom ikke går i arv? Hva kan vi gjøre for å bedre hverdagen for disse barna?
  • De er de barna som opplever omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep som spør barnevernet: Hvorfor kom dere ikke før? Eller jenta som først mange år etter forteller om overgrepene, og spør om hvorfor var det ingen som så?

Disse barna representerer noen av de tyngste utfordringene en del barn og unge lever med i dag.  Disse barna gjør det arbeidet dere og jeg gjør så viktig.

Hvordan står det egentlig til med dagens barn og unge?

Aldri har vi sett en mer pliktoppfyllende, kjernesunn og ambisiøs generasjon med barn og unge som i dag. "Generasjon prestasjon" røyker mindre, drikker mindre, trener mer, har bedre relasjoner til sine foreldre og trives bedre på skolen enn sine foreldre. Det store flertallet har nære venner de kan stole på, og mange er godt fornøyde med lokalmiljøet de vokser opp i og de er optimistiske med tanke på fremtida.

Sånn vil vi at det fortsatt skal være. Dette sier noe om at både foreldre og statlig-, kommunal- og frivillig sektor har gjort noe riktig. Regjeringens mål er at alle barn og unge skal ha gode oppvekst- og levekår.

Flertallet har det bra, men det er også dem som sliter. Forebygging, tidlig innsats og gode tilbud og tjenester over hele landet er nøkkelen. Selv om de fleste har det bra, har vi fortsatt et arbeid å gjøre for at alle barn og unge skal oppleve en god hverdag i et trygt oppvekstmiljø.

Alt for mange unge opplever mobbing. Det kan vi ikke akseptere. Regjeringen har nulltoleranse mot all mobbing og vil foreslå en lov mot mobbing. En slik lov vil innebære at alle som jobber i skolen har en klar aktivitetsplikt til å avdekke og håndtere mobbing.

Ungdomshelsestrategien

Tidligere i år lanserte regjeringen ungdomshelsestrategien. Den skal bidra til en bedre hverdag for barn og unge. Vi må hjelpe sårbare barn og unge på et tidlig tidspunkt, forebygge og forhindre at de faller utenfor blant jevnaldrende. Vi vet blant annet at barn med psykiske vansker i barnevernet ofte har opplevd å falle mellom to stoler. Derfor er jeg glad for at helseministeren og jeg har satt i gang flere tiltak slik at disse barna og unge både skal få god omsorg fra barnevernet og behandling fra psykisk helsevern. I tillegg er det viktig å satse på helsestasjoner, skolehelsetjeneste og psykologtjeneste.

Helhetlig tenkning - utfordringer

For meg handler helhetlig tenkning om å se hele barnet og hele ungdommen. Et barn som kommer på skolen er ikke bare en elev. En ungdom som kommer til helsesøster eller fastlegen er ikke bare en pasient. En ungdom som dømmes for voldsbruk er ikke bare en kriminell. Det handler om å sette barnet i sentrum.

  1. Forebygging og tidlig innsats
    En forutsetning for helhetlig tenkning om barn er å komme tidlig inn. Det er bedre å hjelpe barn enn å reparere voksne. Som tidligere lokalpolitiker vet jeg hvor vanskelig det er å få penger til forebygging, for forebygging roper ikke.

    I løpet av det siste halve året har jeg i fire dialogmøter møtt over 80 kommuner i hele landet for å høre hvilke utfordringer kommunene står overfor på barnevernsområdet og hvordan vi får til god forebygging og tidlig innsats. En rekke kommuner, blant annet Ålesund, har utviklet egne modeller for å styrke arbeidet med forebygging, tidlig innsats og samarbeid på tvers av tjenestene i kommunene.

  2. Samarbeid på tvers
    En annen utfordring er at det offentlige må samarbeide godt på tvers av sektorer og nivå. Tilbud og tjenester må være godt koordinert slik at barn og ungdom kan få rask og tilpasset støtte og hjelp. Kommunen er ansvarlig for mange av tjenestene, som skole, helsetjenester og barnevern, mens staten setter rammene for mye av arbeidet som gjøres. At vi sammen klarer å tenke helhetlig rundt barn og unge er derfor veldig viktig. Kommunen må også sørge for at de kommunale tjenestene har et godt samarbeid på tvers.

    Offentlig og frivillig sektor må ha et godt og velfungerende samarbeid. Frivillig sektor rommer en stor del av de fritidsaktivitetene barn og unge er med på, enten det er idrett, klubb eller dans. Kommunene må derfor ha et godt samarbeid med de lokale organisasjonene.

  3. Familienære tjenester
    Den tredje, og kanskje viktigste utfordringen, er å styrke de familienære tjenestene. Familien er vårt sterkeste sosiale fellesskap, og trygge familierelasjoner danner den viktigste rammen rundt barn og ungdoms oppvekst. Familienære tjenester i kommunene skal koordineres bedre og møte familiene helhetlig og med respekt. Dette er et viktig arbeid som vi allerede har satt i gang, og som vi vil intensivere.

Barns medvirkning

Noe av det viktigste vi kan gjøre er å lytte til barnet og ungdommen. Min favorittartikkel i barnekonvensjonen er artikkel 12. Den sier at alle barn har rett til å si sin mening og at deres mening skal bli tatt på alvor.

Barns rettigheter har blitt styrket de siste årene. Både barneloven og barnevernloven ble i 2014 endret for å gi bedre beskyttelse til utsatte barn. Blant annet ble det innført en tillitsperson som barna kan velge å ha med seg i samtaler med barnevernet, slik at det blir lettere å snakke med noen om viktige avgjørelser i eget liv.

Det er grunnleggende at barn og unge får mulighet til å bestemme over sine egne liv. Det er de som vet hvordan det er å vokse opp i dagens Norge.

Hva sier elevene om hvordan det er å gå på skolen? Hvordan er det å være barn i barnevernet, eller på sykehuset? Barn og ungdom tenker annerledes enn voksne. De har andre perspektiver og løsninger som vi ikke alltid ser. De fleste av oss som er foreldre har opplevd at barn kan komme med gode råd og innspill som vi i ettertid ikke skjønner hvorfor vi ikke tenkte på selv.

Livsmestringstiltak

Regjeringen lytter også til innspillene som kommer. Delegater fra ungdommens fylkesting, samt barne- og ungdomsorganisasjonene har tatt opp behovet for å ha et rom for å snakke om vanskelige temaer. LNU, paraplyorganisasjonen for barne- og ungdomsorganisasjonene, har i samarbeid med organisasjonene, på oppdrag fra oss, fått ansvar for å utforme et innspill om hvordan vanskelige temaer kan snakkes om i skolen. Forslaget skal overleveres til mitt departement og Kunnskapsdepartementet. Regjeringen har allerede signalisert at livsmestring er et tema som skal prioriteres i skolen gjennom stortingsmeldingen Fag – Fordypning og Forståelse fra Kunnskapsdepartementet.

Barnefattigdom

Mange barn og unge opplever å falle utenfor samfunnet fordi de vokser opp i en familie med dårlig økonomi. Det handler om barnet på 10 år som ikke kan gå i bursdagsbesøk fordi foreldrene ikke har råd til gave, barnet som ikke kan feire sin egen bursdag, eller barnet som ikke får være med laget på Norway Cup. I hver norske skoleklasse er det i gjennomsnitt mer enn to barn som lever i fattige familier. Det er skambelagt, og noe barn ofte skjuler for omgivelsene.

Regjeringen lanserte i fjor en strategi mot barnefattigdom. Det er den første i sitt slag og inneholder 64 tiltak som skal hjelpe slik at alle barn får lik mulighet til deltakelse og utvikling. Målet med strategien er å forebygge at fattigdom går i arv og dempe effekten av fattigdommen for de som lever med den her og nå.

Fritidserklæringen

Alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre. Regjeringen har derfor i samarbeid med KS, idretten og frivillige organisasjoner signert Fritidserklæringen. Den skal bidra til samarbeid lokalt og nasjonalt, og fremme betydningen av å satse på lokale lag og foreningers aktivitetstilbud for å inkludere barn og unge i lokalsamfunnet.

Løsningene for hvordan barn kan delta i organiserte tilbud, vil variere fra kommune til kommune og mellom lokale organisasjoner, klubber, lag og foreninger. Barn og ungdom skal involveres og ha innflytelse over aktiviteten de skal delta i.

Den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom skal bidra til at flere barn og unge kan delta på ferie- og fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes situasjon. Ordningen er i 2016 på om lag 164 millioner kroner. Fra i år skal kommuner som får midler gjennom tilskuddsordningen sørge for at de har en knutepunktsfunksjon. Den skal prioritere oppsøkende arbeid mot familier som ellers er vanskelige å nå og sørge for at kommunene har god oversikt over alle relevante tiltak, både i kommunal og frivillig regi. På den måten etableres et bindeledd mellom de familiene som trenger hjelp og tiltakene som finnes i kommunene.

En rekke tiltak som inngår i strategien mot barnefattigdom vil bli sett i sammenheng med Fritidserklæringen.

Bufdir har nylig lagt ut på nett et verktøy som skal hjelpe kommunene i arbeidet mot barnefattigdom. Kommunene kan bruke nettstedet for å få oversikt over hvor mange som har levekårsutfordringer som er relatert til fattigdom, f.eks. arbeidsledighet, svake boforhold, manglende deltakelse i barnehage og SFO. Målet er å øke sjansen for at kommunene setter i gang tiltak som treffer barn og familier som trenger det.

Styrking av familien
Trygge foreldre gir trygge barn. Derfor er det viktig å styrke støtteapparatet rundt foreldre og familien. Foreldreansvaret er omfattende og krevende. Sju av ti er trygge i foreldrerollen, men selv den som er trygg kan trenge å søke råd. Alle foreldre trenger av og til gode råd. I 2016 er det satt av i overkant av 16 millioner kroner til tilskuddsordningen til foreldrestøttende tiltak i kommunene.

Regjeringen ønsker å styrke familiene. Blant annet har det vært en historisk styrking av familievernet med over 90 millioner denne perioden. En del av midlene har blant annet gått til å styrke oppfølgingen av høykonfliktsfamilier og bygge opp kompetansen om vold i familievernet. Vi har satset på det forebyggende arbeidet, blant annet ved å igangsette det anerkjente foreldreprogrammet Nurse Family Partnership og en stor satsing på helsestasjonene. Det er noen av tiltakene som kan støtte familier med slike behov.

Vold og overgrep mot barn

Hver dag skjer det overgrep mot barn i Norge. Mitt mål er at ingen barn skal oppleve vold eller overgrep.

Vold og overgrep er en tragedie for alle berørte. Det er et samfunnsproblem og det er et folkehelseproblem som krever helhetlig innsats. Jeg er spesielt bekymret for at det er så mange som ikke anmelder vold og overgrep, og heller ikke oppsøker hjelpeapparatet. For barn og ungdom er det ekstra vanskelig å fortelle om overgrep, spesielt når de begås av en som står de nær. Å være vitne til vold kan for barn være like skadelig som det å selv bli utsatt for vold.

Omfanget av vold og overgrep er dessverre mye høyere enn vi tror, og konsekvensene er alvorlige. Kvinner er mest utsatt for vold i nære relasjoner, voldtekt og overgrep. Unge jenter er særlig utsatt, men også gutter og menn opplever vold i nære relasjoner og seksualisert vold.

Nå arbeider jeg med en ny opptrappingsplan om vold i nære relasjoner og som skal sørge for bedre hjelp til barn som er utsatt for vold og overgrep. Den skal legges fram i løpet av høsten.

Regjeringen har økt støtten til helsestasjonene og til familievernet for å bedre kunne forebygge at vold mot barn skjer. Og vi har styrket barnehusene for å kunne hjelpe voldsutsatte barn. Fra denne høsten er kunnskap om vold og overgrep mot barn en obligatorisk del av barnehagelærerutdanningene.

Det er også i gang et treårig prøveprosjekt i fem kommuner der familievernet inngår i et systematisk samarbeid med helsestasjoner. Helsestasjonene møter de aller fleste barn til kontroller i de første leveårene, og er en god arena for på et tidlig stadium å kunne fange opp barn og familier i risikosonen.

Jeg skal senere i dag møte jordmødre og helsesøstre på Sentrum helsestasjon her i Ålesund, for å høre om deres arbeid med å avdekke vold og overgrep mot barn. Det er helt avgjørende at de som jobber med barn har kompetanse til å stille de riktige spørsmålene og kompetanse til å vite hva de skal gjøre med svarene de får.

Som et ledd i arbeidet med å styrke familievernets kompetanse på vold, skal tjenestens tilbud til unge voldsutøvere styrkes. Blant annet vil det utvikles et terapeutisk tilbud rettet mot denne målgruppen. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom familievernet og Alternativ til vold, som har mye erfaring med unge voldsutøvere.

Dere er viktigere enn dere tror

Jeg var nylig på besøk hos Kripos i forbindelse med arbeidet med opptrappingsplanen mot vold. Der fikk jeg blant annet høre hvordan de jobber for å avdekke vold og overgrep mot spedbarn. En av etterforskerne reiser rundt og holder et foredrag som heter "Dere er viktigere enn dere tror". Budskapet hans er at de som jobber med barn i kommunen – om det er i barnehagen, på helsestasjonen, i skolen eller i fritiden – kan være den ene som hjelper et barn som har det vanskelig. Barn er helt avhengige av årvåkne voksne som ser dem, lytter til dem og forstår dem. Nøkkelen til å se dem og forstå dem er å arbeide helhetlig og koordinert.

Dere er viktigere enn dere tror! Dere ser, møter og hjelper barna våre hver dag. Dere kan, på grunnlag av helhetlig og koordinert arbeid, se de som hele mennesker. Dere kan være den ene som gjør en stor forskjell i et barns liv.

Og med det vil jeg ønske dere lykke til med resten av Oppvekstkonferansen. Så vil jeg avslutte med diktet "La meg være barn" av Ragnhild B. Waale. Takk for meg!