Høyt ambisjonsnivå for elektrisk og elektronisk avfall

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

I Europaparlamentets miljøkomité denne uken ble håndtering av elektrisk og elektronisk avfall diskutert. Det er flertall for å høyne ambisjonsnivået for separat innsamling til 65 prosent. Dette er likevel en betydelig lavere andel enn det som samles inn i Norge. Miljøråd Knut F. Kroepelien rapporterer.

Europaparlamentets miljøkomité (ENVI) diskuterte elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) og biocider i sitt møte 23. februar. Det var enighet om et høyt ambisjonsnivå. Følgende er hovedpunktene fra møtet:

- Sannsynligvis flertall i Europaparlamentet for 65 prosent innsamlingsmål for EE-avfall, bredt virkeområde (alle EE-produkter) og forenkling av administrative rutiner.

- Kristendemokratenes (EPP) saksordfører Florenz har bred støtte fra sosialdemokratene (S&D) og de liberale (ALDE).

- Mer uklart om delmål for enkelte produktgrupper og trinnvise mål i 2013-2015 vil få flertall.

- Kommisjonen positiv til mange av endringsforslagene, men skeptisk til blant annet bredt virkeområde.

- Europaparlamentets posisjoner kan medføre betydelig avstand mellom Rådet og Europaparlamentet på blant annet innsamlingsmål og endring av administrative rutiner.

- Europaparlamentets vurderinger er i stor grad i tråd med norsk politikk.

- Europaparlamentet ønsker omfattende endringer for biocidprodukter.


1. EE- avfall

Bakgrunn
Revisjonen av EUs regelverk om EE-avfall er basert på Kommisjonens forslag COM(2008)0810 av 03.12.2008. Hovedformålet med revisjonen er å øke innsamlingskravene og å effektivisere gjennomføringen av direktivet. Samtidig pågår det en revisjon av det tilhørende direktivet om farlige stoffer i slike produkter (RoHS).

Medlemslandene diskuterer for tiden saken i første lesning i Rådet. Det var opprinnelig mål om å få konklusjoner i miljøministermøtet i mars, men nå opererer det spanske formannskapet med en forventet felles holdning først på møtet i juni. Blant medlemslandene er det stor uenighet om ambisjonsnivået for innsamling og gjenvinning av EE-avfall. Noen (nordeuropeiske land) ønsker åpent virkeområde og krav til opp mot 85 prosent innsamling innen 2015, mens andre land ønsker begrenset virkeområde og innsamling ned mot 50 prosent, og først innen 2020.

Europaparlamentets debatt den 23. februar 2010, av saken i miljøkomiteen skal lede frem mot diskusjon av endringsforslag i mars/april, planlagt avstemning i mai og deretter i plenum i juni. Rapportør er tyske Karl-Heinz Florenz fra EPP. Hans utkast til rapport finnes her

Hovedpunktene i diskusjonen er gjengitt nedenfor.

Det må forventes at saken går til andre lesning høsten 2011 siden medlemslandene og Rådet er såpass langt fra hverandre.

De fleste av forslagene fra Kommisjonen er akseptable for Norge siden vi har et høyt innsamlingsnivå (om lag 80 prosent), men punktet som gjelder kontroll med produsenter på europeisk nivå kan være problematisk, se nedenfor. Norge har gitt skriftlige innspill i saken, datert 09.09.2009.

Sentrale diskusjonstema

- Virkeområde (produktomfang): Florenz har i motsetning til Kommisjonen og et antatt flertall av medlemslandene foreslått et bredt, åpent virkeområde. Det fikk støtte av S&D og ALDE og synes derfor å få flertall. Kommisjonen viste til at konsekvensene av et slikt bredt virkeområde ikke er tilstrekkelig utredet og motsetter seg dette. Det er uklart hvordan Rådet vil konkludere, men antakelig er det ikke flertall slik at spørsmålet antakelig vil måtte ble gjenstand for forhandlinger i en andre lesning.

- Innsamlingsmål: Florenz foreslår et mål i 2013-1015 på 45 prosent og så 65 prosent i 2016. Dette fikk bred støtte, også fra Kommisjonen. I tillegg oppsto det en diskusjon om behovet for separate innsamlingsmål for enkelte produktgrupper fordi en rekke mindre produkter lett kastes i vanlig avfall og inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Det må forventes en videre debatt om dette.

- Kontroll og oppfølgingskrav: Florenz støtter Kommisjonens ansatser for å forenkle registreringssystemer og rapportering. Han ønsker et mindre nasjonalisert system for markedsoperatørene. Dette fikk bred støtte av ALDE og fra høyresidene ellers og må antas å få flertall. Det er noe uklart hvordan S&D stiller seg til dette. Rådet synes å ha flertall for å beholde mer av dagens system som legger til rette for at nasjonale myndigheter kan kreve nasjonal registrering og kontroll. Det er behov for å analysere dette nærmere fra norsk side.

I debatten oppsto det også diskusjon om blant annet følgende uten at det var mulig å konkludere i forhold til flertall:

- Fjerne kravet om å oppgi avfallshåndteringskostnadene separat på fakturaer

- Justering av omfanget av produsentansvaret

- Informasjonskrav

- Bevisbyrde for eksportører av EE-avfall for å sikre at ikke i strid med avfallstransportregelverket

Vurdering og oppfølging
Diskusjonen i miljøkomiteen vil videreføres i mars. Det synes som om Florenz har god oppslutning om kjernen i sin rapport. Dette betyr at det kan oppstå betydelig avstand mellom Rådet og Europaparlamentet/Kommisjonen på ambisjonsnivået (innsamlingsmål), noe som jo ikke er uvanlig. Virkeområdet blir en annen vanskelig sak. I tillegg vil omlegging av administrative systemer være gjenstand for forhandlinger. EP synes å støtte Kommisjonens ”europeiske” holdning her, noe som jo også er vanlig.

Norge bør undersøke om Europaparlamentets forslag på administrativ forenkling er håndterlig for nasjonale myndigheter (KLIF).


2. Biocider

Christa Klass (EPP) la frem omfattende endringer til Kommisjonens foreslåtte revisjon av regelverket for biocidprodukter. Hun foreslår blant annet dette:

- Det foreslåtte systemet for felleskapsgodkjenning som Kommisjonen har foreslått for produkter med lav risiko og med nye aktivstoffer, gjøres gjeldende for alle biocidprodukter.

- Utvidelse av eksklusjonskriterier til å omfatte miljøgifter (PBT).

- Spesifikk inkludering av nanomaterialer, inkludert en definisjon.

- Strengere krav til merking av produktene, inkludert importerte produkter.

Kommisjonen uttrykte i debatten bekymring over forslaget om at alle produkter skal godkjennes på felleskapsnivå. Forslaget om å inkludere miljøgiftskriterier blant eksklusjonskriteriene har også støtte i Rådet og er trolig mindre kontroversielt. Frist for å legge frem endringsforslag til rapporten er 2. mars, og det forventes avstemming i april. Klass’ utkast til rapport kan leses her.