Innlegg: Ikke smart å kjøpe regnskog

Klassekampen 14. desember 2013

Det norske klima- og skoginitiativet bidrar til å redusere klimagassutslippene som skyldes ødeleggelse av regnskog. Regnskogbevaring er et av de raskeste, enkleste og mest kostnadseffektive klimatiltakene vi kan gjennomføre for å nå det globale togradersmålet. Det er også positivt for biologisk mangfold, urfolk og andre utsatte gruppers levekår, og lokale og globale nedbørsmønstre.

I en kronikk i Klassekampen tirsdag 10. desember hevder biologene Camilla F. Pettersen og Ruben Pettersen at Norge trenger en ny strategi i regnskogsatsingen.

Kronikkforfatterne mener at Norge bør kjøpe regnskogsområder.

Jeg er enig med biologene i den enorme betydningen regnskogsbevaring har for klodens fremtid. Jeg er derimot uenig i deres konklusjon. Det å kjøpe avgrensede områder i tropiske land, er ingen god løsning.

For det første vil de norske pengene ikke rekke særlig langt hvis vi skulle kjøpe landarealer. For å få til noe som virkelig monner, måtte vi ha brukt enorme summer. For det andre vil slike kjøp være lite effektive for å redusere klimautslippene fra avskogning. De som driver med tømmerhogst og omdanning til jordbruksland, flytter enkelt virksomheten hvis ett område blir vernet. Dermed blir effekten for klimaet liten eller ingen.

For det tredje ville vi fått problemer overfor lokalsamfunns tradisjonelle rettigheter og landenes egen suverenitet. Som et tankeeksperiment kan vi forestille oss norske reaksjoner hvis Indonesia hadde kjøpt opp Trillemarka fordi de mente at Norge ikke ville verne nok skog.

For å lykkes med å bremse ødeleggelsen av regnskogen, må vi lene oss på hva skoglandene selv gjør. Det avgjørende er at de har eierskap til sin skogforvaltning. Bare en helhetlig omlegging av et lands skog- og arealbruk vil kunne gi varige og omfattende utslippsreduksjoner. Norge gir penger etter oppnådde resultater. Slik bidrar vi til at landene selv tar nødvendige grep.

Biologenes påstand om at lite er oppnådd med klima- og skogsatsningen er heldigvis ikke korrekt. Norge er den første og største bidragsyteren til redusert avskoging i Brasil, det største enkeltstående klimatiltaket verden har sett. Brasil er i ferd med å nå målsettingen om å redusere avskogingen i Amazonas med 80 prosent innen 2020. Utslippsreduksjonene ligger på mellom 10 og 20 ganger Norges årlige klimagassutslipp.

Med norsk og internasjonal støtte har Indonesia forpliktet seg til å redusere utslipp med 41 prosent, noe som tilsvarer rundt 1,2 milliarder tonn CO2 i året, eller rundt 20 ganger de årlige norske CO2-utslippene i dag. Banebrytende reformer i skogsektoren er gjennomført, og nye grep vil bli tatt i 2020. En lang rekke andre viktige skogland er godt i gang med å planlegge omfattende reformer i sin skogforvaltning, i stor grad som et resultat av internasjonale prosesser der Norges klima- og skogsatsing er en stor bidragsyter.

Det er gledelig å se at også flere og flere private selskaper som er involvert i palmeolje, soya og tømmer selv tar ansvar for ikke å ødelegge regnskog. Den ferske erklæringen fra verdens største palmeoljeselskap, Wilmar, om at selskapet ikke skal være med på videre avskoging eller ødeleggelse av torvmyrer, er et gjennombrudd. Norge har, sammen med mange andre aktører, bidratt til dette.

Klima- og skogsatsningen er vellykket så langt, men utfordringene er fortsatt store. Derfor er det viktig at Høyre/FrP-regjeringen har sagt at det norske klima- og regnskogsinitiativet skal fortsette helt fram til 2020.