Hva er barnets beste?

Innlegg av konstituert innvandrings og integreringsminister Per Sandberg i VG, 21. mars 2017.

Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å hjelpe på den krevende situasjonen tilknyttet enslige, mindreårige asylsøkere i norske mottak. Men den viktigste jobben er å forhindre at barn forlater sin egen familie og legger ut på en farlig reise i håp om opphold i Norge.

Ansatte ved mottak for enslige mindreårige asylsøkere har den siste tiden beskrevet økende utfordringer med uro og utagering. Det har også vært medieoppslag knyttet til en økning av tilfeller av selvskading og selvmordsforsøk.

Jeg kan forsikre alle sammen om at regjeringen tar denne situasjonen på sterkeste alvor.

Vi har et ansvar for alle enslige, mindreårige som kommer hit for å søke asyl.

Dette ansvaret starter allerede før reisen til Norge begynner.

Enslige, mindreårige asylsøkere er barn. Det er bred enighet om at det er barnets beste å være sammen med familien sin, og ikke legge ut på en ensom og farlig ferd i hendene på menneskesmuglere, med et håp om opphold. Ifølge UNICEF blir hele 3 av 4 mindreårige utsatt for vold og overgrep under reisen.

At Norge har en streng, rettferdig og ikke minst tydelig asylpolitikk er et viktig budskap til menneskesmuglere og familier som vurderer å sende barna ut på denne reisen.

Vi ser at det hjelper. I 2015 kom det over 5500 enslige mindreårige asylsøkere til Norge, mens det i 2016 kom kun 320.

Men en streng asylpolitikk innebærer ikke at de som kommer hit, ikke blir tatt godt imot. Enslige, mindreårige asylsøkere er en spesielt utsatt gruppe med særlige behov. Derfor prioriteres disse i alle ledd i utlendingsforvaltningen – ved registrering, innkvartering, saksbehandling og bosetting. Ved en eventuell retur, behandles de ekstra skånsomt.

Utlendingsforvaltningen jobber systematisk med å sikre at omsorgen for barn og enslige mindreårige i mottak ivaretas på en best mulig måte. UDI stiller krav til driftsoperatørene for å gi beboerne et forsvarlig bo- og omsorgstilbud. Det kreves at mottakene legger til rette for en trygg tilværelse. Mottaket skal ivareta den enkeltes behov gjennom tett daglig oppfølging.

Flere tiltak er igangsatt for å bedre situasjonen for enslige, mindreårig i mottak. Det er bevilget om lag 50 millioner til økt barnefaglig kompetanse og bemanning for enslige mindreårige over 15 år i 2017. Det er besluttet at enslige mindreårige med begrenset tillatelse som venter på dokumentert ID, skal bosettes etter fornyelse av den første tillatelsen. Dette vil redusere antallet enslige mindreårige med begrensede tillatelser i mottakene. Kommuner som bosetter enslige mindreårige får ekstra tilskudd. Enslige mindreårige over 16 år med tidsbegrenset tillatelse som returnerer av egen vilje får også egen stønad for å lette byrden med å reintegrere seg i hjemlandet. For å nevne noen.

Sakene tilknyttet enslige mindreårige er komplekse. Ofte er de preget av manglende dokumentasjon og kunnskap om familiebakgrunn. Mange enslige mindreårige samarbeider ikke om oppsporing av familie. Dersom familie registreres, ønsker den ofte ikke å samarbeide om å ta barnet tilbake. Det er nemlig ikke alltid det beste for et barn å bli boende i Norge.

Når utlendingsforvaltningen finner det sannsynliggjort at den mindreårige har nære omsorgspersoner i hjemlandet og det ikke eksisterer et selvstendig beskyttelsesgrunnlag, gis det tidsbegrenset tillatelse frem til fylte 18 år.

Bruken av det som kalles begrensede tillatelser i Norge har det vært mye debatt om. Dette er et regelverk regjeringen mener er helt grunnleggende for å forhindre at barn legger ut på en lang og farlig reise når de ikke har behov for beskyttelse. De som får begrensede tillatelser er ungdom mellom 16 og 18 år som ikke har beskyttelsesbehov. Det betyr at de ikke har krav på beskyttelse som flyktninger, og dermed skal reise hjem. I mine øyne ville det gjøre vondt verre å åpne opp for at alle skal få bli - det vil innebære at alle, så lenge de er under 18 år, skal få bli i Norge. Uavhengig av om de faktisk trenger beskyttelse. Det ville knapt vært noe som kunne sendt et sterkere signal om at man bør legge ut på reise til Norge.

Enslige, mindreårige asylsøkere er i en krevende situasjon. Dette er barn og unge som kommer til et nytt og fremmed land, og er ikke sikre på hva som vil skje med deres fremtid. Vi skal selvsagt ta godt vare på dem når de er her, og jeg vet det er utrolig mange mottaksansatte, frivillige, verger og flere som står på for å gjøre sitt beste. Som politikere har vi et ansvar for å tenke langsiktig på vegne av landet vårt. Det betyr at vi har et ansvar for å forhindre at barn forlater familien sin, og legger ut på en lang og farlig reise helt alene.