Historisk auke i kulturminnebudsjettet

I ei tid der fortida er under press i byområda, og stròk med fråflytting kjempar mot forfall, bidreg både Riksantikvaren og kulturminnefondet med vern, tilskot og råd slik at også komande generasjonar kan få tilgang til den norske historia vår – frå fjord til fjell.

Dei seinaste fire åra har difor regjeringa og samarbeidspartia bidrege med 2,7 milliardar kroner til kulturminnevern. I 2013 vart 570 millionar kroner brukte til dette formålet, medan det i år vil bli brukt 753 millionar. Dette er ei auke på nesten 35 prosent, og er den største auken av kulturminnebudsjettet i nyare tid i Norge.

Norge blir rikare

Auken har i all hovudsak gått til private som eig freda bygningar og anlegg. Dei har fått hjelp til å setje i stand alt frå løer og låvar til parkar og parkettar. Riktig måling, materialar og reparasjonar gjer at bygningane varer lenger, samstundes som tradisjonsrikt handverk, gode materialar og metodar blir haldne i hevd. Norge blir litt rikare når vi gir eigarane og kulturminneforvaltninga verktøy og høve til å ta vare på våre historiske kjelder.

Vi har til dømes bidrege til å setje i stand landets eldste bebudde hus på Kravik i Nore og Uvdal. Arbeidet har gjeve mykje ny – og dels overraskande – kunnskap om middelaldersk byggjeskikk. Gjennom ordninga har eigaren fått hjelp til framleis å kunne bruke dette unike kulturminnet, slik det har vore i bruk frå 1296. Samstundes har fellesskapet fått ny kunnskap om gamle bygningsteknikkar.

Riksantikvaren har for lengst bevega seg inn i byane og lanserte i 2017 ein egen bystrategi. Det å ta vare på viktige historiske bymiljø er avgjerande for folks identitet og tilhøyrsle i ei tid der urbane stròk er prega av store endringar. Kulturminner i byane er ofte viktige for å forstå byane sitt opphav og utvikling.

Kongegården i Halden er oppført i 1820, og har vore ein helt sentral del av bybildet i Halden i snart 200 år. Dei siste årtia har bygningen fått alvorlege setningsskader som følgje av at treverk i fundamenta råtnar når grunnvasstanden går ned. Dette er eit problem i mange byer der byggjeaktiviteten er høg. For å berge bygningen har Riksantikvaren gjeve til saman 18 millionar kroner i tilskot i 2016 og 2017.

Brann

Brann er ei anna utfordring i tettbygde stròk. Etter den dramatiske brannen i Lærdal i 2014 har Riksantikvaren trappa opp bidraga til brannsikring av tette trehusmiljø gjennom ei tilskotsordning for kommunane. Øvrebyen i Kongsvinger er eitt døme der Riksantikvaren delfinansierer kommunens målmedvite arbeid med brannsikring av det verneverdige trehusmiljøet.

Sikringa inneber at det eldre tremiljøet i Øvrebyen er detektert, som tyder at ein har kome langt i arbeidet med å oppdage og hindre spreiing av brann. Dette kan både bidra til å redde liv og til å redde store materielle og historisk viktige verdiar for ettertida.

Brann er den største trusselen mot verna og freda bygningar og anlegg i tettbygde stròk, men det er også eit stort problem der det ikkje finst brannvesen. Grip stavkyrkje i det nedlagte fiskeværet på øya Gripsholmen nordvest for Kristiansund er omgjeven av tett bygningsmasse, manglande vatn og straum delar av året og værharde omgjevnader. Summen av desse faktoraten har gjort brannsikring av kyrkja svært vanskeleg.

Kulturminneforvaltninga er i stadig endring. Mykje av arbeidet som er lagt ned dei siste 4 åra har bidrege til å gjere forvaltninga betre rusta til å møte utfordringar knytte til klima, og til å ta vare på handverksteknikkar som er truga av gløymsle. Ikkje minst har private eigarar av freda bygningar fått betre rammevilkår. Det er likevel dei tusenvis av frivillige som dagleg og året rundt arbeider for å ta vare på vår felles kulturhistorie som står for dei største løfta i kulturminnevernet.