Hvordan sjømatnæringen kan bidra til å skape positiv utvikling i Nord-Norge

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

NHO Nordland, Troms og Finnmark, Oslo

Sjekk mot fremføring 

                                                                             

Kjære alle sammen,

Riktig godt nytt år til dere alle, og takk for hyggelig invitasjon til å møte med næringslivsrepresentanter fra min egen landsdel. 

På starten av det nye året passer det godt å komme hit og snakke om hvordan sjømatnæringen kan være med å skape positiv utvikling i vår nordlige del av landet. 

1. Innledning

I går ble eksporttallene for sjømatnæringen i 2013 presentert i Tromsø. Fjoråret ble et rekordår, og vi har nå passert fantastiske 61 milliarder kroner.  For laksenæringen ble 2013 et drømmeår. Lakseeksporten alene stod for nær to tredjedeler av den samlede eksportverdien. 

Samtidig er det en erkjennelse at andre deler av norsk sjømatnæring har vanskeligheter. Det ligger flere og kjente utfordringer bak tallene som i går ble presentert. 

  • Portugal – Sverige – London  

Laksesektorens suksess gir imidlertid betydelig inspirasjon. 

At denne sektoren lykkes så godt, viser mulighetene og verdiskapingspotensialet i hele bredden av norsk sjømatnæring.   

2.  Regjeringsplattformen

Med representanter fra NHO Nordland, Troms og Finnmark samlet under ett tak ønsker jeg å være tydelig på regjeringens målsetting for Nord-Norge: Det er vårt mål å utvikle Nord-Norge til å bli en av Norges mest skapende regioner. I dette ligger en tydelig satsing på næringslivets konkurransekraft. 

I forbindelse med statsbudsjettet startet vi arbeidet med å sikre næringslivet over hele landet gode rammebetingelser. Vi fjernet arveavgiften, vi reduserte formueskatten, og vi investerer mer i transport, infrastruktur og kunnskap. Det er gjennom kontinuerlig satsing på kunnskap og forskning vi sikrer konkurransekraft for norsk næringsliv. 

Jeg ser i den anledning frem til oppfølgingen av deres egen årskonferanse denne uken, om vår livslange læring (læringslivet) og hva dette betyr for verdiskapingen.   

Regjeringen ønsker at sjømatnæringen skal bidra enda mer til norsk velferd. Vi vil at denne næringen skal være ett av de solide beina norsk økonomi skal stå på ved siden av oljen, og bidra til at Norge blir mindre avhengig av olje- og gassnæringen i et fremtidig perspektiv. 

  • Olje og gass i nord.

Fiskerinæringens potensiale - også stort.  

Jeg kan love at regjeringen i løpet av 2014 skal gå rammevilkårene for sjømatnæringen nærmere etter i sømmene. 

Dersom vi skal kunne nærme oss visjonen om det enorme vekstpotensialet som ligger i marin næring, er vi nødt til å tenke nytt og handle i tråd med de forutsetninger og fortrinn norsk sjømatnæring har. 

  • Sjømatindustriutvalget. 

Sjømatindustriutvalget er nedsatt for å gjennomgå rammevilkårene for norsk sjømatindustri. Utvalget har et vidt mandat og står fritt til å se hele verdikjeden under ett. I løpet av 2014 imøteser jeg utvalgets råd og anbefalinger til det de mener er fremtidsrettede løsninger på utfordringer som ulike deler av næringen erfarer. 

I regjeringserklæringen sier vi blant annet at vi vil videreføre og modernisere fiskesalgslagsloven. Bare for noen dager siden trådte ny lov i kraft.  Før vi følger opp moderniseringsarbeidet vil vi vente på konklusjonene fra Sjømatindustriutvalget. Vi er godt kjent med FHLs og NHOs syn i dette spørsmålet. 

Regjeringen ønsker en bærekraftig vekst i havbruk. Det innebærer at de akutte miljøutfordringene (lus og rømming) må løses raskt, og at mer langsiktige utfordringer som forråvarer og arealdisponering løses i et litt lengre perspektiv. 

Veksten skal være basert på objektive kriterier i et bærekraftig perspektiv.  Det innebærer både tildeling av nye konsesjoner, og at MTB økes på de eksisterende konsesjonene.  Men før vi går nærmere inn på dette, tar vi sikte på å fullføre den pågående tildelingsrunden for de grønne konsesjonene. 

Vi har også et forslag på bordet om å innføre rullerende gjennomsnittlig MTB. Det forslaget vil vi ta stilling til etter at høringsfristen går ut 13. januar. 

Forskning og utvikling er avgjørende for fiskeri- og havbruksnæringen. Både nye marine næringer, modernisering og bærekraft henger sammen med FoU. Og vi har svært kompetente FoU-miljøer i nord som kan spille en enda viktigere rolle i fremtiden. 

Fordi denne regjeringen vil satse, omdisponerte vi midler til forskning og utvikling i statsbudsjettet.  Det er vår ambisjon at forskning innen 2030 skal utgjøre 3 prosent av BNP, og at to tredeler av dette skal komme fra næringen. Det er målet. I dette bildet må sjømatnæringen ta innover seg at det betyr at de i dag forsker for lite! 

Med en sjømateksport på rundt 95 % er markedsadgangen alfa og omega. Derfor vil vi i samarbeid med næringen arbeide for å forbedre adgangen til etablerte markeder og til nye markeder – gjennom bilaterale handelsavtaler, dvs. EFTA og gjennom EØS-reforhandlingene.

 Vi vil også arbeide gjennom WTO for å fjerne handelshindringer og sikre like konkurransevilkår. På ministermøtet på Bali tidlig i desember ble det enighet på to viktige punkter;

- om handelsforenkling og ikke minst,

- om at det er viktig å komme i mål – med Doharunden.

Det siste er kanskje det viktigste for norsk sjømatnæring: at det er enighet om å arbeide videre! 

  • Rekruttering

Det viktig at næringen er synlig som en interessant og spennende arbeidsplass for personer med ulik fagbakgrunn og på ulike utdanningsnivå. Er utdanningen i dag i takt med våre ambisjoner og innrettet mot bredden av nødvendige arbeidsoppgaver? Næringslivets rolle for å sikre tilstrekkelig, kompetent kompetanse?  

3. Levendelagring

Nå står vi på trappene til en ny torskesesong. Også i år er kvoten rekordhøy, og i år som i fjor vil vi få en topp i mars hvor landingene kan komme opp i 100 000 tonn i løpet av en måned. 

En mulighet for å kunne ta toppen av landingene og dermed sikre større verdiskaping i Nord-Norge, er levendelagring. Og i løpet av våren vil vi presentere en strategi for levendelagring.  Som en start har jeg økt avsetningen til levendelagring der fiskeren drar nytte av kvotebonus på 50 %, til 4 000 tonn for 2014. Det er 3 000 tonn mer enn i fjor.

Jeg tror levendelagring kan være et verdifullt bidrag på sikt – i bokstavelig forstand. Denne muligheten vil kunne bidra til å jevne ut sesongtoppene, stabilisere leveransene til fiskeindustrien i Nord-Norge, og ikke minst bidra til å øke kvaliteten på råstoffet.

  •  Bedre pris – merverdi.

Topp kvalitetsfisk/ fersk torsk bedre pris juni – juli – august.  

4. Avslutning

Før jeg avrunder, må jeg nevne at jeg den siste uken har fått mange nye medarbeidere – etter at det nye Nærings- og fiskeridepartementet ble operativt fra 1. januar.  I det nye departementet har jeg ansvar for saker som gjelder fiskeri- og havbrukspolitikken, sjømatpolitikken og den marine forsknings- og innovasjonspolitikken. 

For sjømatnæringen spesielt, handler den nye departementsstrukturen om å skape best mulige rammer for bærekraftig vekst og videre utvikling. 

Jeg må si at jeg gleder meg til å se på hvilke gevinster som kan hentes ut gjennom å se innovasjons-, nærings-, og handelspolitikken tettere i sammenheng med fiskeri- og havbrukspolitikken.  

  • En næring for spesielt interesserte?

Slik jeg ser det har sjømatnæringen to samfunnsoppdrag. Det globale oppdraget er å sikre nok næringsrik mat til en voksende verdensbefolkning. Det nasjonale oppdraget er å skape velstand for landet vårt.  

Skal sjømatnæringen bli den framtidsnæringen vi ønsker, må den trekke til seg kompetanse og arbeidskraft. Da kan ikke næringen fortsette å snakke bare med seg selv.        

Uttalt av Kristin Skogen Lund ifm. besøk i Vesterålen, november 2013:  

”Jeg mener at denne næringen er underkommunisert og at det er for lite bevissthet rundt havbruksnæringen”.  

Mitt siste budskap og utfordring må være at næringslivet selv setter sjømatnæringen på agendaen.  

Dere som er i næringen er de nærmeste til å identifisere så vel vekstmulighetene som unødvendige hindre for utvikling. I min gjerning, som sjømat-Norges fremste ambassadør, ser jeg frem til et godt samarbeid. Jeg ønsker næringen – og NHO i Nord-Norge – lykke til i året som ligger foran oss. 

Takk for meg.