Hvordan legger regjeringen til rette for vekst i den kraftforedlende industrien?

Industri2014, Bodø 18. september 2014

- Først og fremst er vi opptatt av å skape et stabilt og godt rammeverk som bedriftene kan operere innenfor. Prosessindustrien er i høyeste grad del av globale verdikjeder, og konkurranseevnen vil være avhengig av at vi lykkes i å ha de aller beste rammebetingelsene for industrien i fremtiden, sa Vidar Helgesen bl.a. i sin tale i Bodø 18. september.

                                                                                                                                Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen. Takk for invitasjonen. Det er en glede for meg å åpne denne konferansen.

Og det er særlig artig at konferansen holdes her i Bodø hvor jeg er født, i et vekstområde med optimisme og innovasjonskraft.

Industri2014 har blitt en viktig møteplass for folk som brenner for norsk industri. Industrien representerer en avgjørende del av verdiskapingen i Norge. Den har lange historiske tradisjoner og sysselsetter over 70.000 arbeidstakere. En viktig del av verdiskapningen foregår her i nord. Her sikres morgendagens arbeidsplasser – og sykehjemsplasser.

Men norsk industri er en del av et europeisk og globalt økonomisk landskap. Og dette landskapet er i endring. Vekst flyttes sør og øst. Det har ikke minst prosessindustrien fått erfare. Verdens klimautfordringer blir stadig bedre dokumenterte. Den siste rapporten til FNs klimapanel etterlater ingen tvil om behovet for resolutt handling og omstilling.

Nettopp når forandringer ikke skjer over natten, er det viktig å se dem i tide og å begynne omstilling i tide. Det grønne skiftet kommer ikke i fremtiden. Vi står i det grønne skiftet nå.

Parallelt med slike langsiktige trender gir historien brå politiske kast. Slik den dramatiske situasjonen i Ukraina har endret den politiske situasjonen i Europa. Å ta riktige valg for fremtiden – å møte både tunge, langsiktige trender og de brå kastene, krever innovasjon og nytenkning av oss alle. At vi ser utover.

Prosessindustrien er Norges viktigste ikke-maritime eksportnæring. Men prosessindustrien i Norge er også viktig av to andre årsaker. For det første produserer den varer verden vil trenge i framtida. Materiale som trengs til fornybar energiproduksjon. For det andre bruker den norske industrien fornybar energi - vannkraften. En fremtidsrettet industripolitikk er derfor også god klimapolitikk.

I lys av den globale konkurransesituasjonen etter finanskrisen er det imponerende at prosessindustrien i Norge har klart å opprettholde sin verdensledende posisjon. Til tross for høyt kostnadsnivå i Norge, store svingninger i de globale råvareprisene og den økende konkurransen fra Kina.

En norsk industriarbeider koster tre ganger så mye som en i Korea. Likevel er Norge den største aluminiumsprodusent i Europa, med Island som nummer to. Når det gjelder silisium og ferro-silisium er Norge nr. 1 i EØS-området og topp-3 i Europa. Med urolighetene i Ukraina er vi kanskje nr. 2 etter Russland innen ferrolegeringer. Vi er nest størst i Europa etter Russland innen nikkel og nest størst på ilmenitt etter Ukraina.  

Det er fordi prosessindustrien i Norge besitter verdensledende teknologi.

Et godt eksempel er Hydros Karmøypilot. Prosjektet har potensiale til å sette en ny global standard for energieffektiv aluminiumsproduksjon gjennom en betydelig effektivisering av dagens produksjonsmetoder.

La meg også trekke fram Alcoas utviklingsprosjekt for karbotermisk aluminiumsproduksjon, og Borregaards biogassanlegg. Sistnevnte har redusert CO2-utslippene fra kjemikalieproduksjonen med 8.000 tonn. Og for å visualisere det, så tilsvarer det over 10.000 flyturer til Thailand!

I tillegg har vi Finnfjord som har blitt verdens mest energieffektive smelteverk. Og har en ambisjon om å bli verdens første CO2-frie smelteverk. Finnfjord er det eneste norskeide smelteverket vi har. Et bevis på at kutt i formueskatten har god effekt.

Regjeringens politikk generelt

Hvordan vil så vi i regjeringen legge til rette for videre vekst for moderne industri?

Den overordnede målsettingen for næringspolitikken vår er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Høy verdiskaping er en forutsetning for at vi skal kunne opprettholde høy velferd over tid.

Først og fremst er vi opptatt av å skape et stabilt og godt rammeverk som bedriftene kan operere innenfor. Prosessindustrien er i høyeste grad del av globale verdikjeder, og konkurranseevnen vil være avhengig av at vi lykkes i å ha de aller beste rammebetingelsene for industrien i fremtiden.

Det at de to ledende selskapene innen aluminiumsproduksjon globalt, Hydro og Alcoa, begge legger viktige utviklingsprosjekter til Norge, illustrerer at Norge har konkurransedyktige industrielle teknologimiljøer.

Gode rammebetingelser er god næringspolitikk, god europapolitikk, god kunnskapspolitikk og ikke minst god klimapolitikk. Industrien er isolert sett den næringen som har kuttet utslippene mest, hele 38 prosent, gjennom effektiviseringstiltak og nye, innovative produksjonsmetoder. 

For det andre legger regjeringen vekt på at fremtidens konkurransekraft vil sikres gjennom en kombinasjon av forskning, idérikdom og kapital. Vi kommer aldri til å ha de laveste lønnskostnadene. Vi er dyrere enn de vi konkurrerer med. Det betyr at vi må være bedre.

Vi vil derfor gjennomgå virkemiddelapparatet for innovasjon for å sikre at industriens beste prosjekter kan dras i havn fra forskning til fullskala produksjonslinjer. Her har vi et mylder av virkemidler. Noen er gode, andre mindre gode. Vi vil identifisere og satse på de beste virkemidlene.

Regjeringen har norsk konkurransekraft som ett av åtte satsingsområder, og kunnskap er et annet. Klima er et gjennomgående tema. Våre naturgitte fortrinn som olje, gass og vannkraft er tilfeldig. Vår evne til å utnytte ressursene og omsette dette i produksjon og verdier er dyktighet. Vi er et land hvor natur møter kunnskap.

Vi må derfor legge til rette for omstilling. Det betyr utvikling av ny næringsvirksomhet og å produsere på smartere måter. Vi har tradisjonelt vært gode på omstilling i Norge og har evnet å bygge videre på etablert kompetanse i nye lønnsomme virksomheter. Vi skal klare det igjen.

Forskning og innovasjon

Verdien av vår fremtidige arbeidsinnsats utgjør den største delen av nasjonalformuen. Satsing på kompetanse, FoU og teknologi er sentralt i regjeringen næringspolitikk.

Vi satser spesielt på næringsrettet forskning. Vi må legge til rette for at flere bedrifter investerer i forskning og utvikling.

I statsbudsjettet for 2014 tok vi de første viktige skrittene for en fremtidsrettet næringspolitikk. Vi styrket forskningen i næringslivet, forbedret SkatteFUNN-ordningen og utvidet klyngeprogrammene med et nytt program – Global Centres of Expertise.

Vi vet at det å utvikle ny kunnskap ofte bygger på den kunnskapen vi allerede har. Vi finner nye områder å bruke kunnskapen på. Et godt eksempel på dette er det gamle faget materialkunnskap som drev fram utviklingen på solcelleområdet. Nå har solceller vunnet fram i energiforsyningen i store deler av verden.

Poenget er selvsagt at vi ikke ennå vet hvordan kunnskap fra en del av økonomien kan brukes i andre sammenhenger. Nyvinninger kan gi oss nye miljø- og klimavennlige løsninger på steder vi ikke ante. Derfor er det viktig at støtteordninger og innovasjonsvirkemidler er bredt tilgjengelig.

Klimarelaterte ordninger

Samtidig er vi også klare på at spesielt klimateknologien kan trenge støtte i startfasen.  Da er det også ekstra viktig at samspillet mellom offentlig og privat sektor – mellom forskning, idérikdom og kapital – fungerer godt. I løpet av de neste tre årene skal vi øke bevilgningene til klimafondet under Enova så det til sammen blir 62,75 milliarder kroner.  Det er 12,75 milliarder kroner mer enn klimaforliket i Stortinget legger opp til.

Det gjør vi fordi vi vet at dette er gode virkemidler, som gjør at vi kan prioritere utviklingen av ny miljøteknologi. Vi har også videreført miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge. Den stimulerer til at enda flere prosjekter startes opp.

Prosessindustrien er et forbilde, hvor man har hatt tradisjon for høy FoU-innsats. Mye av denne har vært i tett samarbeid med norske universiteter og høyskoler eller andre øyHøyskole og FoU-miljøer. Og selvsagt har Forskningsrådet vært en betydelig støttespiller.

Internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid

Som dere vet, er vi med på EUs nye rammeprogram, Horisont 2020. Her har vi høye ambisjoner for at norske miljøer skal kunne hente hjem en naturlig andel av potten som Norge bidrar til.

Innovasjonssøylen i dette programmet er omfattende. Det betyr at også her kan bedrifter søke om midler. Vi er opptatt av at vi får bedre uttelling for norske bedrifter her.

Det er interessant og i tråd med vår tilnærming at EU har etablert et eget program – SPIRE – under Horizon 2020, som satser på prosessindustrien. Det er et mål for oss at norske bedrifter og FoU-miljøer skal få god uttelling her.   

Norsk Industris forslag om en samordnet og nasjonal forsknings- og kompetansestrategi for prosessindustrien, Prosess 21, er interessant. Vi ser nærmere på forslaget i arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om helhetlig politikk om energi og verdiskaping. 

Europa særskilt

La meg til slutt si litt om utviklingen i EU og den betydningen EU har for Norge. Landene i Europa er våre naboer, allierte, venner og partnere gjennom EØS.

Hovedsaken i regjeringens europapolitikk er at Europa er et mulighetsrom. Vi er ikke medlem av EU. Men det finnes ingen annen internasjonal aktør som betyr mer for norsk hverdagsliv og som vi samarbeider tettere med. Med våre 74 avtaler med EU – og med 20-års jubilanten EØS-avtalen som den viktigste - er vi kort fortalt det mest integrerte utenforlandet i Europa. Vårt samarbeid med EU etablerer rammer og åpner muligheter. De mulighetene skal vi se og bruke – også innen industripolitikken.  

For å si det enkelt: Vi skal være tidligere, tyngre og tydeligere i vårt samarbeid med EU. Det er også den røde tråden i regjeringens europastrategi. Her er klima- og energiområdet blinket ut som ett av fem satsningsområder.

Klima og energi var også tema for det første møtet i det nyetablerte Regjeringens Europautvalg på fredag. I dette utvalget møtes regjeringen for å utmeisle og samordne europapolitikken, for å sikre større gjennomslag for norske interesser i EU.

Mitt inntrykk er også at EU forventer at vi spiller en konstruktiv rolle. Vi er ønsket som strategisk partner i utformingen av fremtidens klima- og energipolitikk i Europa. Her er industrien en del av løsningen. EUs mål om at 20 prosent av BNP i 2030 skal komme fra industri er god klimapolitikk.

EUs klima- og energirammeverk 2030 vil stake ut kursen mot et lavutslippssamfunn med en høy andel fornybar energi. Målene satt for 2020 vil i all hovedsak bli nådd, til dels med utilsiktede både positive og negative erfaringer gjort underveis. Kunnskapen tas nå med i utformingen av klima- og energipolitikken for den neste tiårsperioden.

Regjeringens ambisjon er å være en konstruktiv medspiller og bidragsyter. Og regjeringens ambisjon er å involvere industrien, energiprodusentene så vel som forsknings- og utviklingsmiljøene på et så tidlig tidspunkt i EUs politikkutvikling som mulig. Det neste møtet i Det Europeiske Råd i oktober vil i så måte være viktig.

Vi inviterer til partnerskap med næringslivet og vi er åpne for innspill. Det er næringene selv som vet hvilke behov de har. Og jeg har allerede merket meg innspillene fra norsk industri.

Lykke til med konferansen! Takk for oppmerksomheten!