Helselovgivningen gjøres delvis gjeldende på Svalbard og Jan Mayen

Helse- og omsorgsdepartementet har fastsatt forskrift som innebærer at en rekke helselover og -forskrifter gis hel eller delvis anvendelse for Svalbard og Jan Mayen. Ved forskriften moderniseres helselovgivningen og reguleringen legges tettere opp til fastlandslovgivningen.

Tidligere har helselovgivningen i liten grad vært gjeldende for Svalbard og Jan Mayen. Helsemessige forhold på Svalbard har i hovedsak blitt regulert av en forskrift fra 1928 om læge- og sundhetsforholdene på Svalbard. For Jan Mayen har man ikke hatt tilsvarende regulering.

Samfunnsforholdene på Svalbard har gjennomgått store endringer og Longyearbyen har blitt mer lik lokalsamfunn på det norske fastlandet. I Svalbardmeldingen fra 2009 er det uttalt at det rettslige rammeverket for Svalbard skal være mest mulig likt det som gjelder på fastlandet, med mindre særlige forhold taler mot lik regulering. Ulike forhold, blant annet av praktisk og administrativ karakter, kan likevel innebære at ikke alt regelverk kan eller bør få anvendelse, eller at det må gjøres tilpasningen.

Forskriften innebærer i stor grad en lovfesting av allerede gjeldende praksis og rettighetslovgivning gjøres ikke gjeldende. Fylkesmannen i Troms skal føre tilsyn med helsepersonell og helsetjeneste på Svalbard og Mattilsynet skal føre tilsyn etter matloven og kosmetikkloven. Forskriften settes i kraft fra 1. oktober 2015.

Les mer om helselovgivningen på Svalbard og Jan Mayen

Les forskrift om anvendelse av helselover og -forskrifter for Svalbard og Jan Mayen