Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Hvorfor nasjonal ramme – orientering om høringsprosess og arbeidet fremover.

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg holdt dette innlegget på landsmøteseminaret til LNVK - medlemsorganisasjonen for norske vindkraftkommuner på Gardermoen 25. april 2019.

God formiddag. Og tusen takk for invitasjonen hit i dag.

Bak meg ser dere foilmalen som representerer Olje –og energidepartementet. Jeg synes dette er et vakkert bilde. Det symboliserer energi, det symboliserer verdiskapning, arbeidsplasser og gjør faktisk Norge til den nasjonen vi er i dag.

Men bildet symboliserer også en kilde til et sterkt engasjement. Hver for seg, og til sammen. Mange har meninger, sterke meninger, når vi snakker om petroleum i ene enden – og vindkraft i andre enden. Og så er det de som også har sterke meninger om vannkraften som kraftledningene symboliserer.

Men jeg synes dette bildet er et flott bilde! Det er definitivt et bilde som symboliserer muligheter –muligheter som mange andre land misunner oss. 

I det siste har vi hatt en økende oppmerksomhet på det jeg skal snakke om i dag – vindkraft.

Selv på Hennes, i Vesterålen, der jeg bor merker jeg dette. Tro meg, vi har nok vind, men ingen vindmøller. Og da jeg fikk overlevert Nasjonal ramme i Oslo fra NVE, og kom heim til Nord, så fikk jeg spørsmål på butikken:

Kan du fortelle meg Kjell –Børge ka i helvette e det du hold på med der nede i Oslo?

Og det er jo egentlig et godt spørsmål?

Det å ferdes i norsk natur er en viktig del av vår folkesjel. Jeg har derfor forståelse for at innblanding i norsk uberørt natur vekker debatt og engasjement. Blir det et vindkraftanlegg langs turstien, i hytte- eller boligområdet, eller der reinsdyrene har sine leveområder? Eller kanskje rett utenfor vår egen hage?

Dette er relevante spørsmål, og det legger hele grunnlaget for hvorfor regjeringen tar utformingen av vindpolitikken på største alvor.

For det handler om natur, men det handler om noe mer, der jeg mener det er to sentrale poeng:

Det ene, er sammenhengen med klimautfordringene og det grønne skiftet.

I motsetning til de fleste andre land, ble Norge bygget ved hjelp av fornybar kraft. Over 90 prosent av kraften vi bruker, kommer fra fleksibel, fornybar vannkraft. Av den totale energibruken utgjør fornybar over 70 prosent.

Dette er enestående i internasjonal sammenheng. Her i landet har vi altså et helt annet utgangspunkt når vi snakker om "det grønne skiftet" enn landene rundt oss.

Men vi trenger likevel mer fornybar kraft: Til elbiler, elferger og nye måter å bruke kraften på. Og ikke minst til tradisjonell industri.

For det andre, vindkraft er i seg selv en næringsutvikling og kan bety nye og lønnsomme arbeidsplasser. Strøm er også en attraktiv vare som kan selges. Det er derfor bra at vindkraft nå ser ut til å bli lønnsom uten subsidier.

Det er også spennende å se på avtalene[1] som nå gjøres mellom vindkraft og den tradisjonelle industrien. Det gir grunnlag for arbeidsplasser, og skaper liv i kommuner og regioner.

Derfor, for å utvikle Norge som fornybarnasjon, næringsutvikling, møte det økte kraftbehovet, og i lys av klimautfordringene, trenger vi altså mer fornybar energi. 

Det største potensialet ligger ikke lenger i vannkraft, men i vindkraft. Dette skal jeg komme tilbake til.

For å utvikle Norge som fornybarnasjon –må vi bruke de beste lokalitetene.

NVE har fram til nå avslått 60 prosent av søknadene om vindkraft, eller disse er trukket av ulike årsaker. Det har allerede gått mye tid og penger til prosjekter som ikke ble noe av. I tillegg bør ikke utbyggere lete i områder med spesielt sårbar eller viktig natur.

Så har mange etterspurt et nasjonalt og helhetlig grep på videre vindkraftutbygging, slik at vi ikke bare behandler en og en sak hver for seg. I tillegg har mange etterlyst forutsigbarhet – både for myndigheter, befolkning og utbyggere.

Og det er akkurat dette nasjonal ramme for vindkraft handler om.

Vi kunne kanskje kalt den et nasjonalt kunnskapsgrunnlag for vindkraftpolitikken, noe den også er.

Dette ble omtalt allerede i Energimeldingen i 2016. Her pekte stortingsflertallet på at "en nasjonal ramme for vindkraft vil bidra til å dempe konflikter, sikre at de beste vindkraftlokalitetene blir valgt og gi en forutsigbarhet for både lokalsamfunn og utbyggere".

Det å tegne områder på et kart er et sterkt virkemiddel, og i den offentlige debatten så er ofte spørsmålet: hvorfor akkurat landbasert vindkraft? Hvorfor ikke en nasjonal ramme for vindkraft til havs?

Jo, vindkraft til havs er veldig spennende.

Når det gjelder å få til noe i havet, har vi i Norge både en historie og forutsetninger for å få til dette – 50 års erfaring fra norsk sokkel er bare ett eksempel.

Og det er derfor vi arbeider med sikte på åpne ett eller to områder for vindkraft til havs.

Potensialet er stort, på lengre sikt, men kostnadsforskjellen mellom vindkraft på land, og til havs, er fortsatt svært stor.

Men heller ikke til havs slipper vi helt unna arealkonflikter.

Jeg ser derfor ikke for meg vindkraft til havs som et alternativ for norsk kraftforsyning de nærmeste årene.  

Men dette er ikke det samme bildet andre steder.

I påsken var jeg i Tyskland og var med på åpningen av Arkona vindpark der Equinor er medier. Tyskland, og store deler av verden, har et helt annet utgangspunkt, hvor man ikke er velsignet med de vannkraftressursene som Norge har.

Her ligger potensialet i havvind.

Og her skal Norge bidra – for markedet for havvind er ikke i Norge – det er ute i verden.

Så er det noen spør hvorfor ikke ruste opp og utvide våre eksisterende vannkraftverk, som et alternativ til landbasert vind?

Det skal vi selvsagt. Det er viktig å få mest mulig energi ut av de utbygde kraftverkene våre, men det er ikke så mye å hente som mange tror.

Det reelle alternativet vi da står igjen med er landbasert vind.

Og la meg trekke frem noen grunner til det:

For det første, vindkraft passer godt sammen med vannkraften, i vårt fornybare kraftsystem.


Vannkraft er regulerbar og gir balansekraft. Vindkraft produserer mest om vinteren når behovet er størst.


For det andre, utbygging av vindkraft skaper verdier og arbeidsplasser, og gir inntekter til felleskapet.

Og til sist, det aller viktigste som ikke alltid kommer tydelig frem, landbasert vindkraft er - i ferd med å bli –lønnsomt uten støtte.

Så en kommer ikke bort fra at landbasert vindkraft er fornybarteknologien med det største potensialet i Norge de nærmeste årene:

  • både med tanke på vindkraftressursene våre,
  • ut fra et investeringsperspektiv,
  • og hvis vi skal bidra til mer fornybar energi

Men, vi må være ærlig, vi vet at vindkraft også har negative virkninger – for miljø, landskap, friluftsliv, reindrift og lokalbefolkning. Nettopp derfor er det viktig å unngå de mest sårbare områdene, og å unngå for store ulemper for folk.

 

  • Noen steder blåser det mer enn andre steder.
  • Andre steder er konflikten med naturmangfoldet og naturverdiene for store.
  • Og kostnadene ved å bygge ut strømnettet varierer dessuten fra sted til sted.

Det er dette denne rammen skal ta utgangspunkt i, som et signal til utbyggere om hvor det kan være mest fornuftig å utvikle nye prosjekter.

Og la meg legge til en viktig presisering:

Også innenfor områder som blir utpekt i nasjonal ramme vil det være betydelige områder som ikke egner seg for vindkraft, og der det ikke vil bli gitt konsesjon.

Og på samme måte som i dag vil det være i konsesjonsbehandlingen at det tas stilling til fordeler og ulemper ved konkrete prosjekter. Men det jeg kan si nå er at det vil være vanskeligere å få konsesjon utenfor de områdene som blir utpekt.

Igjen, for å se det i det større bildet.

Når vi snakker om landbasert vindkraft, er det det globale og nasjonale, som møter det lokale.

Klimautfordringen og utviklingen av Norge som fornybar nasjon møter lokale virkninger av vindkraft, som både er positive – og negative.

Jeg er klar over at mange ordførere i kommuner med vindkraftpotensiale står i et dilemma.

Noen er skuffet over å ha blitt utpekt i nasjonal ramme – noen er skuffet over ikke å ha blitt utpekt.

Og jeg er også klar over at det er mindre enn fem måneder til det er lokalvalg.

Jeg har ikke alltid vært olje- og energiminister. I syv år var jeg ordfører i Hadsel kommune i Vesterålen.

Jeg vet derfor hvilken betydning våre kommuner og fylker har:

  • i det norske demokratiet,
  • som lokal myndighet,
  • og ikke minst, med den kunnskapen dere har om stedenes unike forhold og forutsetninger– og dets muligheter og begrensninger.

Derfor er det helt naturlig - og nødvendig - å ha dere med både under høringen for nasjonal ramme, og ikke minst i konsesjonsprosessene.

Vertskommunenes syn på vindkraftprosjekter vil alltid veie tungt, og jeg er klar over at LNVK ønsker seg en vetorett for kommunene.

Jeg kan ikke støtte en vetorett for kommunene, simpelthen fordi nasjonale hensyn også må veie tungt i energipolitikken. Men, i behandlingen av en konsesjonssøknad vil lokal aksept være ett av flere hensyn som vil veie tungt.

Og uavhengig av synet man har på vindkraft, er den nasjonale rammen ment å være et verktøy for lokalisering – som tar inn over seg både positive og negative virkninger.

Og når det gjelder positive virkninger av vindkraft vet jeg at dere er opptatt av hvordan vindkraften kan gjøres mer attraktiv for kommunene.

Dette gjelder først og fremst kraftverksbeskatningen.

Regjeringen har nå oppnevnt et utvalg som skal gjøre en helhetlig vurdering av kraftverksbeskatningen.

Dere som er her i dag har en organisasjon som tar interessene deres på alvor. LNVK hadde et møte med Per Sanderud som leder kraftskatteutvalget i mars, her vet jeg at ett sentralt innspillene var at vindkraft må legge igjen mer skatteinntekter lokalt.

Her kan vi ikke forskuttere noen ting, men det blir spennende når utvalget skal levere sin utredning i oktober.

Nå som jeg er på vei til å runde av, la meg ta en kort oppsummering av hva som skjer fremover.

Denne rammen er nå sendt på en bred høring – med ny frist 1. oktober. Etter oppfordring fra flere høringsinstanser har jeg valgt å utsette fristen med to måneder for å sikre en best mulig prosess.

Parallelt med høringen vil vi arrangere regionale innspillsmøter i mai og juni. Kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, representanter fra blant andre miljø- og friluftslivsorganisasjoner og vindkraftbransjen er invitert.

Jeg håper dere vil delta.

Deretter vil vi, i samarbeid med blant andre berørte departement, vurdere alle innspillene fra høringen før jeg fremmer min anbefaling for regjeringen.

Jeg håper på gode innspill, bred medvirkning og en saklig debatt. Vi skal bruke tiden vi trenger for å få dette best mulig.

Jeg håper høringen vil belyse også helheter, sammenhenger og de mulighetene som landbasert vindkraft kan gi:

  • For Norge som energinasjon,
  • For utvikling av næring og distrikter,
  • Og for at Norge skal ta skrittene mot fornybarsamfunnet og våre internasjonale klimaforpliktelser.

Tusen takk for oppmerksomheten!

Til toppen