Henrik Wergeland 2008. Toleranse og medmenneskelighet

Henrik Wergeland har en spesiell plass i våre hjerter. Han har en spesiell plass i vår litteratur. Han har en spesiell plass i vår historie, i vår samfunnsutvikling. I 2008 er det 200 år siden han ble født. Det er et skikkelig jubileum!

Det vil Utenriksdepartementet være med på å feire. Men hvordan?  Wergeland er knapt kjent utenfor Skandinavia. Vi hører ham selv sukke over situasjonen i noen linjer fra diktet ”Følg kaldet!”, der han snakker om den stakkars dikters
”……….Vaande,
Som i lidet Folk er født,
Hen i Verdens Hjørne stødt,
Med et Sprog,
Som ei rækker fra sin Krog (kråg)
Længer end dets Læbers Aande.

Det kan altså ikke bli et verdensomspennende Wergeland-prosjekt a la Ibsen 2006, der 8000 arrangementer i 83 land feiret den norske dramatikeren.
Likevel. Wegeland betraktes som vår første dikter av verdensformat. Det er noe med Wergeland som har utenrikskulturell interesse og som vi vil være med å sette fokus på.

For hva skrev han om, hva opptok ham? Når man ser på dette er det ikke vanskelig å sette dikteren inn i en utenrikskulturell sammenheng.

Wergeland kjempet hele livet en utrettelig kamp for religiøs toleranse, frihet gjennom kunnskap og opplysning, likeverd mellom nasjoner, mellom høy og lav i samfunnet. Fremfor alt appellerte han til medmenneskelighet. 

Det å appelere til medmenneskelighet krever mot. Wergeland var en modig røst. Vi lever i en annen tid. Likevel er mange av de samme temaene han var opptatt av, fortsatt høyt på samfunnsagendaen.

Wergeland var et barn av Opplysningstidens Europa, og født i en gjæringstid for Norge.

Det er vanskelig å spekulere, men som det utålmodige, søkende og opprørske mennesket han var, ville han trolig vært lite fornøyd med dagens globale verden.

Han hadde nok stilt de kritiske spørsmålene.

Vi hadde nok sett ham på barrikadene for en bedre fordeling av verdens goder.
Jeg har akkurat kommet hjem fra klimatoppmøtet på Bali og er nok sikker på at han hadde godt i front for naturvern og klimaspørsmål.

Han var i sin tid opptatt av forståelse mellom religioner og kulturer. Det er like viktig i dag. For ham var religiøs ortodoksi en hindring for politisk utvikling. Vi ser også i dag hvordan den religiøse dimensjonen kan spille inn i mange konfliktområder.

En ting er i vært fall sikkert. Han ville fremdeles ha kjempet for ytringsfrihet og pressefrihet, som han kalte ”folkets Diadem”. Det er noe ytterst flott ved det begrepet –folkets diadem.

Som dere vil høre mer om senere har vi i vårt jubileumsbidrag ”Toleranse og medmenneskelighet”, inkludert barn, ungdom, poeter, forfattere, politikere, akademikere og representanter for religioner.

Det er ikke tilfeldig. Det er de samme personer som Wergeland i sin tid henvendte seg til, kranglet med, beskyttet og angrep.

Vi har også valgt Midtøsten som prosjektets geografiske fokus. Grunnen til det er at det er få, som på samme måte som Wergeland, har fokusert på de 3 religioner som møtes i Midtøsten. Mange av de temaene han var opptatt av har også relevans til Midtøsten i dag.

Vi skal gjennomføre 5 ulike prosjekter i løpet av neste år. 
 

1. Det første fokuserer på barna – og er en skoledialog

Det går ut på at tre skoler i Kristiansand korresponderer med tre skoler i Midtøsten. Ungene er 11-12 år og skal lære hverandre å kjenne gjennom å fortelle om  skoleliv, fritidssysler, høytid og hverdag.

Prosjektet er knyttet opp til den kulturelle skolesekken, så både fotografer og forfattere er engasjert i prosjektet, både her og i Midtøsten. Kristiansand kommune leder barneprosjektet.

2. Det andre fokuserer på ungdommen

Ungdommens møtested blir Eidsvoll, selvfølgelig! Landsrådet for Norges barne- og ungdomsforeninger planlegger et interaktivt arrangement med workshops og åpne diskusjoner. Tema er kunstens rolle som brobygger i et samfunn, med fokus på forholdet mellom Midt-Østen og Vesten.

3. Det tredje er en internasjonal konferanse.

Litteraturhuset er arrangør. Konferansen har fått tittelen ”Poet and Activist”. 

Den tar utgangspunkt i Wergelands brede samfunnsengasjement og viktige kampsaker, med vekt på tema som knytter an til den internasjonale diskusjonen omkring menneskerettigheter og kulturforskjeller.

Det er lagt opp til fire hovedbolker: ”Religion”, “Freedom of Thought and Expression”,“The Diaspora Experience” og “The Nation”.

4. Det fjerde er en poesi workshop

For å forsikre oss om at også dikteren kommer til orde, har vi tatt initiativ til et internasjonalt poesitreff i Oslo. Det vil involvere ca. 10 norske og et tilsvarende antall utenlandske diktere.

De vil samarbeider om å oversette og/eller gjendikte sentrale dikt som bygger opp under tematikken ”Tolerance and Compassion”. Prosjektet vil være nettbasert, men munne ut i en felles workshop i Norge i forkant av Litteraturhusets Wergeland-konferanse.

5. Det femte er en bok om Wergeland

Gyldendal forlag står for en bok om Wergeland - på engelsk.  Den skal være en guide for alle utlendinger involvert i prosjektet.  I boken presenteres den mangfoldige dikteren fra et litterært, politisk og religiøst ståsted.

Som dere skjønner. 5 ulike prosjekter og målgrupper, men med det til felles at de alle er med på å skape ulike arenaer for dialog og økt kunnskap og forståelse på tvers av etablerte politiske og kulturelle skillelinjer.

En av de flotte tingene med Wergeland var at han brukte kunst og litteratur aktivt for å utfordre stereotype forestillinger om ”oss” og ”de andre”.

Vi trenger å utfordre de stereotypene også i dag. Noen mener vilje til dialog er tegn på svakhet. Jeg mener tvert i mot, dialog er tegn på mot. Mot til å møte hverandre til tross for ulikheter og forskjellige standpunkter. Mot til å stå i mot den enkle veien som handler om å være seg selv nok. Mot til toleranse og medmenneskelighet. Det motet hadde Wergeland. Det motet håper vi prosjektene vil bidra til –gjennom et helt år.

Barneprosjektet starter i januar og vil pågå nesten i hele jubileumsåret. Boken kommer i begynnelsen av april og poesitreffet, ungdomstreffet og Litteraturkonferansen vil alle foregå i den første juni-uke - når syrinene blomstrer. 

I stykket ”Lyv ikke!” sier to figurer
Hjælp! Hjælp! Vi forgaae i bare Blomster.
Og det svares:
Saaledes hævner en Poet sig.

Med andre ord: Det blir en juni-uke i Wergelands ånd!

Vårt ønske er at det blir rike dager i mellomfolkelig forståelse for de som kommer på besøk og for oss i Norge.