Historisk arkiv

Innledning på WTO-utvalgsmøte om Tisa-forhandlingene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Torsdag 3. mars orienterte orienterte statssekretær Tone Skogen WTO-utvalget om status i forhandlingene om en ny flerstatlig avtale om handel med tjenester (Tisa). Her er hennes innledning på møtet.

Velkommen, og takk for sist til dere som var tilstede på det forrige WTO-utvalgsmøtet i januar. Jeg legger opp til å si noe generelt om Tisa og deretter informere om status for forhandlingene. Etter det kan vi ta spørsmål og kommentarer.

Da jeg tok over Tisa-porteføljen, hadde jeg mange spørsmål om rekkevidden av avtalen og hvilke konsekvenser den ville ha. Dersom Tisa var en avtale som ødelegger velferdsstaten og begrenser politikeres rett til å regulere, så tror jeg ikke noen av oss hadde ønsket en slik avtale. Jeg sier dette fordi i debatten om Tisa hører vi mange som er bekymret. Det spres en oppfatning av at Tisa vil medføre at vi ikke lenger skal kunne bestemme over vår velferdsstat. Det er feil.

Politiske vedtak skal, uavhengig av Tisa, fortsatt styre hvordan det offentlige organiserer sin virksomhet, hvilke tjenester det offentlige anskaffer fra private, anskaffelsesregelverket og om offentlig virksomhet skal privatiseres.

Norske politikeres rett til å regulere helse, miljø og sikkerhet, forbrukerbeskyttelse og arbeidstakerrettigheter på ikke-diskriminerende vis er ikke noe en ansvarlig regjering forhandler bort. Dette er et budskap vi har gjentatt en rekke anledninger, og vil fortsette å gjenta fordi vi vet at offentlige tjenester er noe som opptar de fleste.

Hverken opinionen, meg selv inkludert, eller Stortinget ville godtatt en avtale som begrenser vår politiske handlefrihet til å regulere offentlige tjenester. Derfor har Norge tatt brede unntak i Tisa for sektorer som utdanning og helse, der vi ønsker å beholde politisk handlingsrom.

Jeg har også notert meg at noen bekymrer seg for at vi skal senke standarder på miljø, helse, sikkerhet og arbeidstakerrettigheter gjennom internasjonale avtaler. La meg slå fast; Tisa vil ikke senke standarder.

Fordi forhandlingene er fortrolige, tolkes det av noen som at regjeringen ønsker å hemmeligholde avtalen på grunn av mulige negative konsekvenser. Vi unntar avtaleteksten fra offentligheten fordi dette er en del av spillereglene. Det er veldig få forhandlinger, både i Norge og internasjonalt, som foregår i offentligheten. Det betyr ikke at ikke offentlighet er noe vi ikke tar på største alvor.

Åpenhet er noe vi tar på største alvor

Selv om forhandlingene er fortrolige, har vi et ansvar for være så åpne som vi kan. Ved å blant annet drøfte problemstillinger rundt forhandlingene, slik det ble gjort på forrige møte og slik vi gjør her i dag.

Regjeringen tar kravet om åpenhet på alvor. Det er grunnen til at vi stiller opp på et stort antall møter med organisasjoner, informerer på regjeringen.no, skriver kommentarer og svarer på spørsmål fra privatpersoner og media. Det er også grunnen til at vi har disse møtene i det utvidede WTO-utvalget dedikert til Tisa. Vi kommer til å fortsette å invitere til dialog, debatt og ha slike møter som dette.

Det betydelige trykket på åpenhet viser at debatt og dialog om disse spørsmålene er viktig Vi er åpne. Vi oppdaterer fortløpende Tisa-portalen på regjeringen.no. Vi vil gjerne høre fra dere om det er flere spørsmål/andre sider ved Tisa dere mener bør belyses bedre.

Tisa er positivt for Norge

Tisa-forhandlingene handler om økonomisk utvikling og arbeidsplasser og det er derfor Tisa er viktig for Norge.Åtte av ti arbeidstakere jobber i dag med tjenester i Norge, og handelen med tjenester er i vekst. Norges tjenesteeksport har en verdi på over 400 milliarder kroner, når også handel gjennom investeringer regnes med. Til sammenlikning var vareeksporten utenom olje og gass på 325 milliarder kroner (2014). Det er ingen tvil om at Norge er tjent med internasjonale spilleregler innenfor tjenestesektoren.

Norges økonomi kan ikke lenger basere seg på høy oljepris. Handel, basert på forutsigbarhet og likebehandling har alltid vært viktig, men er spesielt viktig nå. Vi trenger at norske bedrifter får gode vilkår for å eksportere, - de er bærebjelken i vår økonomi. Norge har ikke råd til å bli stående utenfor internasjonale avtaler som sikrer de fremste konkurrentene til våre bedrifter bedre vilkår enn hva de har.

En ansvarlig regjering kan ikke stille seg likegyldig til konkurransevilkårene for våre bedrifter. Handelsavtaler er et verktøy for å bedre vilkårene for norske bedrifter og dermed for å skape arbeidsplasser og økonomisk utvikling. Forutsigbar tilgang og ikke-diskriminering i et marked vil kunne bety flere norske arbeidsplasser.

Status i forhandlingene

Jeg vil nå si litt konkret om forhandlingene. Som dere vet startet forhandlingene våren 2013. Det forhandles om avtaletekst og om markedsadgang. Siste runde var fra 31. januar til 5. februar i år og neste runde er fra 10.-15. april.

Det har vært god fremdrift i forhandlingene siden forrige gang vi hadde et WTO-utvalgsmøte om Tisa. Partene har vist at de er villig til å jobbe hardt for å finne gode kompromisser.

Forrige runde fokuserte på finansielle tjenester, personbevegelser, åpenhetsbestemmelser, telekomtjenester, lokaliseringsbestemmelser og e-handel, i tillegg til markedsadgangsforhandlinger. I tillegg var det samtaler om andre forhandlingstekster på områder som transport, skipsfart og energirelaterte tjenester.

Fra norsk side vil vi jobbe for at både skipsfartstjenester og energirelaterte tjenester blir prioritert i fremtidige forhandlingsrunder. Vi vil også prioritere arbeidet med institusjonelle bestemmelser siden disse blant annet vil være viktige dersom avtalen etter hvert skal kunne bli en del av WTOs avtaler.

De siste forhandlingsrundene har markedsadgangsforhandlingene vært en prioritet. Det kommer til å bli et ekstra trykk på disse fremover.

Alle partene har levert åpningstilbud. 6. mai er fristen for å levere reviderte tilbud. Vi forventer at parter som har levert dårlige åpningstilbud leverer bedre tilbud. Det norske reviderte tilbudet vil bli offentliggjort, på samme måte som vårt opprinnelige tilbud.

Norge fremla åpningstilbudet i forhandlingene november 2014. Tilbudet innebærer ingen endringer av markedsadgang sammenlignet med dagens praksis. Forskjellen er at markedsadgangen bindes for Tisa-partnerne.

Vår målsetning for markedsadgangsforhandlingene er å få Tisa-partene til å binde dagens praksis, samt å oppnå ny markedsadgang der det er mulig. Forhandlingsområdene der Norge har de viktigste offensive interessene er energitjenester, telekomtjenester, maritime tjenester og finansielle tjenester.

Norge har fremmet bilaterale krav mot USA, Australia, Canada, Mexico, Japan og Taiwan. Fordi disse er markeder der vi har interesser som ikke er godt nok ivaretatt gjennom eksisterende avtaler.

Fra norsk side ser vi ikke behov for større endringer i det norske tilbudet nå - fordi det norske åpningstilbudet – etter vår vurdering - er veldig godt og tilsvarer ambisjonen om «landets beste handelsavtale». Det kan likevel forventes at vi vil få press på å imøtekomme kravene vi har fått, samt motta flere krav. Vi har løpende dialog og utredning i departementskretsen for å identifisere mulig forhandlingskapital fra norsk side.

Spesifikt om de ulike forhandlingsområdene

På forrige møte gikk statssekretær Høglund igjennom noen viktige områder og problemstillinger i forhandlingene. Våre interesser og prioriteringer er de samme så jeg vil ikke gjenta disse, jeg vil kun informere om det som er nytt siden sist.

Norge har som kjent foreslått to forslag til sektor-spesifikke tekster, såkalte «vedlegg»; ett om skipsfart og ett på energitjenester. Nå som forhandlingene går mot en avgjørende fase, er det viktig at forslagene får nødvendig støtte så de blir en del av avtalen.

På skipsfart er det bred interesse for å ha en sektor-spesifikk tekst og vi har opplevd god progresjon, men det har vært krevende å finne gode kompromisser. Skipsfart står på dagsorden til neste forhandlingsrunde. Det blir veldig viktig å komme til enighet om sentrale bestemmelser.

Parallelt jobber vi med skipsfartstjenester i markedsadgangsforhandlingene for å sikre at vi får så gode betingelser som mulig på de skipsfartstjenestene hvor vi har offensive interesser.

På energirelaterte tjenester hadde vi et møte den forrige forhandlingsrunden og det var så stort oppmøte at møterommet vi hadde bestilt ble for lite. Det lover godt.

En problemstilling som ble tatt opp på forrige møte gjelder håndtering av data og der har det skjedd noe siden sist. Et sentralt spørsmål i e-handelsforhandlingene er hvordan bestemmelsene om datastrømmer kan utformes slik at partene kan ivareta hensynet til personvern på en god nok måte.

Selv om mange Tisa-land er enige om at personvernhensyn må ivaretas, er det ulike synspunkter på hvor tungt personvernhensynet skal veies opp mot hensynet til fri dataflyt. For Norge er det en forutsetning at bestemmelsene i Tisa får et innhold som gjør at vårt nasjonale regelverk som sikrer personvernet kan opprettholdes.

EU og USA har nylig blitt enige om en ny bilateral avtale, the US-EU privacy shield. Avtalen stiller strengere krav til beskyttelse av personvern enn den gamle 'Safe Harbour'-avtalen og det vil etableres en serie tiltak for å sikre europeiske borgere klagerett i USA. Den legger et godt grunnlag for å finne kompromisser i Tisa.

Veien videre

Mange lurer på når Tisa blir ferdigforhandlet. Det vet vi ikke, men vi vet at 2016 blir et viktig år for Tisa. I januar i år møttes ministrene fra en rekke Tisa-land i Davos for å drøfte fremgangen i forhandlingene. De ble enige om å arbeide for å komme så langt som mulig i 2016. Sett med norske øyne vil det være positivt om forhandlingene kan sluttføres i år, men - vi ønsker ikke at tidsfrister skal gå på bekostning av ambisjonsnivået i avtalen.

Når forhandlingene er ferdige, vil regjeringen legge frem avtalen for Stortinget. Dette er vanlig praksis for internasjonale avtaler. Den demokratiske prosessen for behandlingen av en fremtidig Tisa-avtale vil ikke skille seg fra behandlingen av andre internasjonale avtaler.

Hva Tisa ikke handler om

Til slutt vil jeg si noe om hva Tisa ikke handler om. Her er det mange misforståelser. Til forskjell fra EØS-avtalen så handler ikke Tisa om harmonisering av regelverk. Den påvirker heller ikke retten til å regulere.

Jeg vil også gjenta at Norge har tatt unntak blant annet for sykehustjenester, grunnutdanning, sosiale tjenester og andre sektorer der vi ønsker å opprettholde politisk handlingsrom.

Avslutning

Regjeringen er opptatt av å levere gode resultater. Ingen, inkludert Stortinget vil godtatt en avtale som begrenser vår politiske handlefrihet til å regulere offentlige tjenester.

Et godt resultat vil være en Tisa-avtale som gir gode rammevilkår for norske eksportbedrifter. Det vil bidra til å sikre arbeidsplasser og norsk økonomi.

Jeg ser frem til å høre deres innspill og spørsmål.