HelseOmsorg21

Statssekretær Anne Grethe Erlandsens innlegg på seminar for arbeidsgruppene i HelseOmsorg21-strategien

Tusen takk for muligheten til å åpne dette seminaret for de fem arbeidsgruppene og strategigruppen for Helseomsorg21.

Jeg har fem ukers erfaring som statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Før det har jeg vært toppleder i sykehus og kommune, gjennom de siste 25 årene. Som leder har jeg arbeidet med videreutvikling av tjenestene, både til sykehuspasientene og til brukerne i kommunenes helse og sosial. Ikke minst har jeg vært engasjert i samhandlingsreformen. Den avtalen vi skrev i Østfold i 2005 er i stor grad identisk med den nasjonale veilederen.

Sist arbeidet jeg tett opp til det store utviklingsarbeidet som et nytt sykehus i Østfold representerer, for oss var det er viktig å forklare medarbeidere og omverden på at et nytt sykehus er ikke bare et bygg, det er innebærer nyteknkning om hvordan pasientenes behov skal styre de arkitektoniske løsningene, nytt utstyr og nye IKT-løsninger, og sist, men ikke minst: hvordan helsearbeidernes hverdag skal endres i takt med disse viktige driverne. Alt sammen, igjen, for å dekke pasientenes behov for diagnostikk og behandling. Og denne prosessen går faktisk samtidig med gjennomføringen av samhandlingsreformen.

Hvorfor sier jeg noe om disse erfaringene? Jo, fordi jeg tror at de løsningene vi skal bygge framtidens helse og omsorg på i større grad skal være basert på systematisk forskning og innovasjon. Derfor er arbeidet dere er utvalgt til å bidra i her i HelseOmsorg21-strategien viktig. Dere representerer ulike tilnærminger, og det er en ambisjon at dere kan bidra til å lage en ny helhet for å finne bedre løsninger i framtiden.

Som statssekretær har jeg et særskilt ansvar for utvikling av en nasjonal helse- og sykehusplan. Planen skal legges fram for Stortinget. Vi arbeider nå med hvordan prosessen skal være og kommer tilbake til tidsplanen for arbeidet.

Ny nasjonal helse- og sykehusplan skal i hovedsak omhandle spesialisthelsetjenesten. Det er naturlig å bygge på det strategi- og planarbeidet som allerede finnes, for eksempel det som er allerede er utarbeidet i de regionale helseforetakene. Og for meg er det spesielt viktig å understreke at samhandlingsreformen ligger fast, det er en viktig forutsetning for hvordan vi skal løse våre framtidige oppgaver, samhandlingsreformen gir en retning som denne regjeringen bygger videre på.

Prosessen med den nye helse- og sykehusplanen skal være åpen, vi skal ha sterk involvering av pasientinteresser og legge til rette for stor grad av medvirkning alt fra første fase av planarbeidet. Vi ønsker å mobilisere fagpersonell, lokale og regionale aktører, og vi skal verdsette engasjementet.  Jeg er også opptatt av å tenke innovativt om hvordan pasient- og brukerorganisasjonene best skal kunne medvirke.
Brukernes og pårørendes erfaringskunnskap sammen med den helsefaglige kunnskapen må være drivere for tilbudet til pasientene og brukerne. I regjeringsplattformen legger vi tydelig vekt på at pasientene og deres behov må settes i sentrum for utvikling og endring i helsetjenesten. 

Pasienter og pårørende har førstehåndskunnskap om eget liv og egen helse. Sammen med oppsummerte brukererfaring må denne kunnskapen tillegges vekt og integreres i det samlede kunnskapsgrunnlaget i alle behandlingsopplegg. Brukerne skal ikke være passive mottakere av tjenester. Som det står i pasientrettighetsloven så skal pasienten få mulighet til å delta i utvikling av sin egen behandling, det har lovgiver Stortinget fastsatt. Det handler om å ha styring over eget liv, også nå man er syk. Jeg tenker at den lovfestede ambisjonen for den enkelte sykehuspasient kan videreføres i et større format som dette, og sørge for at brukermedvirkning gjør en forskjell.  

Internasjonalt og nasjonalt er det en økende erkjennelse hvor viktig det å inkludere pasienter og brukere også i forskningens ulike faser. Forskningen må i større grad møte pasientenes og brukernes behov – og utformes og gjennomføres med dette perspektivet. Ikke alene, men i tillegg til forsker- og tjenesteperspektivet.

Det finnes forskningsprosjekt der involvering av pasienter tidlig i forskningsprosjektet førte til at prosjektet endret valg av forskningsdesign og metode. Fordi pasientenes meninger ble tatt hensyn til. Å dra nytte av deres erfaring er et godt eksempel på hvordan brukermedvirkning skal praktiseres.

Departementet har understreket betydningen av brukermedvirkning i forskning og innovasjon i styringsdialogen med både Forskningsrådet og helseforetakene.

Men her gjenstår det fremdeles å skape både en kulturendring og systemer som tilrettelegger for mer systematisk brukermedvirkning i forskning og innovasjon, slik at dette blir en etablert praksis, heller enn enkeltstående eksempler. Jeg ser at gode modeller for dette kan være en utfordring, men med riktig tilnærming vil brukerne kunne levere avgjørende viktige innspill.

I regjeringsplattformen er vi tydelige på at vi vil satse på innovasjon, forskning og utvikling. (det skulle bare mangle…)

Kunnskap er avgjørende for å styrke kompetanse og bygge for fremtiden. Dette gjelder ikke minst på feltene dere representerer. Derfor ønsker denne regjeringen en storstilt satsing på forskning og innovasjon, både gjennom offentlig og privat sektor. 

Når plattformen understreker at omsorg for eldre og pleietrengende må bygges ut for å gi alle som trenger et tilbud med kvalitet og aktivitet så er noen av tiltakene at vi vil øke satsingen på velferdsteknologi som et viktig tiltak for å fremme aktiv og trygg aldring. Forrige fredag ble det delt ut 28 millioner kroner fra helse- og omsorgsdepartementet til velferdsteknologi i kommunene. Mange spennende prosjekter har fått midler. Velferdsteknologi har endelig kommet inn i debatten i et mer konstruktivt spor, hvordan bruke teknologi for et bedre liv i det daglige? Og selvfølgelig kan vi bruke slik teknologi i sykehus også.

I regjeringsplattformen er vi tydelige på at vi ønsker å styrke den medisinske forskningen ytterligere, spesielt knyttet til alvorlige sykdommer og forebygging av livsstilssykdommer som i dag ikke har et godt nok behandlingstilbud. 

Kliniske studier og utprøvende behandling er et viktig virkemiddel for å sikre pasientene rask tilgang til nye, effektive og trygge legemidler og annen behandling. Legemiddelpolitikken skal bidra til økt pasientsikkerhet, behandling, innovasjon, samtidig som kostnadene holdes lave.

Jeg har nå sist vært kommunikasjonsdirektør i Sykehuset Østfold. I den rollen har jeg forsøkt å forklare hvorfor vi i sykehuset ikke har bedre IKT-løsninger. Alle regner med, de som ikke har vært i kontakt med oss, altså, at alle papirer dukker opp elektronisk av seg selv når det trengs, i forløpet. Akkurat som å bestille flyreiser på nett. Slik er det ikke! Det er selvfølgelig langt mer komplisert enn å bestille flybilletter, men allikevel da…

Derfor må IKT-systemene videreutvikles! Vi må sikre at alle sykehus kan kommunisere elektronisk. Regjeringen vil etablere en egen ordning for å finansiere investeringer i IKT. Dette vil også være viktig for å videreutvikle infrastrukturen for forskning.

Utfordringer og muligheter for næringsutvikling
Gjennom nye og bedre arbeidsrutiner, og måter å levere tjenester på, skal innovasjon bidra til bedre kvalitet og økt pasientsikkerhet. Vi er gode på mye i Norge, men vi kan absolutt bli bedre på nye arbeidsformer. Mangelen på strukturerte data som kan gi raske og presise oversikter er ikke tilfredsstillende. Og når helse- og omsorgstjenestene er storbruker av offentliges ressurser trenger vi slike data for å ha bedre kunnskap om hvordan sektoren kan organiseres på en best mulig måte, for å få mest ut av ressursene.

En videreføring, og på sikt kanskje også en styrking, av helse- og omsorgstjenesteforskning er viktig. Stortingsmeldingen om Morgendagens omsorg legger grunnlag for en fornyelse av omsorgsfeltet. Det er det bred politisk enighet om.

I regjeringsplattformen går det frem at vi vil styrke arbeidet med næringsrettet forskning og innovasjon. Vi vil trappe opp bevilgningene til Skattefunn og Brukerstyrte innovasjonsarena i Forskningsrådet, og samtidig styrke industrielle og offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU-ordningene) gjennom Innovasjon Norge. 

NHD og HOD har en tiårig satsning på innovasjon og næringsutvikling i helse- og omsorgssektoren fra 2007 til 2017 som understøtter denne aktiviteten. Satsingen er positivt evaluert og fornyet. Fra 2013 deltar også KS i samarbeidet, i tillegg til helseregionene og virkemiddelapparatet. Dette er veldig positivt.

Det er fortsatt behov for å styrke innovasjonsledelse og innovasjonskultur, raskere spredning og implementering av nye løsninger, risikoavlastning, og økt dialog mellom krevende kunder og leverandører. Vi må sørge for at trykket holdes oppe. Og det kan erfaringsvis være vanskelig i en travel hverdag i kommuner og på sykehus. Det er en av grunnene til at vi trenger tette kunnskapsallianser mellom universitets- og høgskolesektoren, helse- og omsorgstjenesten og næringslivet. HelseOmsorg21

HelseOmsorg21-strategien vil dekke forsknings- og innovasjonsarbeid i hele sektoren – fra forebygging, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, til rehabilitering. Strategien skal også dekke hele verdikjeden fra forskning og utdanning, til innovasjon og næringsutvikling, utvikling av nye patenter og produkter, innovasjon i offentlig sektor og nye måter å organisere deler av tjenesten på.

I dette arbeidet er prosessen i seg selv betydningsfull. Strategiprosessen vil bidra til å koble myndigheter, tjenestene, næringsliv, forskningsmiljøer og brukere enda tettere sammen. Vi ønsker at en slik helhetstenkning skal sette tydelige fotavtrykk.

HelseOmsorg21 skal bidra til viktig erfaringsutveksling på tvers av sektorer og skape synergier og resultater som en aktør alene ikke ville kunne oppnå. Gjennom dette samarbeidet vil vi stå sterkere i møte med de store samfunnsutfordringene vi står ovenfor.

Forventninger
Utarbeidelsen av en HelseOmsorg21-strategi er viktig. Helse- og omsorgsministeren har klare forventninger til strategien:

  • Mer effektiv bruk av ressursene i forskning og innovasjon
  • Nasjonalt samarbeid og innsats på tvers av nivå og sektorer
  • Kunnskapsproduksjon og kunnskapsanvendelse som bidrar til å nå viktige helse- og omsorgspolitiske mål
  • Etisk forsvarlig forskning og god ivaretakelse av pasienten og pårørende
  • Et kunnskapssystem som er hensiktmessig innrettet
  • At nasjonale og globale helseutfordringer ses i sammenheng
  • Økt internasjonalt forskningssamarbeid, blant annet gjennom EUs nye rammeprogram for forskning 

Dere, arbeidsgruppene, skal utarbeide rapporter innen de fem viktige tematiske områdene som er valgt. Disse vil danne grunnlaget for anbefalingene og prioriteringene i strategien som overleveres til departementet juni neste år. Det gir dere en stor påvirkningsmulighet. Dere representerer betydningsfulle aktører ved at dere er produsenter, finansielle støttespillere eller brukere av forskning og innovasjon. Alle må bidra aktivt inn i en helhetlig tenkning om forskning på helse- og omsorgs, innovasjon og teknologi.

Jeg vil følge prosessen med HelseOmsorg21 tett. Jeg håper at den kunnskapen som genereres i løpet av 21-prosessen tilflyter arbeidet med ny nasjonal helse- og sykehusplan, gjerne før juni 2014. Jeg håper at arbeidet gir konkrete og ikke minst løsninger som er gjennomførbare, jeg tror at det er mange i helse og omsorg som er utålmodige. Og sist, men ikke minst, det tror jeg at pasienter og brukere er også. Jeg gleder meg!

Takk for oppmerksomheten og lykke til med seminaret!