Kjønnsperspektivet i humanitær innsats

Oslo, 8. mars 2017

Utenriksminister Børge Brendes innledning på et seminar om integrering av kjønnsperspektivet i Norges humanitære arbeid.

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen. Velkommen. Gratulerer med dagen! Det er inspirerende at så mange har funnet veien hit på en viktig og travel dag.

Norge er - og skal være - i front internasjonalt for å styrke kvinners rettigheter og fremme likestilling.

Det gjelder i bredden av utenriks- og utviklingspolitikken.

  • Ikke minst når vi responderer i humanitære kriser.
  • Ikke minst når vi støtter samfunn som skal gjenreises etter kriser.

Kjønnsperspektivet – ivaretakelse av kvinners rettigheter og likestilling - skal være en integrert del av norsk humanitær bistand.

  • Vi krever det av oss selv.
  • Vi krever det av aktørene som mottar norsk humanitær støtte.

Vi skal være oss bevisst kjønnsperspektivet i alle prosjekter der vi er involvert - fra planlegging til sluttrapportering.

Dersom det er nødvendig å ta særskilte grep for å sikre jenter og kvinners rettigheter og stilling – skal de grepene tas.

Vi skal fremme saken hele veien fra de multilaterale møtene til nasjonalt og til lokalt nivå.

For drøyt to år siden lanserte regjeringen Handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet. Det var da 15 år siden FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325.

Vi er nå halvveis i planperioden. Økt satsing på kvinner i det humanitære arbeidet er noe av det viktigste vi har fått til.

***

Som vi alle ser, og mange har erfart: Motkreftene er mange.

Kvinners sikkerhet og rettigheter forblir truet i væpnede konflikter. Seksualisert vold brukes fortsatt som bevisst virkemiddel - i Irak og i Syria, i det nordøstlige Nigeria og i Den demokratiske republikken Kongo.

Kvinner drives på flukt.

Fra norsk side skal vi ha en klar og tydelig stemme. Vi skal ha et vedvarende engasjement for at jenter og kvinner respekteres på lik linje med gutter og menn.

Internasjonalt samarbeid kjennetegnes på mange områder av kompromisser. Men på dette feltet er det ikke rom for kompromiss. Vi skal stå på vårt. Og arbeide aktivt for å trekke så mange som mulig med.

***

Behovene i felt er enorme. Reproduktive helsetjenester blir ofte betydelig svekket under humanitære kriser. Risikoen for uønskede svangerskap er også langt større. Altfor mange kvinner som kunne vært reddet dør i fødsler under kriser og konflikt.

Det anslås at om lag 60 prosent av alle mødre-dødsfall kunne vært forebygget.

Globalt har minst 35 prosent av alle kvinner vært utsatt for kjønnsbasert vold.

Det er sjokkerende og selvfølgelig fullstendig uakseptable tall. Risikoen øker dramatisk i krise og konflikt.

Det må også gjøres mer for å forhindre barneekteskap. Vi skriver 2017 - likevel er det slik at omkring 40.000 jenter giftes bort hver dag. Det er like mange mennesker som det bor i Tønsberg by. Og vi vet at barneekteskapene blir flere i områder som rammes av humanitære kriser.

Vi må heller ikke glemme at seksualisert vold er sosialt stigmatiserende. Her har vi en stor jobb foran oss – for å bygge ned stigma og i samarbeid med lokale sivilsamfunnspartnere få til en re-integrering i lokalsamfunnet. Både kvinner og menn må nås.

Norge vil øke den humanitære støtten for å

  • beskytte kvinners helse,
  • forebygge, bekjempe og bearbeide seksuelle overgrep og kjønnsbasert vold
  • og, ikke minst
  • styrke kvinners rolle i krise og konfliktsituasjoner.

I 2017 blir det en solid økning i norsk støtte til reproduktiv helse og tiltak mot kjønnsbasert vold.

I år vil vi også for første gang gi øremerket støtte til UNFPAs nødhjelpsfond: 15 millioner kroner. FNs befolkningsfond gav i fjor reproduktive helsetjenester til nærmere to millioner syriske kvinner. Dette sikret 98.000 trygge fødsler. 450.000 voldsutsatte syriske jenter og kvinner fikk hjelp i 111 krisesentre.

***

Det nærmer seg ett år siden Verdens humanitære toppmøte. Der forpliktet Norge seg til «Grand Bargain-erklæringen» for effektivisering og bedre koordinering av humanitær bistand.

Norske organisasjoner – mange tilstede her i dag - har sentrale roller i vår felles innsats på området. Styrket samarbeid med lokale partnere er en viktig del av oppdraget.

Jeg tar det for gitt at våre samarbeidsorganisasjoner følger opp kvinners rettigheter og likestilling i sitt samarbeid med sine lokale partnere.

Vi må også bli bedre til å stille oss selv til ansvar overfor dem vi skal hjelpe. Det gjelder i særdeleshet overfor kvinner. Kvinners behov må tas hensyn til, og kvinner må bli lyttet til - som ressurspersoner, ikke utelukkende som ofre. Dessverre er det slik at kvinner ofte må ta storparten av ansvaret for familie og samfunn når krisene rammer. Da må de også gis mulighet til å delta aktivt i humanitær respons og i arbeidet med gjenoppbygging.

Helt til slutt vil jeg nevne Utenriksdepartementets satsing på jenters utdanning og beskyttelse av skoler. Jenter er dessverre i stort flertall blant de 37 millioner barna som ikke går på skole på grunn av kriser og konflikt.

Det at jenter får gå på skole på lik linje med gutter er ikke bare en opplagt rettighet. Det gir en like opplagt økonomisk og sosial gevinst for ethvert samfunn.

Mer enn åtte prosent av Norges humanitære bistand går til utdanning.

Vi fronter erklæringen om trygge skoler, som nå har fått tilslutning fra flere enn 60 stater.

Vi skal fortsette denne satsingen.

Jenters rett til utdanning står på toppen av dagsorden i dag den 8. mars – den står på toppen av dagsorden 365 dager i året, sammen med arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling.

Det er slik vi bygger fremtiden – ikke minst for dem som befinner seg i krig og konflikt.