Innledning på Finansforbundets landsmøte

– Veksten er på vei opp, understøttet av kraftfull økonomisk politikk. Det er en god nyhet, ikke minst for dere som er ansatt i norsk finansnæring, sa finansminister Siv Jensen (FrP) i sin innledning under Finansforbundets landsmøte i dag.

Sjekkes
mot fremføring

 

Mange takk for invitasjonen. Det er en stor glede for meg å få muligheten til å snakke for dere igjen.

Finansnæringen er en næring med mye tall, avkastningskrav og kanskje «harde verdier».

Etter min vurdering er likevel tilgang til kompetente og motiverte arbeidstakere det viktigste suksesskriteriet for norsk finansnæring.

 

Statsbudsjettet og de økonomiske utsiktene
Vi har ventet på en bedring i norsk økonomi, og nå ser den ut til å komme. Det er jeg veldig glad for.

Veksten er på vei opp, understøttet av kraftfull økonomisk politikk. Det er en god nyhet, ikke minst for dere som er ansatt i norsk finansnæring.

Svekkelsen av kronen de siste årene legger til rette for ny vekst i konkurranseutsatt næringsliv. Også mer moderat lønnsvekst styrker konkurranseevnen.

Lav rente og aktiv budsjettpolitikk trekker opp innenlandsk etterspørsel. Oljeprisen er høyere enn i vinter, og risikoen for et mer alvorlig tilbakeslag i norsk økonomi synes noe lavere nå enn tidligere i år.

Men det er for tidlig å heise flagget. Den økonomiske veksten har så langt vært moderat. Det er store geografiske forskjeller, og på Sør- og Vestlandet er situasjonen fortsatt krevende.

Mange har mistet jobben, og for de som er berørt, er det svært vanskelig.

For bankene har tapene økt, men de ligger klart innenfor det finansnæringen har soliditet til å håndtere.

Trygge arbeidsplasser til enda flere er regjeringens viktigste jobb.

I 2017-budsjettet forsterker vi innsatsen for å støtte opp under sysselsetting og aktivitet i de mest utsatte områdene og bransjene. Budsjettet inneholder en målrettet tiltakspakke mot ledighet på Sør- og Vestlandet og i de mest berørte bransjene på 4 milliarder kroner.

Samlet sett gir Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 et bidrag til økt etterspørsel
etter varer og tjenester tilsvarende 0,4 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Finanspolitikken stimulerer dermed til aktivitet i økonomien.

Selv om veksten nå er i ferd med å ta seg opp, står vi fortsatt overfor betydelige utfordringer og omstillinger i norsk økonomi.

Det norske oljeeventyret er langt fra over. Men petroleumsvirksomheten vil ikke være den samme motoren for økonomien som før. Mindre drahjelp fra oljevirksomheten er en varig, strukturell endring i norsk fastlandsøkonomi.

Utfordringene kan ikke møtes med kortsiktige tiltak alene, eller en storstilt utbygging av offentlig sektor. I årene fremover vil norsk næringsliv trenge flere ben å stå på.

Vi vet av erfaring at store omstillinger i økonomien er krevende. Lav kronekurs er en velkommen drahjelp, men det er også viktig hvordan vi bruker pengene i statsbudsjettet. Vi må tenkte nytt og fremtidsrettet.

Skal vi lykkes med omstillingene og få til langsiktig vekst, må vi prioritere tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien og styrke det private næringslivet. Det har denne regjeringen gjort i alle de budsjettene vi har lagt fram.

Vi satser på samferdsel, innovasjon, forskning og utdanning. Det vil redusere næringslivets transportkostnader, styrke nyskapingen og heve kompetansen i befolkningen. På den måten kan vi bedre grunnlaget for morgendagens næringer.

Ny næringsvirksomhet – flere og bedre bedrifter – er helt avgjørende, om vi skal komme styrket ut av de utfordringene vi nå står i. Her spiller finansnæringen en viktig rolle.

 

Skatt
I budsjettet for 2017 gjennomfører vi nye deler av skattereformen, i tråd med forliket i Stortinget. Selskapsskatten har blitt redusert fra 28 prosent i 2013 til 25 prosent i 2016, og Regjeringen foreslår en videre reduksjon til 24 prosent i 2017. Satsen skal videre ned til 23 prosent i 2018 ifølge skatteforliket.

Endringene i skattesystemet vil fremme investeringer i norsk næringsliv, legge grunnlag for økt sysselsetting og beskytte det norske skattegrunnlaget.

Og det betyr lavere skatter for folk flest. Når den enkelte kan bestemme over større deler av egen inntekt, stimulerer det til å jobbe mer.

Som dere sikkert er godt kjent med, har regjeringen også fulgt opp Stortingets vedtak fra i vår om at det skal innføres en finansskatt i 2017.  

Utgangspunktet er at finansskatten i størst mulig grad skal erstatte manglende merverdiavgift i sektoren. Dagens merverdiavgiftsunntak innebærer en skatteutgift på nesten 9 milliarder kroner.

Flere ekspertutvalg har pekt på at dette unntaket har uheldige konsekvenser for økonomien.

Finansskatten kan delvis motvirke disse uheldige virkningene og bidra til likere skattemessige vilkår på tvers av ulike næringer.

En finansskatt som også legges på lønn, vil ikke være noe særnorsk tiltak.

Danmark har i lang tid hatt en høyere arbeidsgiveravgift for finansnæringen fordi næringen er unntatt fra merverdiavgiften. I år betaler den danske finansnæringen en finansskatt på lønn på 13,6 prosent.

En tilsvarende finansskatt finnes på Island, og nå anbefalte (den 7. november) en svensk offentlig utredning å innføre en skatt på lønninger i den svensk finansnæringen på 15 prosent.

Vårt forslag til finansskatt ligger nå til behandling i Stortinget sammen med resten av budsjettet.

 

Bankenes rolle
Et velfungerende norsk finanssystem bidrar sammen med et godt skattesystem til å kanalisere kapital fra sparere til samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter.

Et slikt system bidrar til lavere risiko og høyere vekstevne i norsk økonomi.

Politikken på finansmarkedsområdet, er derfor en viktig del av den samlede økonomiske politikken.

Bankene må bidra med trygghet og vekstevne når det er utsikter til svakere vekstutsikter i tradisjonelle næringer. Da er det viktig at bankene har evne til å yte lån til framvoksende næringer.

Den kapitalen som er bygd opp i bankene, bidrar til trygghet for husholdninger og næringsliv.

Skattebetalerne skal også kunne føle seg trygge på at det ikke er de som må plukke opp regninga når oppgang snur til nedgang.

Når norsk økonomi går godt, er det lettere å lykkes, også i finansnæringen. Men bankene verken kan eller skal finansiere «alt». Hvis kapital og investeringer havner feil sted, sløser vi med ressursene.

Det er gjennom gode avveiinger mellom risiko og forventet avkastning – mellom hvem som bør få finansiering, og hvem som ikke bør få det – at bankene gir sitt største bidrag til vekst og velstand.

Godt bankhåndverk kalles dette, og det kommer ikke av seg selv, men må dyrkes fram i den enkelte bank.

Vi har vært vant til at finansinstitusjoners tilstedeværelse i et marked kan måles ved antall forretningssteder og filialer.

Teknologiske framskritt gjør det enklere å tilby finansielle tjenester over større avstander.

Mulighetene til å konkurrere med hverandre på tvers av kommune- og fylkesgrenser øker raskt, og landegrenser viskes ut på bankkartet.

Det gir norsk finansnæring muligheter i utlandet, og utenlandsk finansnæring muligheter i Norge.

Digitaliseringen flytter oss nærmere EUs mål om et felles marked for finansielle tjenester i hele EØS-området. Utviklingen går raskt i de nordiske landene hvor bankene er raske til å ta i bruk ny teknologi.

Finansmarkedene blir mer gjennomsiktige for kundene. God informasjon bidrar til at markedet fungerer bedre. Her må jeg skyte inn at regjeringen har satset på Finansportalen.no, og bidratt til at forbrukerne enkelt kan finne oversikt over tilbud og vilkår for de fleste viktige finansprodukter på nettet.

Utviklingen over flere år har gjort at markedene blir større, prisene blir likere, og kostnadene presses ned. Det legger til rette for et bedre tilbud til kundene, samtidig som samfunnet som helhet kan bruke færre ressurser på finansielle oppgaver.

Jo bedre konkurransen er, jo mer av effektiviseringsgevinstene ved digital tjenesteproduksjon tilfaller kundene.

Digitaliseringen reduserer behovet for fysisk nærhet mellom kunde og bank. Da må finansforetakene tilpasse seg endringene på en god måte.

 

Rammevilkår
Det er foretakene som må se muligheter, velge forretningsmodeller, satsningsområder, teknologi og samarbeidspartnere. Myndighetenes oppgave er å gi foretakene mulighet for å foreta disse valgene innenfor godt tilpassede rammevilkår.

Historien har vist at manglende tillit til finansnæringen kan få store og langvarige skadevirkninger.

Både bankkrisen på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet og den seneste internasjonale finanskrisen er eksempler på hvor galt det kan gå når finanssektoren mangler tillit.

Erfaringer fra tidligere kriser i banksektoren farger politikken og prioriteringene.

En sentral lærdom – ikke minst fra vår egen bankkrise – er at det er viktig å ha en god, helhetlig og konsistent regulering av finansnæringen.

Norske myndigheter har et bevisst forhold til handlefriheten i EU/EØS-regelverket.  Bare når det er gode grunner til det, legger vi oss på en strengere linje enn minimumskravene vi er bundet av.

Vi er særlig opptatt av kvaliteten på soliditetskravene til banker og andre finansforetak, og av kundevernet. Våre erfaringer tilsier at dette er helt grunnleggende for tilliten til finanssystemet over tid.

 

Helhetlig politikk for finansmarkedet
Regjeringen har i de to seneste finansmarkedsmeldingene til Stortinget gått nærmere inn på hva vi legger vekt på i en helhetlig politikk for finansmarkedet.

Omtalen i meldingene bygger blant annet på innspill fra representanter for markedsaktører og kundesiden, ikke minst fra dere i Finansforbundet.

I fjor pekte vi særlig på hvordan vi arbeider for å sikre god håndtering av risiko og et godt kundevern i finansmarkedet, hvordan finanssektoren bidrar til effektiv ressursbruk i økonomien, og på forutsetningene for produksjon av finansielle tjenester i Norge.

I årets melding rettet vi oppmerksomheten mot struktur og konkurranse i finansmarkedene, arbeidskraft og kompetanse i finanssektoren, næringens evne til å finansiere norske bedrifter, og finanssektorens bidrag til det grønne skiftet.

Blant annet til omtalen av arbeidskraft og kompetanse fikk vi bidrag fra Finansforbundet, og det takker jeg dere for.

Kjernen i dette er at den norske politikken for finansmarkedet er innrettet mot stabilitet og kvalitet på den finansielle tjenesteproduksjonen.

Og selv om vi har en rekke fordeler av internasjonal handel med finansielle tjenester, har norsk økonomi behov for en egen, innenlandsk finanssektor.

Dette handler ikke bare om de om lag 50 000 som er ansatt i finansiell sektor i Norge, eller at finanssektoren har stått for cirka 5 prosent av Fastlands-Norges BNP og mellom 15 og 30 prosent av samlet selskapsskatt. Misforstå meg ikke. Den direkte verdiskapingen i finanssektoren er en vesentlig del av norsk økonomi, og det er ønskelig med et diversifisert næringsliv der produksjon av finansielle tjenester i Norge inngår.

Men jeg er vel så opptatt av hva dette har å si for den finansielle stabiliteten i Norge, og for kompetanseutviklingen i næringslivet.

Det norske finansmarkedet er tjent med et strukturelt mangfold av aktører.

Lokale og regionale sparebanker, norske forretningsbanker og utenlandske banker fyller ulike roller, i tillegg til å konkurrere med hverandre.

Ved et tilbakeslag i norsk økonomi kan et innslag av filialer av utenlandske banker virke stabiliserende på tjenestetilbudet i Norge.

Når problemene er i utlandet, er det tilstedeværelsen av norske banker som kan bidra til et stabilt tjenestetilbud.

Innenlandsk produksjon av finansielle tjenester bidrar til å opprettholde og videreutvikle den finansielle kompetansen i Norge.

Mange tjenester og mye kompetanse innen finans kan og bør kjøpes fra utlandet, men geografi, språk og kultur spiller fremdeles en rolle for effektiv kompetanseoverføring.

Finansiell kompetanse er viktig for innovasjon og verdiskaping i næringslivet, og for et godt tjenestetilbud til forbrukerne.

 

Like regler i samme marked
Vi ønsker konkurranse på tvers av landegrensene, også i finansnæringen. Da må vi ha felles spilleregler i hvert marked.

Det europeiske bankregelverket blir stadig mer harmonisert på tvers av landegrensene. Utviklingen har vært nødvendig, for mange land har hatt for svak regulering og har måttet skjerpe sin regulering vesentlig.

Økt harmonisering har vært bra, men en fullstendig harmonisering er urealistisk.

Næringsstruktur, tradisjon, konjunktursituasjon og risikobilde er forskjellig fra land til land. Disse forskjellene har betydning for hvordan regelverket bør tilpasses.

I det felles europeiske regelverket er det derfor viktig å ha rom for å tilpasse reguleringen til det enkelte lands behov. Den norske makroreguleringen, som tar utgangspunkt i både konjunkturelle og strukturelle forhold i norsk økonomi, er et eksempel på dette.

Nærhetsprinsippet er viktig også i regulering. Norske myndigheter er bedre egnet til å vurdere de makroøkonomiske forholdene og risiko ved utlån og annen bankvirksomhet i Norge, enn det andre lands myndigheter er.

De fleste utenlandske bankene som har virksomhet i Norge i dag, er i all hovedsak svenske og danske banker. Jeg oppfatter at vi har et godt samarbeid med andre nordiske myndigheter både på departements- og tilsynsnivå. Det er en prioritering for meg å bygge videre på dette gode samarbeidet.

I 2014 ble vi enige med danske og svenske myndigheter om bruk av de nasjonale kapitalkravene for boliglån og motsyklisk kapitalbuffer. Vi håper å kunne fortsette og utvide dette gode samarbeidet for likere regler for virksomhet i et land.

Likere krav og regler for alle aktører i det enkelte nasjonale marked, er essensielt for å sikre en sunn flora av solide finansforetak i Norge, der norske og utenlandske aktører konkurrerer på like vilkår.

 

Solide finansforetak
Vi har en ambisjon om at finansforetakene som driver virksomhet i Norge skal være solide. Det forutsetter et godt og heldekkende regelverk.

Sammenligner man soliditeten i norske banker med banker i andre land, kommer norske banker heldigvis svært godt ut. Mer solide banker får lavere innlånskostnader og lavere avkastningskrav på egenkapitalen. Det er en fordel for kunder, ansatte og eiere.

Men viktigst av alt: Godt kapitaliserte banker er en trygghet og konkurransefordel for norsk økonomi.

For en norsk finansminister betyr godt kapitaliserte banker at jeg er en bekymring fattigere enn mange av mine kollegaer.

Men, vi må være på vakt. Risikoen i viktige deler av norsk økonomi er på vei opp. Veksten i boligpriser og gjeld er høy, og det fra allerede svært høye nivåer.

Regjeringen har lansert en rekke tiltak rettet mot tilbudssiden i boligmarkedet. De er nødvendige dersom vi framover skal håndtere virkningene av høy befolkningsvekst og fortsatt urbanisering.

Vi ønsker ikke å overta jobben til dere som er ansatt i finansnæringen. Det er dere som er best egnet til å vurdere kundene deres og risikoen ved utlån.

Vi må klare å bevare en fleksibilitet hos bankene, samtidig som vi tar inn over oss at boligprisene er så høye som de er.

Vi har alle et ansvar for at det ikke bygger seg opp ubalanser i husholdningenes samlede låneopptak.  

Regjeringen har innført forskriftskrav til bankenes boliglånspraksis. Forskriften er egnet til å redusere boliglånstilbudet noe, særlig til risikoutsatte grupper.

Forskriften er gitt med stor fleksibilitet for den enkelte bank, og med en såkalt solnedgangsklausul.

Tidligere i høst fikk vi som kjent nye forslag fra Finanstilsynet. De har vært på høring og nå går vi grundig igjennom både forslagene og høringssvarene.

Jeg er opptatt av at bankene må ha noe fleksibilitet, og vi kan ikke risikere at unge stenges ute fra boligmarkedet. Det ville vært svært usolidarisk.

Dersom den nye boliglånsforskriften blir for detaljert begrenser det bankenes mulighet til å drive godt bankhåndverk.

Derfor er jeg opptatt av at vi skal gjøre dette rett. Gjør vi gale ting kan det få betydelige konsekvenser.

Nå jobber vi som sagt oss grundig igjennom forslagene og høringsinnspillene, og vi vil treffe en beslutning i god tid før nyttår.

Utviklingen av finansregelverket fortsetter, både internasjonalt og her hjemme. Resultatene vil få betydning for norske finansforetak, og for norsk økonomi.

Vi følger nøye med i den internasjonale regelverksutviklingen, og bruker vår innflytelse der vi kan.

Det er viktig at de nye og strengere soliditetskravene som er innført i Europa etter finanskrisen ikke blir uthulet og svekket.

Det er en viss tendens til at man finner måter å lempe på kravene på, ofte av hensyn til kortsiktig økonomisk vekst. Det er ikke en klok strategi for vekst på lang sikt.

 

Jeg peker i mine foredrag ofte på at finanssektoren har lyktes med omstillinger og teknologiske framskritt.

Dere som er her i dag skal ha mye av æren for at finansnæringen i Norge har lykkes med sine omstillinger.

Jeg håper dere vil holde dampen oppe også i årene som kommer.

Takk for oppmerksomheten.