Hvitboken om transport får stor betydning for maritim sektor

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Hvitboken om transport foreslår 40 prosent kutt i CO2-utslipp fra maritim sektor innen 2050. Les også om etableringen av et indre marked for nærskipsfart, alternative drivstoffstrategier og Norges betydning som en mulig nordlig inngangsport til Europa i rapporten fra næringsråd Per Kjell Mannes.

Europakommisjonens hvitbok om EUs transportpolitikk ble presentert 28. mars. Pressemeldingen kan leses her. Lenken til hvitboken og relaterte dokumenter er tilgjengelige her. Hvitboken om transport fokuserer på miljøvennlig, effektiv, innovativ, utvikling av nødvendig infrastruktur og kombinerte transportløsninger.

Innenfor maritim transport vises til følgende hovedpunkter:

Bedret konkurransesituasjon og effektivisering av maritim transport

  • Utvikle og anvende bærekraftig drivstoff og fremdriftssystem for å redusere av CO2-utslipp fra skipsfart med 40 prosent (muligens 50 prosent) innen 2050;
  • Optimalisere bruk av kombinerte logistikkjeder gjennom utvikling av effektive, grønne fraktkorridorer og nødvendig infrastruktur for å overføre 30 prosent av veitransport av varer (over 300 km) til jernbane og sjøtransport innen 2030 og over 50 prosent innen 2050;
  • Økt effektivitet av transportmidler og infrastruktur gjennom bruk av moderne informasjonssystem og markedsbaserte insentiver, herunder anvendelse av EUs satellittnavigasjonssystem Galileo.

 Enhetlig europeisk transportområde

  • Etablere maritimt ”Blue Belt”, et fungerende indre marked for nærskipsfart med bedre utnyttelse av markedstilgang til havner og interaksjon mellom informasjonssystem for overvåkning av skip og frakt samt utvikling av tilpassede havnefasiliteter (SafeSeaNet, e-freight og e-customs);
  • Utvikle rammeverk for utstedelse av sertifikater som gir fritak for lostjenester i EU- havner;
  • Revurdere restriksjoner i tilbud av havnetjenester med åpning for større konkurranse;
  • Fremme åpenhet om havnefinansiering og avklare innretning av offentlig finansiering av ulike havneaktiviteter med sikte på å unngå konkurranseforvridninger;
  • Tilpasse rammeverket for multimodal varetransport på basis av e-frakt, herunder utvikle og anvende enhetlig elektronisk fraktdokument.

Kvalitetsbaserte arbeidsplasser og arbeidsbetingelser

  • Sosial agenda for maritim transport med gjennomføring av tiltak identifisert i oppfølgingen av EUs maritime transportpolitikk til 2018;
  • Håndhevelse av Maritime Labour Convention (MLC) i forhold til flaggstater, havnestater og hjemstater for sjøfolk
  • Sjøfolk som faller utenfor rammen av ulike EU-direktiv om arbeidsbestemmelser inkluderes i lovverket eller sikres tilsvarende beskyttelse på andre måter;
  • Direktivet for opplæring av sjøfolk (2008/106/EC) oppdateres som følge av revisjonen av IMO-konvensjonen om opplæring og sertifisering av sjøfolk (STCW-konvensjonen). Rammeverk for gjensidig godkjennelse av havnearbeideres kvalifikasjoner etableres.

 Sikkerhet i sjøfarten

  • Sikkerhetslovgivningen for passasjerskip moderniseres i samarbeid med det europeiske sjøsikkerhetsbyrået (EMSA);
  • SafeSeaNet etableres som nøkkelsystem for alle relevante maritime informasjonsbehov for å ivareta maritim sikkerhet og beskytte marint miljø fra forurensning som stammer fra skip;
  • Vurdere formålstjenligheten av å etablere et EU-register og EU-flagg som vil kunne representere et kvalitetsmerke for sikre og miljøvennlige skip med høyt kvalifiserte mannskap.

 Ny teknologi og innovasjon

  • Utvikle rene og sikre skip med nye fremdriftsystem og med IT og styringsverktøy som kan håndtere komplekse transportsystem;
  • Tiltak for å fremme alternative drivstoffsstrategier, herunder utvikle nødvendig infrastruktur, blant annet LNG (flytende naturgass);
  • Identifisere innovasjonsstrategier for rask utnytting av forskningsresultater, eksempelvis for neste generasjon multimodale styrings- og informasjonssystem;
  • Utvikle planer for investeringer i nye system for navigasjon, trafikkovervåkning og kommunikasjon;
  • Etablere regelverk for innovativ transport, for eksempel standarder for CO2-utslipp, energieffektivisering, offentlige innkjøpsstrategier og infrastruktur for fylling av drivstoff.

Moderne infrastruktur og smart finansiering

  • Definere hovednettverk av strategisk europeisk infrastruktur i de nye TEN-retningslinjene;
  • Støtte anvendelse av moderne skip og miljøvennlig ombygging:
  • Infrastrukturfinansiering som koordinerer investeringsstrategier for TEN-T(transeuropeiske transportnettverk)-programmene og samhørighets- og strukturfondene.

Skipsbygging
Verft og utstyrsprodusenter anses som viktige for utvikling av maritim transport og logistikk, med en sentral rolle i utvikling av tekniske løsninger for reduksjon av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. Kommisjonen understreker viktigheten av at Europa beholder kompetanse med en nødvendig kritisk masse innen skipsbygging.

Betydningen for Norge
Norge har en god dialog med EU om skipsfartspolitiske spørsmål på de fleste områder som er dekket i meldingen. EMSA utgjør også en viktig arena for å fremme maritim sikkerhet.

Hvitboken legger opp til klare signaler om EUs transportpolitikk i et 2020-perspektiv, blant annet med mange referanser til ressursmeldingen, et av flaggskipinitiativene. Samtidig inneholder hvitboken veikart for utviklingen i et mer langsiktig perspektiv med konkrete målsettinger fram mot 2050.

Av de viktigste aktuelle sakene er arbeidet for å komme til enighet om en global løsning i IMO om reduksjon av klimagasser mest presserende.

Når det gjelder implementering av IMOs krav til reduserte svovelutslipp i Østersjøregionen fra 2015, forventes Kommisjonen å legge fram forslag til forordning i løpet av våren. Norge har her vært aktiv med å presentere LNG som løsning for å oppfylle de strenge kravene med henvisning til norske erfaringer.

Tilrettelegging for at nærskipsfarten i større grad skal likestilles med andre transportmidler innen det indre marked, såkalt ”Blue Belt”, forberedes nå gjennom et pilotprosjekt i samarbeid med EMSA basert på SafeSeaNet og dialog med medlemslandenes tollvesen og DGTaxud om havne- og tollrutinene. Norske skip deltar i pilotprosjektet.