Presseinformasjon

Gjenoppbygging etter koronapandemien hovedtema på Verdensbankens årsmøte

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein deltar 16. oktober i Utviklingskomitéen (Development Committee) i Verdensbanken, som er det formelle forumet under Verdensbanken og Det internasjonale pengefondets (IMF) halvårige møte. Ulstein er en av 25 guvernører som representerer Verdensbankens medlemsland på årsmøtet, som denne gangen arrangeres som videokonferanse.

På møtet vil utviklingsministeren holde innlegg på vegne av de nordiske og baltiske landene. I innlegget vil han blant annet fokusere på mer klimavennlig gjenoppbygging, likestilling og sosiale sikkerhetsnett i forbindelse med koronapandemien.

– Verdensbanken er en av våre viktigste partnere i arbeidet med å utrydde fattigdom og bidra til inkluderende, bærekraftig vekst. Hvordan vi kan gjenoppbygge etter koronapandemien og hjelpe de fattigste i denne vanskelige situasjon er hovedtema for møtet, sier Ulstein.

Verdensbankgruppen bidrar tungt for å motvirke den globale økonomiske nedturen som verden nå er inne i. I første omgang har Verdensbanken satt av 14 milliarder dollar til hurtig innsats mot korona. Støtten skal finansiere både helsetiltak og tiltak som skal støtte opp under utsatte økonomier.

I september hadde 111 land – hovedsakelig lavinntektsland – fått støtte. Til neste år planlegger Verdensbanken å mobilisere totalt 160 milliarder dollar i lån og gavebistand. I tillegg har banken nylig annonsert et bidrag til innkjøp og distribusjon av vaksiner på 12 milliarder dollar.

International Finance Corporation (IFC – den delen av Verdensbankgruppen som arbeider med privat sektor) etablerer en global helseplattform, som vil bidra med ytterligere 4 milliarder dollar til å støtte bedrifter som produserer helseutstyr og vaksiner og arbeider for bedre helseomsorg.

- Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) fortjener ros for å at de kom raskt på banen og etablerte finansielle løsninger for de som er hardest rammet av pandemien. Jo lenger pandemien varer, jo større blir de menneskelige og økonomiske tapene. Utviklingen av og tilgang på vaksiner, hurtigtester, effektiv behandling og god koordinering er avgjørende for at vi skal få kontroll på pandemien, sier Ulstein.

Mange fattige land har pådratt seg høy gjeld og har for lite økonomisk handlingsrom til å møte pandemien. Norge støtter derfor en forlengelse av gjeldsmoratoriet for de 76 fattigste landene inn i 2021, som kreditorlandene i Parisklubben og G20 er enige om.

Norge bidrar også til IMFs katastrofefond, som gir gjeldslette til de fattigste landene ved å dekke deres betalingsforpliktelser overfor IMF mens de er rammet av pandemien.

Bakgrunn om Verdensbankgruppen

Norge bidrar med omlag 3,1 milliarder kroner i året til Verdensbankens arbeid med fattigdomsbekjempelse og utvikling. Av dette går nesten en milliard kroner til fondet for de 76 fattigste landene (IDA), som er den største enkeltkanalen for multilateral bistand til disse landene. IDA gir sterkt subsidierte lån til lavinntektsland, og gavebistand til de mest gjeldsrammede av disse.

For hver dollar som giverlandene bidrar med til IDA-fondet, går tre dollar til de fattige landene. Om lag to tredjedeler av IDA går til afrikanske land. For den neste treårsperioden vil fondet prioritere tiltak innen klima, kvinner og likestilling, utvikling av privat sektor, jobbskaping, støtte til sårbare stater og godt finansielt styresett. Det foretas også betydelige omprioriteringer, slik at IDA-fondet blir sentralt i Verdensbankgruppens respons på koronapandemien.

For de fire neste årene vil Norge også bidra med innskudd av frisk egenkapital i banken, etter vedtatte kapitalpåfyllinger i IBRD (den delen av banken som gir lån til mellominntektsland) og IFC (som bidrar med lån og investeringskapital til privat sektor i både lav- og mellominntektsland).

Pressekontakt: Guri Solberg, [email protected], mobil: 92 21 97 69