Hovedlinjer i utenrikspolitikken

Innlegg i Aftenposten, 16. august 2016

Leder av forsvars- og utenrikskomiteen utfordrer i gårsdagens Aftenposten på hva hun mener bør være Norges utenrikspolitikk. Dessverre spriker Huitfeldts forslag i alle retninger.

Spørsmålet blir derfor hva som er Arbeiderpartiets linje i møte med dagens utfordringer. La meg i korthet gi regjeringens syn på hvordan Norge bør møte den utenrikspolitiske turbulensen som omgir oss nå.

  1. Vi må prioritere. Vi kan ikke gjøre alt for alle. Her er det våre nasjonale interesser som må gå først. Vi skal tørre å ta vanskelige veivalg, vi skal vurdere kritisk alle etablerte strategier og virkemidler. Ingenting bør fredes.
  2. Vi må sette sikkerhet først. Vi skal vise fasthet, være forutsigbar og gjenkjennelig i vår utenriks- og sikkerhetspolitikk. Vi øker bevilgningene til Forsvaret, prioriterer Nato-samarbeidet og intensiverer arbeidet for å få Nato til å forstå Norges interesser, ikke minst i nordområdene. Vi investerer også tungt i forholdet til nære venner og allierte, i Norden, Europa og USA.
  3. Vi må hegne om folkeretten. Norge er avhengige av en verden hvor det ikke er den sterkes rett som råder. Derfor står vi opp mot Russlands handlinger i Ukraina. Samtidig er Russland vår nabo i nord. Vi samarbeider bredt, og jeg tør våge den påstand at ingen land gjør mer for å sikre fortsatt full integrering av Russland i Arktisk Råd og andre samarbeidsorganer i nord.
  4. Vi må investere i et multilateralt rammeverk som sikrer våre interesser. Disse rammen blir utfordret av proteksjonisme og null-sum-spill. I oktober inviterer jeg ledende handelspolitikere fra hele verden til Oslo for å drøfte WTOs fremtid.
  5. Vi må se utenrikspolitikk og innenrikspolitikk i sammenheng. Kampen mot terror og ekstremisme starter ute, men må også gjøres hjemme. Migrasjon er et annet tema hvor vi klart ser sammenhengene mellom de krisene som oppstår utenriks og de migrasjonsstrømmene vi merker følgene av i Norge.
  6. Vi må forebygge nye kriser, ikke bare håndtere de krisene som dominerer agendaen i dag. Vi har satset på en helhetlig strategi for sårbare stater og freds- og forsoningstiltak. På denne måten kan vi forebygge og hindre nye kriser. Vi må samtidig være realistiske for hva vi kan oppnå og hvor Norge kan spille en rolle.
  7. Vi må støtte vårt næringsliv og vår verdiskapning i et internasjonalt marked som er blitt tøffere. Norske økonomiske interesser er derfor i sentrum for utenrikspolitikken. Jeg har gitt en klar marsjordre til alle utestasjonene om å bistå næringslivet i alt fra døråpning til gode råd om sikkerhet og hvordan forebygge og unngå korrupsjon.
  8. Vi må være realistiske og få mest ut av våre ressurser. Norsk utviklingspolitikk har ofte vært historien om alt godt til alle. Regjeringen har derfor satset på reform og konsentrasjon i utviklingspolitikken. Utdanning, helse, næringsutvikling og sårbare stater er regjeringens hovedsatsinger. Vi har redusert antall stater som mottar bistand fra 116 til 88 og antall bistandsavtaler fra over 6000 til ca. 4500. Mer gjenstår, og vi vil fortsette.

Dramatikk og økt trusselbilde stiller krav til fasthet, prioritering og klare linjer i utenrikspolitikken. Knapt noe er viktigere. Å be om litt mer til alt og alle er ikke veien å gå når man lager en utenrikspolitikk for en utfordrende tid.