Svar på spørsmål om kjernefysisk nedrustning

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Skriftlig spørsmål nr. 907 (2014-2015).

Utenriksminister Børge Brendes svar på et spørsmål fra representanten Kjell Ingolf Ropstad (KrF) om kjernefysisk nedrustning og hvordan regjeringen vil bidra til å styrke nedrustningsarbeidet.

Skriftlig spørsmål nr. 907 (2014-2015).
Datert 24.04.2015

 

Fra representanten Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til utenriksministeren:

«Gjennom det humanitære initiativet for atomnedrustninq har Norge og andre land bidratt til nytt momentum i arbeidet for en verden uten atomvåpen. Kjernefysisk nedrustning må være en diplomatisk topp-prioritet for Norge. Hvordan vil regjeringen bidra til å styrke dette viktige nedrustningsarbeidet og kan utenriksministeren bekrefte at kjernefysisk nedrustning skal være en diplomatisk hovedoppgave for Norge og utdype hvordan det følges opp under tilsynskonferansen for ikkespredningsavtalen, som avholdes de kommende uker?»

Utenriksministerens svar:

Nedrustning og ikke-spredning er en viktig satsing for regjeringen. Det er klart nedfelt i regjeringserklæringen, og noe jeg ved flere anledninger har uttrykt i Stortinget. Regjeringen inntar en aktiv holdning knyttet til alle tre pilarer i ikke-spredningsavtalen NPT: nedrustning, ikke-spredning og fredelig bruk av kjernekraft og kjernekraftteknologi. Regjeringen vil fortsatt legge stor vekt på disse spørsmålene. Under den pågående tilsynskonferansen for NPT i New York er Norge en aktiv deltaker langs en rekke spor for å sikre et best mulig sluttresultat.

Jeg er enig med representanten Ropstad i at det humanitære initiativet har bidratt til ny giv i arbeidet for en verden uten kjernevåpen. Det har særlig vært tydelig i generaldebatten under tilsynskonferansen, hvor referansene til det humanitære initiativet har vært mange. Humanitære konsekvenser av kjernevåpen sto sentralt også i det norske innlegget 29. april. Vi la vekt på at kunnskapen fra Oslo-konferansen og de påfølgende konferansene i Mexico og Østerrike har bidratt til å skape en bedre forståelse for de enorme konsekvensene av en kjernefysisk detonasjon. Resultatene fra de tre konferansene presenteres under et eget sidearrangement sammen med Mexico og Østerrike, og vi har uttrykt forventning om at denne faktabaserte kunnskapen reflekteres i sluttdokumentet fra konferansen.

Norge har lagt frem et nasjonalt arbeidspapir som gjengir formannens, daværende utenriksminister Espen Barth Eides, oppsummering av Oslo-konferansen. Norge er også tilsluttet fellesinnlegget om det humanitære initiativet, som ble fremført av Østerrikes utenriksminister Sebastian Kurz 28.04, og hvor tilsammen 160 land var tilsluttet.

Det gjenstår å få alle atommaktene med på videre nedrustning. Særlig viktig er det at USA og Russland, de to største atommaktene, fortsetter sin gjensidig forpliktende balanserte nedrustning. Det er bra at utenriksminister Kerry i sin tale under generaldebatten gjentok USAs vilje til videre nedrustning utover avtalen Ny START. Vi oppfordrer Russland til å svare positivt på dette.

Norge er tilsluttet et nordisk arbeidspapir, som er et nytt konkret innspill til NPTs tilsynskonferanse. Et praktisk skritt som omtales i arbeidspapiret er å komme i gang med forhandlinger for å forby produksjon av spaltbart materiale. I tillegg anbefaler de nordiske landene fire satsingsområder:

  1. Videreføre det humanitære perspektivet
  2. Støtte opp om prinsippet om effektiv og verifiserbar nedrustning. Dette er en tilnærming som kan bidra med metoder som fremmer faktisk nedrustning
  3. Oppfordre kjernevåpenstatene til å iverksette prosedyrer som forlenger klargjøringstiden for bruk av kjernevåpen
  4. Oppfordre til fortsatt innsats for å redusere kjernevåpnenes betydning i de strategiske doktrinene

Hensikten med dette nordiske innspillet er blant annet å bidra til å skape grunnlag for videre nedrustning.

Norge og Storbritannia har over flere år utviklet et unikt samarbeid om metoder for å verifisere destruksjon av atomstridshoder. Formålet er å gjøre alle parter trygge på at nedrustningen faktisk skjer. Arbeidet har vært banebrytende fordi en kjernevåpenstat og en ikke-kjernevåpenstat for første gang i fellesskap har bygget opp gjensidig tillit og utviklet teknisk og faglig kompetanse på dette området. Temaet får stadig større oppmerksomhet, og Norge og Storbritannia videreutvikler nå samarbeidet. Temaet står sentralt under tilsynskonferansen i New York. Vi vil sammen med Storbritannia fremme et arbeidspapir om prosjektet, samt søke omtale i sluttdokumentet.

USA har tatt initiativ til et internasjonalt partnerskap for verifikasjon av kjernefysisk nedrustning. Partnerskapet ble lansert i Washington 19.-20 mars. Norge inngår i en uformell kjernegruppe som har utviklet partnerskapet, og erfaringen fra det norsk-britiske prosjektet ble presentert under lanseringen i Washington. Partnerskapet er et viktig innspill til tilsynskonferansen, men vil også være betydningsfullt for å involvere en bredere krets av land i arbeidet med verifikasjon av kjernefysisk nedrustning. Som omtalt i vårt hovedinnlegg i New York vil Norge være vertskap for neste plenumsmøte i partnerskapet til høsten.

La meg avslutningsvis igjen bekrefte at regjeringen prioriterer arbeidet med kjernefysisk nedrustning høyt. Det er det lang tradisjon for i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Arbeidet er i disse dager tett knyttet til NPTs tilsynskonferanse. Når utfallet er klart, vil Utenriksdepartementet vurdere hvordan vi best kan ta arbeidet videre med sikte på å nå målet om en verden uten kjernevåpen.