Hvorfor så sint, Nationen?

Kommune-Norge står overfor formidable utfordringer. Forventninger til velferd og tjenester øker, vi trenger flere gode medarbeidere, og en del kommuner opplever en sterk vekst i antall eldre samtidig som antallet i yrkesaktiv alder synker. Et bredt flertall på Stortinget mener en kommunereform er riktig svar for å bevare sterke velferdskommuner og et levende lokaldemokrati. Det er naturlig at inntektssystemet tilpasses slik at det bygger opp under dette målet.

Det vekker naturlig nok debatt. Men i Nationens leder 25.februar er det intet forsøk på å diskutere realiteter. I stedet får vi karakteristikker og påstander om «tilslørende retorikk», at jeg lar «nytale erstatte argumenter», svarer med «flåseri» og uten «respekt». Jeg blir en smule oppgitt over en slik debatteknikk.

Endringer i inntektssystemet skaper alltid diskusjoner fordi det påvirker hvordan kommunene får dekt sine kostnader, og fordeling mellom kommuner. Blir det flere eller færre eldre, skolebarn eller personer med spesielle behov, påvirker det hva det koster kommunene å gi av ulike tjenester. Derfor oppdateres inntektssystemet jevnlig på rent faglig grunnlag.

Skal kompensere utgifter

Inntektssystemet tar selvsagt hensyn til mangfoldet i vårt langstrakte land. Der avstandene er store kompenseres det f.eks. for at det trengs flere små skoler. Dette beholdes i vårt forslag. Kommuner som har ekstrakostnader til administrasjon som følge av lange avstander, vil også få beholde dagens tilskudd. De distriktspolitiske tilskuddene videreføres, men det legges større vekt på å kompensere for reelle distriktsutfordringer.

Så har vi foreslått å endre basistilskuddet, som altså utgjør vel 13 millioner kroner per kommune, uansett størrelse. Vi mener dagens system er urettferdig og bidrar til å forhindre fornuftige sammenslåinger. Hvorfor skal kommuner i mer tettbebygde strøk som velger å være små, sende en ekstraregning for å administrere kommunen til innbyggere i hele landet. Dette har siden 1990- tallet vært påpekt som en svakhet ved dagens inntektssystem.

Mindre til administrasjon

Disse kommunene vil få noe mindre i såkalt basistilskudd, som i hovedsak skal dekke utgifter til administrasjon. De midlene vi frigjør, føres tilbake til kommunene. Slik legger vi til rette for å bruke mindre på administrasjon og mer til velferdstjenester. Vi foreslår også at kommuner som slår seg sammen får beholde en rekke tilskudd i 20 år med utgangspunkt i hva de får i 2016.

Høringsforslaget sier noe om hvordan regjeringen mener at systemet bør innrettes. Dette kan kommunene ta med i betraktning når de vurderer fremtidig kommunestruktur. Nationen mener dette er respektløst. Vel, vi har invitert til en bred høringsrunde. Vi tar gjerne debatten, men forventer saklig argumentasjon.