Innlegg i debatt om objektsikring

Statsminister Erna Solbergs innlegg i Stortinget ved behandlingen av Kontroll- og konstitusjonskomiteens sak om Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av objektsikring.

President,

Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å gjenta, i denne salen, at vi er enige med Riksrevisjonen når den konstaterer at det fortsatt vil ta lang tid før grunnsikringen av skjermingsverdige objekter i politiet og Forsvaret har en permanent grunnsikring som fullt ut tilfredsstiller ønsket sikkerhetsnivå. Det tar vi på alvor.

Da man fastsatte forskriften om objektsikkerhet i oktober 2010 ble det lagt til grunn at den ikke ville medføre administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning. Samtidig ble det fastsatt en frist for gjennomføring.

I dag vet vi at gjennomføringen har vist seg langt mer kostnadskrevende og tidkrevende enn først forutsatt. Med den kunnskapen vi nå har, vet vi at det var urealistisk å nå den fastsatte fristen i forskriften, 1. januar 2015, for alle objekter.

Kunnskapen om hvor komplekst og krevende objektsikringsarbeidet er, har vært en gradvis erkjennelse. Kompleksiteten og kostnadene ved arbeidet er noe min regjering burde kommunisert tidligere og tydeligere og mer samlet til Stortinget. Og jeg har lyst til å få få understreke, fra Stortingets talerstol, at jeg tar selvkritikk på dette.

President,

I Justisdepartementets budsjettproposisjon for 2019 har vi redegjort for den helhetlige planen som nå er utarbeidet av Politidirektoratet, for å lukke avvikene påvist av Riksrevisjonen for politiet. Planen er at restrisikoen for dagens skjermingsverdige objekter vil være innenfor den nye sikkerhetslovens bestemmelser, slik direktoratet forstår loven, i løpet av 2020. Regjeringen har foreslått bevilgninger i 2019 som gjør at Politidirektoratet kan følge opp planen.  

For Forsvarets objekter så igangsatte Forsvarsdepartementet i 2016 et omfattende investeringsprogram, med en ramme på 450 mill. kroner, for å få på plass grunnsikringen i henhold til sikkerhetsloven. Forsvaret har svært mange skjermingsverdige objekter og det er et tid- og kompetansekrevende arbeid å få kartlagt disse og få gjennomført nødvendige tiltak.

Det er nå etablert en helhetlig status på Forsvarets objekter, og Forsvarsdepartementet har godkjent tre delprosjekter, og ytterligere delprosjekter er til behandling. Regjeringen har åpnet opp for en økonomisk forsering av programmet og satt av totalt 180 mill. kroner i 2019. Det ses nå på muligheten for å forsere arbeidet ytterligere.

Men President,

Jeg har lyst til å understreke at her er det ikke nødvendigvis pengene som er det største knapphetsgodet, men de menneskelige ressursene som skal til: Personer med sikkerhetsfaglig bakgrunn som kan prosjektere og planlegge tiltakene. Entreprenører som er sikkerhetsklarert.

Og for øyeblikket har vi mange store prosjekter i Forsvaret som bygges av klarerte sikkerhetsentreprenører på grunn av de omleggingene og oppbyggingen som er foretatt.

Så vi må se nærmere på hva det vil være praktisk mulig å få til. Derfor vil vi komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019, som jeg også sa i høringen, med bedre oversikt og status for dette

På grunn av teknologiske endringer og planlagte nedleggelser vil endel objekter innen Forsvaret kunne falle ut av listen over skjermingsverdige objekter de kommende årene. Det betyr at ikke alle objekter på dagens liste kommer til å bli prioritert i arbeidet med å få utbedret sin sikringsstatus.

Jeg vil uansett få minne om at det at et objekt ikke er sikret i henhold til forskriften, ikke betyr at det står usikret. Det vil si at objektene kan være sikret med flere ulike typer tiltak, selv om tiltakene ikke oppfyller forskriftens bestemmelser fullt ut. De kan også være sikret gjennom redundans.

Altså at funksjonen kan opprettholdes ved at den overtas av et annet apparat et annet sted, og dermed at det som er formålet vi egentlig skjermer for, blir opprettholdt.

NSM-direktøren påpekte i høringen at metoden også har en betydning her. Et avvik kan angi brudd på regelverket, men sier nødvendigvis ikke hvor mye som er opp eller ned.

Nye objekter kan bli etablert, andre objekter fases ut, og det kan komme nye trusselvurderinger som får betydning for arbeidet – slik vi for eksempel har sett på cyber- og ikt-sikkerhet de senere årene.

Jeg sier dette for vi vil ikke være 100 prosent ferdige med noe i dette området. Fordi truslene endrer seg, objektene endrer seg. Derfor vil vi alltid måtte jobbe med objektsikring, fordi det vil gå objekter inn og ut av lister, fordi behovet vil endre seg i arbeidet.

I Riksrevisjonens undersøkelse i 2015, og i høringene i 2017, var det mye fokus på svakheter i politiets og Forsvarets arbeid med objektsikring med sikringsstyrker. Jeg er glad for at Riksrevisjonen anerkjenner innsatsen som ble gjort mellom den første og den andre rapporten, når de sier at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har bedret oppfølgingen av politiets og Forsvarets bruk av sikringsstyrker.

Samtidig peker Riksrevisjonen på at det fremdeles er vesentlige utfordringer også på dette området. Vi er derfor i full gang med å følge opp Riksrevisjonens funn og anbefalinger knyttet til sikringsstyrkene.

President,

Det er viktig og riktig at Riksrevisjonen og Kontroll- og konstitusjonskomiteen har satt objektsikring på dagsorden. Vi vet at samfunnssikkerhet og beredskap er et arbeid vi aldri blir ferdige med, og et arbeid som krever kontinuerlig oppmerksomhet både fra regjeringen og Stortinget.

Vi må også se på hvilke trusler vi står overfor. Verden er i rask endring. Derfor har vi fra første dag vi kom inn i regjering forholdt oss til hele bredden i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, ikke bare objektsikring. Vi har fått til betydelige økonomiske løft. I Forsvaret, i politiet og på IKT-området, for å nevne noe.

Arbeidet med objektsikring skal prioriteres fremover, ikke bare i 2019-budsjettet som jeg har vist til, men også i de kommende statsbudsjettene. Departementene vil følge opp i dialogen med sine underliggende etater. Vi tar inn over oss den kritikken som er reist fra Riksrevisjonen og signalene vi nå får fra Stortinget gjennom innstillingen i dag.

Stortinget har vedtatt en ny sikkerhetslov. Implementeringen av denne følges nå opp i regjeringen, og vi er i ferd med å fastsette nye forskrifter og sette loven i kraft fra 1. januar 2019. I arbeidet med ny sikkerhetslov har det vært viktig å få frem nettopp det at det er funksjonen som skal sikres og at det må gjøres kost/nytte-vurderinger av sikringstiltakene. Dette har Stortinget også sluttet seg til ved behandlingen av den nye sikkerhetsloven. I forbindelse med implementeringen av ny lov vil det gjøres nye vurderinger av både objekter og sikringstiltak, og dette vil vi følge tett i tiden fremover.

Objektsikring er et dynamisk felt, og det er et høyt prioritert felt. Men også på områder som er høyt politisk prioritert, må vi gjøre avveininger. Og når trusselbildet endrer seg, må prioriteringene våre endres, slik at vi står best mulig rustet for dagens trusler.

Vi skal selvfølgelig ha en langsiktig beredskap mot de store truslene. Mot krig og konflikt. Men vi må også ha fokus på de mest aktuelle og mest nærliggende truslene. Den senere tiden har enkle, men dødelige angrep på myke mål vært en stor trussel i Europa. Det har krevd styrking av PST, tilstedeværende politi, bedre trent politi og tett samarbeid mellom PST og etterretning.

Å finne denne balansegangen mellom beredskap for krig og alvorlig krise, og beredskap for ulike typer terrorangrep er også en del av det å være ansvarlig som regjering og ansvarlig som politiker. Jeg ser frem til en god og konstruktiv dialog med Stortinget om disse krevende avveiningene også fremover.

Det er ingen tvil om at utfordringene våre er store og at vi må gjøre prioriteringer på veien.

Til toppen