Innkassosatsene må ned

Forslaget går ut på å redusere skyldnernes ansvar for inkassokostnader med mellom 20 og 50 prosent, avhengig av kravets størrelse. For et krav på 1 500 kroner vil for eksempel satsen bli redusert fra 1 180 til 590 kroner. I tillegg blir det foreslått at det skal gå 14 dager lenger før maksimalsatsene kan benyttes.

Etter inkassoloven har en fordringshaver krav på å få dekket sine nødvendige inndrivingskostnader. Regelen er utslag av en rettferdstanke: Den som påfører en annen et økonomisk tap, bør selv dekke tapet. Et slikt prinsipp kan også stimulere skyldneren til å betale i tide. Enkelte har tatt til orde for å forlate prinsippet og i stedet innføre et prinsipp som betyr at fordringshaveren må bære en større del av kostnadene ved inkasso. Forslaget i høringsnotatet viderefører det prinsippet som dagens inkassolov bygger på.  Høringsinstansene blir imidlertid invitert til å komme med synspunkter på spørsmålet om fordringshaveren bør bære en større del av kostnadene.

Inkassobransjen har gitt uttrykk for at en satsreduksjon vil virke mot sin hensikt. Synspunktet er at reduserte satser kan føre til at flere saker blir brakt inn for namsapparatet og at skyldnerne påføres kostnader i den forbindelse. Jeg er ikke enig i at skyldnernes økonomiske stilling blir forverret av at de må betale mindre til inkassoselskapene. Selv om reduserte inkassokostnader kan tenkes å føre til noe flere saker for namsmyndighetene, tror jeg at den totale kostnadsbelastningen i de fleste tilfeller blir redusert. De fleste sakene som havner hos namsmyndighetene etter eventuelle nye regler, ville trolig ha havnet der også etter dagens regler. Reduserte satser kan dessuten bidra til at en større del av kravene blir betalt i tide slik at man unngår inkasso og de kostnadene som er forbundet med det.