Høring om Serbia i Europaparlamentet

16. september arrangerte konsulentselskapet Brusselkontoret i samarbeid med Serbian EU integration office en høring i Europaparlamentet under tittelen “Serbia 10 years later – moving on towards the EU”. Ambassadesekretær Stian Christensen rapporterer.

Høringen er del av et større kompetansebyggingsprosjekt for SEIO, drevet av Brusselkontoret med midler fra Det norske utenriksdepartementet.

 

Høringen, under vertskap av Republikken Serbia, hadde samlet Serbias visestatsminister med ansvar for europeisk integrasjon Bozidar Djelic; utvidelseskommissær Štefan Füle; europaparlamentarikeren (MEP) Eduard Kukan, leder av Europaparlamentets delegasjon med ansvar for relasjoner til Serbia; samt MEP Zelko Kacin som er medlem av samme delegasjon og samtidig saksordfører for Serbias EU-prosess i Europaparlamentet.

 

Innholdsmessig brakte høringen begrenset nytt på bordet, men noen poenger bør fremheves.

 

·        Oppmøte på ca. 150 personer, i et tettpakket rom, indikerte en veldig stor interesse for temaet. Et tosifret antall europaparlamentarikere hadde blant annet møtt opp, og var aktive under diskusjonen. Kukan med flere kommenterte også den gode timingen av høringen, som trolig også bidro til fremmøte.

 

·         Djelic leverte et meget overbevisende innlegg med naturlig fokus på den lange veien Serbia har gått de seneste årene. Hans budskap var preget av realisme og en porsjon ydmykhet som trolig går hjem i Brussel, der han innrømmet at mye ennå gjensto for Serbia frem mot medlemskap(”we will work towards the EU for many more years”). I forhold til Kosovo understreket han også at en løsning her ville måtte forene interessene til begge parter.

 

·         Füle gikk ikke lenger enn å si at man håpet utenriksrådet i oktober ville be Kommisjonen om en vurdering ("avis") av Serbias EU-søknad. Han sa også, med tydelig referanse til Kosovo-spørsmålet, at man forventet av Serbia foretok en mer pragmatisk og relativ vurdering av hva som var Serbias nasjonale interesser, med samme respekt også for andres interesser. Han sa også eksplisitt at Serbia kun gjennom dialog kunne sikre sitt europeiske perspektiv.

 

·         Kacin brukte mye av sin tid på å understreke de utfordringer som ennå gjenstår, både i forhold til Den internasjonale domstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY), innenrikspolitiske reformer og særlig Kosovo.

 

 

·         Av andre spørsmål som ble tatt opp fra flere hold var minoritetsrettigheter, herunder blant annet bosnjaker og romfolket. Djelic anerkjente til en viss grad utfordringene her, men fremhevet samtidig Vojvodina som et premieeksempel på etnisk integrasjon og harmoni.

 

·         Utover Füles innlegg ble Kosovo berørt i veldig liten grad, og også samarbeid med ICTY var lite diskutert. Djelic understreket til sistnevnte at man nå var ”fully committed” til å arrestere de to siste siktede, og han sa seg trygg på at man ville klare dette.

 

·         Rammen for høringen fremstod som meget pro-serbisk, trolig mye i lys av den enighet Serbia og EU kom frem til om felles resolusjonstekst i New York.  Flere MEPs ga den serbiske regjering stor ros for måten man hadde håndtert denne saken på.

 

·         Norge fikk et stort antall takksigelser for sin støtte, både fra Djelic, Kukan, Kacin og leder for SEIO, Milica Delevic. Djelic sa også avslutningsvis(med et smil om munnen) at man var meget takknemlige for Norges støtte til Serbia, og at man så frem til å hjelpe Norge inn i EU når man selv var vel på plass. 

 

Den noe heldige timingen av høringen bidro trolig til den meget gode tonen under hele seansen, men er også i noen grad en indikasjon på at holdningen til Serbia har snudd i Brussel siden resolusjonen sist uke. Dette vil kunne bedre Serbias muligheter for en forsert medlemskapsprosess, men man må samtidig regne med at den vil kunne ta lang tid, med mange skjær i sjøen fremover.