Hjelp, ikke straff mot narkotikabruk

Regjeringen foreslår at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til egen bruk ikke lenger skal straffes. I stedet for straff får personer som blir tatt med illegale rusmidler plikt til å møte for en kommunal rådgivende enhet. Der skal de få informasjon om risiko og helseskader ved bruk av narkotika og tilbud om hjelp. Narkotika skal fortsatt være forbudt.

- Rusreformen er et historisk skifte i norsk ruspolitikk. Det er ikke bare en reform som vil endre lover, men også holdninger til personer med rusproblemer. Personer som har rusproblemer har blitt stigmatisert og straffeforfulgt lenge nok. De har blitt truet, jaget og ydmyket. Det er på høy tid at vi bytter ut straff med hjelp, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

- Mange tiårs strafferegime har ikke fungert. Vi er stolt over å legge fram en rusreform som gir hjelp, ikke straff. Dette er en seier for fornuft, kunnskap og verdighet for folk som sliter. Dette blir Norges viktigste sosiale reform på mange tiår. Som Venstre-leder er jeg stolt over at vår kamp for en bedre ruspolitikk de siste tjue årene blir en realitet, sier partileder i Venstre og kunnskaps– og integreringsminister Guri Melby.

Mindre mengde narkotika straffes ikke

Regjeringens rusreform bygger i stor grad på Rusreformutvalgets forslag. Narkotika skal fortsatt være forbudt, men mindre mengder narkotika til egen bruk skal ikke lenger straffes. Dette gjelder for kjøp, bruk, besittelse og oppbevaring av en mindre mengde narkotika.

- Vi skal gi hjelp, behandling og oppfølging. Straff bidrar til stigmatisering og sosial utstøting. Mange tør heller ikke be om hjelp for problemene sine i frykt for å bli straffet. Nå senker vi terskelen for å få hjelp og gi hjelp, sier Høie.

All annen befatning med narkotika som innførsel, tilvirkning og salg skal fortsatt straffeforfølges på samme måte som i dag. Det samme gjelder oppbevaring over terskelverdier. Alt stoff blir beslaglagt, uavhengig av mengde.

Politiet skal fortsatt avdekke narkotikabruk og besittelse, og politiet får adgang til visitering av personer.

Straff rammer sosialt skjevt

Straff rammer sosialt skjevt. Det rammer ungdommer som allerede har det vanskelig i langt større grad enn andre. Barn av foreldre med lav utdannelse har sju ganger høyere risiko for å bli straffet for cannabisbruk enn barn av foreldre med høy utdannelse, selv om dobbelt så mange barn av foreldre med høy utdannelse bruker cannabis.

- Straff virker ikke forebyggende, og i ruspolitikken rammer den ofte skjevt og hardt. Det er på tide å bytte ut gammeldagse metoder som ikke fungerer med moderne løsninger. Det er nærmest null sammenheng mellom straffetiltakene i et land og nivået på bruk av ulovlige rusmidler. Nå er det på tide for også Norge å tenke nytt, sier Melby.

For å forebygge rusproblemer er det viktig med tidlig innsats. Regjeringen har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 1,3 milliarder kroner siden 2014, og sørget for flere psykologer i kommunene. For å kunne gi rask hjelp, er tilbudet om rask psykisk helsehjelp utvidet. Gjennom opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse skal tilbudet til unge med rusproblemer styrkes og videreutvikles.

Forebyggingsarbeid må være kunnskapsbasert. Regjeringen har derfor tatt initiativ til at FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) gjennomgår Norges rusmiddelforebyggende tiltak for å vurdere om de er i tråd med internasjonale standarder på området. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan dette arbeidet skal følges opp.

Møteplikt hos kommunal rådgivende enhet
Personer som blir tatt med straffefri mengde narkotika, vil bli fratatt stoffet og få pålegg fra politiet om å møte i en kommunal rådgivende enhet. Oppmøte er obligatorisk. Mindreårige skal som hovedregel innkalles sammen med foreldrene. Kommunene får en plikt til å etablere en Rådgivende enhet for narkotikasaker.

Hos den rådgivende enheten vil de få informasjon om risiko og skadevirkninger ved bruk av narkotika og helsefaglige råd og veiledning. Dersom personen samtykker, skal behovet for hjelp kartlegges. Oppfølging skal finne sted i det ordinære tjenesteapparatet. Det er et prinsipp i helsetjenesten at helsehjelp i utgangspunktet bare gis etter samtykke.

- Rusreformen er en anerkjennelse av at rusproblem i all hovedsak er et helseproblem, og ikke en kriminell handling. Derfor bør det være helsetjenesten som følger opp personer med rusproblemer, sier Høie.

De siste årene er tjenestene til rusavhengige i kommunene bygget opp gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet. Bevilgningen til kommunene på rusfeltet- og psykisk helsefeltet er økt betraktelig, og det økonomiske målet for Opptrappingsplanen for rusfeltet på 2,4 milliarder kroner de siste fem årene er overoppfylt.

Antall årsverk i kommunale rus- og psykiske helsetjenester har økt med 2600 siden 2016. Dette er fagfolk som ikke bare skal jobbe med behandling, men også hjelpe med bolig, skole, jobb og aktiviteter. Kapasiteten og kompetansen i tverrfaglig spesialisert rusbehandling er også bygget opp og ventetidene er nær halvert siden 2013.

Gebyr for ikke å møte opp

Regjeringen mener at det bør ha en konsekvens å ikke følge politiets pålegg om møteplikt. Det foreslås derfor å innføre et gebyr dersom en ikke møter opp hos den rådgivende enheten. Dette vil kunne føre til at flere møter, slik at helsetjenesten kommer i posisjon til å hjelpe flere.

Gebyr skal likevel ikke gis dersom det vil være urimelig tyngende på grunn av personens økonomi og livssituasjon. Det forslås at gebyret settes til to ganger rettsgebyret. Det vil i dag si 2398 kroner. 

Terskelverdier for de vanligste stoffene

Det innføres terskelverdier for de vanligste stoffene, som angir hvor stor mengde stoff en person kan kjøpe og ha på seg uten å bli straffet. Disse terskelverdiene er betydelig lavere enn det flertallet i Rusreformutvalget foreslo. Politiet og en rekke andre høringsinstanser mente at mengden stoff som utvalget foreslo var for høy.

- Politiet var blant annet bekymret for at selgere av narkotika skulle tilpasse seg denne mengde, slik at det blir vanskeligere for politiet å avdekke salg og alvorlig narkotikakriminalitet. Mange var også bekymret for at det vil gjøre narkotika mer tilgjengelig, særlig for ungdom. Dette har vi lyttet til, og terskelverdiene er derfor betydelig lavere enn utvalgets forslag, sier Høie.

Personer med omfattende rusmiddelbruk har langt høyere toleranse for stoff enn andre. For at lave terskelverdier ikke skal føre til at disse brukerne straffes med bøter og fengsel, innføres det en øvre terskelverdi i tillegg. Det vil være straffbart å ha på seg narkotika mellom den laveste og høyeste terskelverdien, men her skal politiet som hovedregel gi påtaleunnlatelse med vilkår dersom stoffet er til egen bruk, og ikke til salg. Vilkår kan være å møte for den kommunale enheten.

- På denne måten unngår vi å ramme dem som trenger denne reformen aller mest. Det er meningsløst å gi bøter til mennesker som verken har inntekt eller bolig. Det fører til at de blir sittende med gjeld som de aldri vil ha mulighet til å betale på lovlig vis. Det hindrer dem i å starte på nytt, og det gjør livet vanskeligere for dem og for deres pårørende, sier Høie.

En person kan ha på seg tre ulike stoffer samtidig, uten å bli straffet. Mange som er avhengig av narkotika har et blandingsbruk. For at disse ikke skal straffes, er det behov for å kunne ha flere typer stoffer på seg samtidig.

Hvor stor mengde av de ulike stoffene en person kan ha på seg uten å bli straffet, fastsettes i forskrift og vil kunne endres ved behov. Det samme gjelder for antall stoffer.

Dette er de foreslåtte terskelverdiene for de mest vanlige stoffene

Stoff

Straffri terskelverdi

Terskelverdi der hovedregel er påtaleunnlatelse

Heroin

2 gram

5 gram

Kokain

2 gram

5 gram

Amfetamin

2 gram

5 gram

GHB, GBL og 1,4-butandiol

0,5 desiliter

1 desiliter

LSD

1 lapp/«syreblotter»

3 lapper/«syreblottere»

LSD rent virkestoff

1 mg

2 mg

MDMA (pulver/krystaller)

0,5 gram

1 gram

Cannabis

10 gram

15 gram

Sopp inneholdende psilocin/psilocybin

20 gram

50 gram

Khat

500 gram

2 kg

Legemidler

15 rusdoser

25 rusdoser

Reformen er i tråd med anbefalinger fra FN

Retningen som regjeringen nå foreslår for Norges narkotikapolitikk er i tråd med anbefalinger fra alle FN-organer, som FNs kontor for narkotika og kriminalitet, Det internasjonale narkotikakontrollbyrået, Verdens helse­organisasjon og FNs høykommissær for menneskerettigheter.