Flere på arbeidsavklaringspenger skal tilbake i jobb

1. januar 2018 endres loven om arbeidsavklaringspenger. Ordningen skal bli mer arbeidsrettet, og de som deltar på ordningen skal få raskere og bedre bistand gjennom tettere oppfølging og kortere tid på ordningen. Nå sendes forslag til nye forskrifter på høring.

Lovendringene om arbeidsavklaringspenger trer i kraft 1. januar 2018, og det tas sikte på at også forskriftendringene skal tre i kraft samtidig.

Lovendringen som Stortinget allerede har vedtatt vil sammen med forskriftendringene som nå sendes på høring samlet sett innebærer en smalere inngang til ordningen, det vil si at noen færre enn i dag vil få arbeidsavklaringspenger. Samtidig legges det til rette for et strammere stønadsløp og økte arbeidsinsentiver for mottakerne.

Dette er hovedtrekkene i forslaget:

  • Å gjennomføre et arbeidsrettet tiltak er sentralt for retten til arbeidsavklaringspenger. Det foreslås at et arbeidsrettet tiltak kan være et arbeidsmarkedstiltak, etablering av egen virksomhet og aktiviteter i regi av offentlige og private aktører. Tiltakene skal være egnet til å styrke muligheten for å komme tilbake i arbeid.
  • Fra 1. januar 2018 kan Arbeids- og velferdsetaten gi én dags stans i arbeidsavklaringspengene, dersom en person som mottar arbeidsavklaringspenger unnlater å gjennomføre planlagte aktiviteter. For å kunne måle virkningen av den nye bestemmelsen foreslås det at den innføres gradvis, fra 1. januar 2018 i noen fylker og fra 1. januar 2019 i de resterende fylkene. (Ved mer alvorlige brudd på aktivitetsplikten kan Arbeids- og velferdsetaten allerede i dag stanse utbetalingen av arbeidsavklaringspenger for et lengre tidsrom, og det foreslås ingen endring i denne regelen.)

Lovendringene framgår av Prop. 74 L (2016-2017) Endringer i folketrygdloven mv. (arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak mv.)., Innst. 390 L (2016-2017) og lovvedtak 114 (2016-2017).

Høringsfristen for de foreslåtte forskriftendringene er 31. oktober.