Hvordan kan Norden bidra til å fremme gjennomføring av bærekraftsmålene i Norden?

Statsministerens tale til Nordisk Råds møte 1.-2. november

De nordiske landene spilte en sentral rolle i utformingen av FNs 17 ambisiøse bærekraftsmål som ble vedtatt i fjor. I motsetning til Tusenårsmålene som var en bistandsagenda, gjelder bærekraftsmålene for alle land og regioner. Alle land har nå en jobb å gjøre for universell oppnåelse av bærekraftsmålene. Vi er alle i samme båt, ja - vi er alle nå «utviklingsland», også de nordiske landene. Oppfølgingen av målene må både skje på hjemmebane og internasjonalt. Jeg er derfor glad for at Nordisk Råd tar initiativ til å diskutere hvordan vi fra nordisk side kan gjennomføre og bidra til at bærekraftsmålene kan nås innen 2030.

FNs bærekraftsmål er hovedsporet verden nå følger for å løse samtidens største utfordringer: Ungdomsarbeidsledighet, utdanning, helse, likestilling, konflikt, tvungen migrasjon, epidemier og skadelige klimaendringer. Disse utfordringene forholder seg ikke til grenser eller økonomiske skillelinjer. Derfor er felles innsats og et bredt globalt samarbeid helt avgjørende for å nå målene. Vi trenger partnerskap mellom FN, myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn. Her kan Norden spille en viktig rolle; både i FN, i regionalt samarbeid, i bilateral bistand og oppfølging nasjonalt. Det er derfor riktig at vi nå diskuterer bærekraftsmålene i Nordisk råd i FN-byen København.

Det er nemlig nå arbeidet for alvor starter. Jeg vil derfor sitere den kjente filosofen Elvis Presley, som kan inspirere oss med sin sang om mer handling og mindre prat: “A little less conversation, a little more action - please”.

Vi er del av en global virkelighet som påvirker oss, men som også vi kan påvirke gjennom våre politiske beslutninger. Partnerskap og felles innsats er noe jeg særlig vektlegger i mitt arbeid som leder av FNs generalsekretærs pådrivergruppe for bærekraftsmålene. Internasjonalt står arbeidet for global utdanning, særlig for jenter, helse og likestilling helt sentralt for å utrydde fattigdom og skape bevissthet om bærekraftig utvikling.

Jeg tror et viktig første skritt for våre velutviklede nordiske land er å erkjenne at bærekraftsmålene også må følges opp av oss på hjemmebane. Jeg tok derfor tidlig initiativ til at den norske regjeringen skulle starte arbeidet med å identifisere områder hvor vi nasjonalt har utfordringer. For: selv for Norge vil det være krevende å nå enkelte av målene: F.eks.: på områder som reduksjon av ikke-smittsomme sykdommer, kjønnsbasert vold, frafall i skole, antallet unge utenfor arbeid eller utdanning, og kostnadene ved utslippsreduksjon av klimagasser. I Norge har vi valgt å bygge på vel etablerte prosesser i vår hjemlige oppfølging av målene. Oppfølging håndteres løpende innenfor hvert enkelt departements ansvarsområder, der Finansdepartementet koordinerer nasjonalt og samler status for oppfølging i Nasjonalbudsjettet. Utenriksdepartementet har ansvar for å følge opp målene internasjonalt.

Ved å følge opp hjemme sikrer vi troverdighet i vår innsats internasjonalt for å bøte på årsakene til vedvarende fattigdom, konflikter og ekstremisme, migrasjon og klimautfordringer. Nordisk råd er et viktig organ for erfaringsutveksling og faglig samarbeid. Gjennom mange tiår har vi utviklet et nært og velfungerende samarbeid. Utfordringene for å nå bærekraftsmålene er i stor grad de samme. Flere av disse utfordringene er det naturlig at vi søker å løse sammen.

I verktøyboksen er våre komparative fortrinn; fungerende sosiale sikkerhetsnett; solid omstillingsevne og gode organisatoriske rammeverk. De nordiske land er verdensledende på mange områder: Vi har skoler som sikrer at alle barn lærer å lese og skrive. Vi har helsevesen som gir innbyggerne et godt helsetilbud. Vi har høy andel kvinner som deltar i yrkeslivet. Vi har effektive partnerskap med arbeidslivets parter, privat sektor og sivilt samfunn. Og nordiske land har tradisjon for å bidra internasjonalt med langsiktig utviklingshjelp og humanitær hjelp til de som trenger det mest.

Men vi kan ikke hvile på laurbærene. Bærekraftsmålene utfordrer oss til å videreutvikle samarbeid innen det økonomiske området, og innen sosial- og miljøsektorene.

På det økonomiske området er samarbeidet og integrasjonen i Norden godt utviklet.  For eksempel er fri bevegelse av arbeidskraft et viktig resultat av det nordiske samarbeidet. Våre land har hatt gjensidig nytte av mobiliteten av arbeidskraft over landegrensene.

Utfordringer knyttet til miljø og klima er et helt sentralt anliggende bærekraftsmålene. Alle de nordiske landene har høye ambisjoner for å redusere utslipp av klimagasser. Grenseoverskridende forurensning er ett område som kan utløse økt samarbeid.

Godt nordisk samarbeid kan øke effekten av felles innsats. Lykkes vi å se fremtidig samarbeid gjennom 2030-agengaens prisme, vil Norden vise vei for å løse globale utfordringer. Nordisk råd kan spille en pådriverrolle overfor nasjonale myndigheter for å skape bevissthet om bærekraftsmålene. Vårt samarbeid i Norden blir lagt merke til internasjonalt. Det inspirerer andre regioner.

Takk.