Hva er tusenårsmålene?

Tusenårsmålene er åtte konkrete mål knyttet til fattigdom som det internasjonale samfunnet er blitt enige om å nå i felleskap.

Tusenårsmålene ble lansert ved overgangen til et nytt årtusen – år 2000, og i 2015 gjør vi opp status med den internasjonale lanseringen i Oslo av den siste tusenårsrapporten. Tusenårsmålene er også kalt millenniumsmålene. For eksempel er mål 2 at innen år 2015 skal alle barn gå på skole. 

Hvem fant på tusenårsmålene?

FN står bak initiativet til en global dugnad mot fattigdom som en realistisk ambisjon for vår tid. Tusenårsmålene representerer en felles forståelse mellom fattige og rike land om hva slags utvikling vi ønsker. De forteller oss at mennesket står i sentrum, og at utvikling handler om å sikre menneskers grunnleggende behov og rettigheter. 

Hvor langt har vi kommet?

Framgangen på tusenårsmålene er stor, med en positiv utvikling på nesten alle mål. Målet om å halvere inntektsfattigdom er nådd. Et skoletilbud for alle i barneskolen er nådd for mange, og nær 90 prosent av alle verdens barn går nå på skole, selv om kvaliteten på den utdanningen de får er veldig ujevn. Målet om likestilling har stor betydning for hvorvidt vi kan nå andre mål, som bedre barne- og mødrehelse. Dessverre er diskriminering av kvinner et utbredt problem, og nødvendige holdningsendringer som må til for likestilling tar lang tid. Og land med krig og konflikt henger etter i å nå tusenårsmålene.

Hva var de største hindrene for å nå målene?

Det finnes mange former for hindringer. Mangel på likestilling, krig og konflikt var blant de viktigste hindringer for å nå målene innen 2015. Uten sikkerhet er det vanskelig å få til en positiv utvikling. Halvparten av de barna som ikke har et skoletilbud bor i konfliktområder. Fattigdom og sult kan hindre skolegang, det samme med funksjonshemming. I framtida vil klimaendringer kanskje overta som det vanskeligste hinderet for å utrydde fattigdom. Klimaendringene utgjør allerede i dag en enorm utfordring for alle tusenårsmålene, ikke minst målene innen helse. Manglende likestilling og kvinners manglende muligheter i samfunnet er også et stort hinder for oppnåelse av tusenårsmålene, men ved å ha felles mål for alle land har vi fått til mye, for eksempel for jenters tilgang til skole, og vi er på rett vei for mange andre mål.

Hva gjør Norge for å nå tusenårsmålene?

Tusenårsmålene spiller en viktig rolle i norsk utviklingspolitikk. Vi har en forpliktelse overfor det internasjonale samfunnet om å bidra til at målene nås. Det er bred enighet mellom Regjering og Storting om å prioritere tusenårsmålene i norsk utviklingssamarbeid. Privatpersoner og bedrifter gir til utvikling hvert år. I tillegg gir staten ca. 1 % av BNP til bistand for å oppfylle tusenårsmålene, ca 32 milliarder kroner. Penger er en viktig del av denne innsatsen, men det handler også om engasjement og kunnskap.

Hvem jobber vi sammen med for å nå målene?

Det er veldig mange som er engasjert i tusenårsmålsarbeidet. Frivillige organisasjoner, skoleklasser, næringsliv, kjendiser – listen er lang. Regjeringen har valgt å prioritere utdanning, hvor FNs Barnefond (Unicef) og Redd Barna er sentrale partnere. I lengre tid har vi lagt også ekstra vekt på de tusenårsmålene som er knyttet til helse. Her er det blant annet opprettet et eget fond for vaksiner (Gavi) som Norge er en viktig giver til.

Hva gjør FN for klimaet?

Dagens tusenårsmål, som gjaldt fra år 2000 til 2015 vil bli avløst av nye bærekraftsmål. Nesten alle disse 17 nye bærekraftsmålene, som man forventer at det blir enighet om i FN i september, har krav til miljøhensyn. Ett av de 17 målene er bare om klima. Det slår klart fast behovet for å gjøre noe aktivt nå for å bekjempe klimaendringene, og samtidig sørge for klimatilpasning og å redusere faren for naturkatastrofer som skyldes disse klimaendringene. Forhandlingene om en bindende avtale for reduserte utslipp av klimagasser skjer under FNs klimakonvensjon. Denne konvensjonen har et møte i Paris i desember i år, der alle FNs medlemsland møtes. Disse vil for første gang prøve å få til en ny klimaavtale som gjelder alle land, også utviklingslandene.


Klimaendringene rammer alle, men de fattigste rammes hardest og har minst evne til å forebygge katastrofer som skyldes ekstremvær som sykloner, flom og langvarig tørke. Dette utgjør en enorm utfordring for oppnåelse av utviklingsmålene. Ikke minst målene knyttet til fattigdomsreduksjon og helse. Flere av FNs organer er engasjert i utviklingsarbeid som også dreier seg om å hjelpe sårbare land til å tilpasse seg endringene og forebygge konsekvensene. Klimatilpasning er et bredt felt som omfatter blant annet helse, landbruk, matsikkerhet, vannressursforvaltning, forebygging av naturkatastrofer og migrasjon.

Hva gjør FN for folk som er syke i verden?

FN arbeidet for at de helserelaterte tusenårsmålene skulle nås innen 2015. Mål 4 og 5 sier at dødeligheten blant barn under fem år skal reduseres med to tredjedeler og mødredødeligheten med tre fjerdedeler innen 2015. Dødeligheten for mødre og barn ble halvert. Det er historisk imponerende, men de høye ambisjonene i mål 4 og 5 ble ikke nådd i 2015. Land i konflikt trakk ned statistikken. Økning i spredning av hiv/aids, malaria og andre smittsomme sykdommer som truer menneskeheten, ble reversert innen 2015. FNs hjelpeorganisasjon for barn (Unicef), Verdens helseorganisasjone (WHO) og FNs befolkningsfond (UNFPA) og mange frivillige organisasjoner arbeider på landnivå for å kunne hjelpe de som trenger det der de er.

Hva gjør FN for barn som ikke går på skolen?

FN arbeider for at alle barn, gutter og jenter, skal sikres grunnskoleutdanning innen 2015, og tusenårsmål 2 ble nådd globalt. Likevel gjenstår det fortsatt mye på dette området og det trengs et internasjonalt politisk løft om vi skal nå målet for alle barn i alle land. Norge er opptatt av at svake grupper og jenter skal få lik tilgang til utdanning som andre, og gir mye penger til FN og utviklingsland for å få til dette. Tusenårsmålet viste folk hva de kunne kreve av regjeringene sine. Den positive utviklingen innenfor dette tusenårsmålet bør kunne fungere som inspirasjon for måloppnåelse også innenfor andre felt.

For mer informasjon om tusenårsmålene, følg lenken til FNs nettsider.

Er alle tusenårsmålene like viktig for Norge?

Alle tusenårsmålene er like viktig. Ettersom Norge er et lite land, har vi valgt å markere oss spesielt i forhold til utvalgte mål – de såkalte utdanningsmålene og om helsemålene.

Hva skjer etter fristen?

Vi hadde så gode erfaringer med å samle hele verden om konkrete mål, så når fristen går ut for tusenårsmålene, skal alle de som er engasjert for utvikling bli enige om nye mål- Bærekraftsmålene (Sustainable Development Goals). Forhandlingene er allerede i gang i FN for å sette nye milepæler på veien mot en fattigdomsfri verden.


Noen må hjelpe til med å betale for at de fattigste skal klare å oppnår de nye målene for utvikling og klima. Norge og Guyana forbereder forhandlingene i FN om Finansiering for Utvikling, som prøver å få myndigheter, internasjonale organisasjoner og private investorer og bedrifter til å gå sammen i spleiselag for utvikling. Hovedansvaret for utvikling ligger i hvert enkelt land. For Norge er det en fordel at land ikke er fattige, i konflikt, lar kriminalitet spre seg eller ødelegger klima. Alle må bidra til en bedre verden, og Norge bidrar med bistand.