IEAs presentasjon av World Energy Outlook

Kjære folkevalgte, ambassadører, journalister, mine damer og herrer - ja kjære energipublikum.

Verden har opplevd en lang periode med sterk velstandsutvikling. Det har bidratt til at mange, mange millioner mennesker verden over er blitt løftet ut av den ytterste fattigdom. I løpet av de siste månedene har de økonomiske utsiktene blitt stadig dystrere for verden. Finanskrisen biter nå stadig hardere inn også i realøkonomien. Våre gode naboer på Island er eksempelvis rammet av full økonomisk krise. Det er ikke lengre snakk om det blir en nedgangskonjunktur – men snarere hvor lang og dyp den blir.

Det dramatiske omsvinget i verdensøkonomien medfører både utfordringer og muligheter når det gjelder å sikre verden tilgang på sikker energi og det å bidra til en rask overgang til et mer miljøvennlig energisystem globalt.

Utfordringen blir å få til kostnadskrevende energireformer og –satsinger i en verden der bekjempelse av arbeidsløshet og kostnadskutt står øverst på dagsordenen.

Muligheten er at utslippsveksten på kort sikt begrenses som følge av en noe svakere økonomisk utvikling og at nedgangskonjunkturen kan gi en ekstra stimulans til nyskaping og kreativitet. Dette er gunstig i den ”tidsklemma” vi er i på dette området.

En bærekraftig utvikling innebærer at verdenssamfunnet samtidig får til velstandsutvikling  i utviklingsland, og klarer å ivareta det ytre miljø. Energibruk er helt nødvendig for å få til en velstandsutvikling. Men dagens globale energisystem må endres dramatisk hvis vi skal unngå en uønsket global oppvarming. Utfordringen er så stor at hvis vi ikke finner gode, rasjonelle løsninger så vil kostnadene for verden som helhet bli så store at vi ikke kan oppnå de nødvendige endringene. Derfor er en kostnadseffektiv klimapolitikk så viktig.

Fred og trygghet
Uten fred og trygghet for framtiden er det svært vanskelig å oppnå en bærekraftig utvikling. Energisikkerhet er en viktig del av alle lands framtidstrygghet.  Uten en god og fruktbar  dialog mellom verdens energiproduserende og energikonsumerene land, vil land rundt omkring i verden være trygge på sin energitilgang og -avsetning. Verden trenger derfor en bedre energidialog.

I et globalt perspektiv er World Energy Outlook en bauta som bringer fakta og helhetsperspektiver om verdens energisituasjon og energirelaterte klimautfordringer. Energibyråets analyser  utfordrer derfor vår nasjonale tenkning rundt energi- og klimaspørsmål. Det er denne dimensjonen som gjør IEAs analyse så viktig – også for Norge. 

La meg derfor peke på to hovedutfordringer fra IEAs studier . Behovet for en rask overgang til et mer miljøvennlig energisystem og tilgang til sikker og rimelig energi.

Dette er perspektiver jeg deler. Ja, byråets analyse griper rett inn i det noen kaller det "norske energidilemmaet". At Norge skal forene sin rolle som stor eksportør av energi med det å være et foregangsland på miljøområdet.

Fortsetter verden som i dag bærer det mot en temperaturøkning på seks grader. Det går bare ikke an! Heldigvis viser  IEA at en annen utvikling er mulig gjennom to alternative scenarier der temperaturøkningene stabiliseres på henholdsvis tre og to grader.

Og IEA er klar på hva som skal til. Energieffektiviseringstiltak har førsteprioritet. Potensialet er enormt og vi får den berømte Kindereggeffekten: økt energisikkerhet fordi vi trenger mindre energi, vi sparer investeringer på tilbudssiden fordi vi trenger færre kraftverk og vi reduserer klimautslippene. Det er tre ting på en gang!

Men energieffektivisering er ikke nok. Vi trenger renere energi. Globalt er det i følge IEA behov for mer fornybar energi, mer kjernekraft og utslippene fra fossile energikilder må ned.

Men selv i IEAs mest ambisiøse klimascenarier er det behov for store mengder olje og gass. Fallende produksjon fra eksisterende oljefelt gjør at verden trenger mange ganger Saudi-Arabias oljeproduksjon bare for å opprettholde dagens produksjonsnivå. Tygg på det - mange ganger Saudi-Arabias produksjon i dag – utfordringen oljeverden står overfor er enorm.

Og det er ikke mange land som kan levere. De som kan ligger stort sett i Midt-Østen. Derfor øker OPECs andel av verdensproduksjonen også i lavutslippsscenariet!

Tiden løper fra oss
Selv med disse hovedbudskapene fra IEA, klarer jeg å bevare en optimisme. Ja, utfordringene er store, men vi kjenner grovt sett de virkemidler som skal til. Ja, det vil koste. Men det vil koste om man ikke gjør noe også. Optimisten i meg forteller at det er mulig å finne tekniske og finansielle løsninger.

Det som virkelig bekymrer meg er tidsperspektivet. Tiden er i ferd med å renne ut. Jeg skal lytte ekstra godt når Birol forteller om togradersscenariet. For man kan få inntrykk av at IEA mener dette er urealistisk, blant annet fordi dagens energiinfrastruktur – i form av eksisterende kullkraftverk osv. – vil sørge for store utslipp i mange år fremover.

Derfor haster det. Det finnes ingen quick fix. For klimaproblemet kan ikke løses av utslippsreduksjoner i den rike delen av verden alene. Sett at dagens rike land reduserte sine klimautslipp til null, mens resten av verden utvikler seg som i IEAs referansescenariet. Selv i en slik situasjon når vi ikke togradersmålet.
 
Det er tid for handling
Derfor er kanskje den viktigste meldingen jeg tar med meg fra årets World Energy Outlook, at det er tid for handling. Regjeringen agerer både internasjonalt og nasjonalt for å  hindre en global temperaturøkning på mer enn 2 grader.

Vi må arbeide for en ny giv i de internasjonale bestrebelsene på klimaområdet. Dette må skje samtidig som vi fortsatt sikrer en reduksjon i fattigdommen globalt. Uten global handling vil vi ikke løse denne utfordringen! Det er svært viktig at ikke klimautfordringen faller nedover den politiske dagsorden i takt med utviklingen i verdensøkonomien.

Jeg var selv nylig i USA og diskuterte nettopp klima og energispørsmål. Jeg håper og tror at skiftet i Washington vil bidra til dette. En aktiv deltagelse fra USA er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å finne gode løsninger. Vi må også få en mer aktiv og konstruktiv deltagelse fra sentrale land utenfor OECD. Vi fra norsk side skal fortsatt gjøre alt som står i vår makt for å få til en mer ambisiøs global klimapolitikk så raskt som mulig.

Få land er så heldige som Norge ved at vi har tilnæret all kraftforsyning basert på ren vannkraft. Dette er imidlertid ingen sovepute for oss. Regjeringen handler, og kan vise til resultater her hjemme, på de områdene IEA viser at støtene må settes inn:

• Vi bidrar med naturgass som muliggjør redusert kullbruk i Europa
• Vi har etablert en pris på karbon.
• Vi har styrket satsingen på energieffektivisering.
• Vi har ytterligere styrket satsingen på fornybar energiproduksjon.
• Vi satser stort på karbonhåndtering, en nøkkelteknologi for en renere energifremtid globalt.
• Vi legger til rette for en fortsatt miljøforbedring av vår oljeproduksjon.

Det er mitt håp av vi framover, både internasjonalt og nasjonalt, kan ha en bedre dialog om de store utfordringene verden står overfor på energi- og klimasiden. Jeg er opptatt av resultater på disse områdene. Vi må og skal levere både god klima- og energipolitikk – nasjonalt og internasjonalt.

Takk for oppmerksomheten.