Regjeringens reiselivspolitikk

Tale til "Fremtidens reiseliv: bærekraftig og lønnsomt"

Statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsens innlegg hos Forskningsrådets "Idélab reiseliv" 23. januar 2018.

                                                                                             Sjekk mot fremføring

God morgen, alle sammen

Og takk for introduksjonen.

Aller først må jeg takke Forskningsrådet for at dere har samlet oss her i dag til Idélab for reiselivet.

Og en særlig takk til dere som deltar.

Dere representerer tyngden og bredden av norsk reiseliv og forskning. Det er dere som har fått det spennende oppdraget med å stake ut kursen for et fremtidig lønnsomt og bærekraftig reiseliv.

Vår jobb, i departementet og Forskningsrådet, er å bidra til at kartet blir best mulig.

Reiseliv er viktig for norsk økonomi og arbeidsplasser – og særlig for distriktene. 

Vi ser at reiselivet er en næring i betydelig vekst over hele verden. 

Globalt øker tallet på internasjonale turister med om lag 50 millioner hvert år. 

For norsk reiseliv ble 2017 nok et rekordår.

For fjerde året på rad. 

Det er naturlig at norsk reiseliv preges av optimisme. I mange markeder er mulighetene store.  

Samtidig opplever norsk reiseliv at turiststrømmen har flatet noe ut.  

Derfor er det viktig at dere som representerer alle gode reiselivskrefter, kommer sammen for å sette fremtidens reiseliv under lupen. 

Hvordan kan norsk reiseliv utvikles i en retning som både bidrar til økt lønnsomhet samtidig som den er bærekraftig? 

Det er den grunnleggende utfordringen.

Naturen er fremdeles den viktigste grunnen til at turistene velger Norge. Storslått natur med høye fjell, trange fjorder, skisport og midnattssol er det som lokker. 

I tillegg har vi blitt mye flinkere til å selge norske byer, norsk kultur og spennende aktiviteter til de besøkende. 

Samtidig skal vi være bevisste på utfordringene. 

Bærekraft må alltid ligge til grunn for å utvikle reiselivsnæringen videre. 

Her hviler det et stort ansvar på næringen. 

Regjeringen på sin side vil legge til rette for at Norge omstilles til et moderne og bærekraftig lavutslipps-samfunn.

Naturen har den samme tiltrekningskraften på turistene i dag som den hadde for 100 år siden.

Samfunnet rundt har endret seg voldsomt.

Ikke minst ser vi hvordan digitale løsninger endrer måten vi kommuniserer og samarbeider på.  

Endringene påvirker næringslivet, jobbene våre, fritiden vår – ja, hele samfunnet.

Reiselivet er ikke et unntak.

Regjeringens mål for reiselivet er at det skal skape størst mulige verdier og stabile arbeidsplasser. 

For ta gode avgjørelser lener vi oss på forskning. 

Det gjelder også i reiselivspolitikken. 

Både for å kunne ta riktige beslutninger på ulike nivå. 

Og for å kunne utvikle innovative og fremtidsrettede reiselivsprodukter.

Dette er en sentral del av reiselivsmeldingen som kom i 2017.

I samarbeid med forskningsmiljøer og Norges Forskningsråd har regjeringen videreført forskning på reiseliv. 

Noen spør kanskje hvorfor vi trenger næringsrettet forskning?

Svaret er at det er næringslivet selv som har hovedansvaret for å innovere, utvikle og omstille seg.

Og det kan aldri gjentas nok ganger at det er humankapitalen som er vår viktigste ressurs.

Jeg vil understreke at det er reiselivet selv som har definert sine kunnskapsbehov i samarbeid med akademia.

I 2018 er det satt av 4 milliarder kroner til næringsrettet forskning. 

Det er midler herfra som finansierer REISEFORSK, og som idélaben er en del av.

Det skal ikke mangle på kunnskap. 

Men først og fremst må det bli enklere å drive næringsvirksomhet i landet vårt. 

Tid som går med til rapportering og oppfølging av utdaterte eller kompliserte regelverk er krevende for mange bedrifter. 

Særlig for de små. 

Siden regjeringen tiltrådte, har vi videreført og forsterket forenklingsarbeidet for næringslivet. 

Derfor har vi allerede redusert skatter og avgifter med om lag 21 milliarder kroner – blant annet for å gjøre det mulig for bedriftseiere å investere kapital i egen bedrift! 

Vi vil frigi tid, slik at bedrifter kan fokusere på å skape verdier og arbeidsplasser.

Fremtidens arbeidsplasser skal skapes av mennesker som ser nye løsninger og muligheter.

Det er nettopp dette Idélab legger opp til.

At man kan dyrke frem nye gir og radikale idéer i grenseflatene mellom ulike fagfelt.

I dag er Idelab for fremtidens reiseliv satt.

Hvilke prosjekter kommer til å bli satt ut i livet når disse tre kreative dagene er over?

Dere som sitter her er håndplukket til å finne nye veier for norsk reiseliv.

Det er en ære og et ansvar.

Fagområder skal nå møtes på tvers. Nye tanker og ideer vil bli født.

Jeg vet at idelabene til Forskningsrådet er en suksess, så mine forventninger til utfallet av Idelaben for reiselivet er store.

Jeg ønsker dere tre produktive og utviklende dager! 

Lykke til!

Til toppen