Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Innlegg på konferansen "Futurebank 2019":

Regulatorisk sandkasse

– Det viktigste vi som myndigheter kan gjøre er å forstå og legge til rette for den utviklingen som nå skjer. Ikke ukritisk, men heller ikke uvillig, sa statssekretær Geir Olsen i sitt innlegg på konferansen "Futurebank 2019".

Sjekkes mot
fremføring.

 

Takk for invitasjonen til å være her, delta og bidra med noen refleksjoner på et av Norges mest spennende arrangement.

Future bank. Framtidens bank. Det er noe som avgjort kommer til å påvirke oss alle.

Jeg har to barn på 13 og 15 år. Jeg bruker mye tid til å prøve å forstå hvordan hverdagen deres både er og ikke minst kommer til å bli om bare 5 eller 10 år.

Når min sønn på 15 snart kan begynne å kjøre bli, er det spørsmål som ikke var spesielt aktuelle for bare 2-3 år siden som dukker opp. Er det et poeng at han i det hele tatt bruker masse penger på å lærer seg å kjøre bil i en framtid med selvkjørende biler?

Det samme gjelder nå når han skal søke seg inn på videregående skole til høsten. Er de videregående skolene faktisk tilpasset den framtiden vi skal inn i? Ja. Det er langt mer spennende og variert enn da jeg var 15 år, men tilpasset framtiden med nye teknologiske løsninger og utfordringer? Det er et mer åpent spørsmål, for å si det litt diplomatisk.

Litt av de samme refleksjoner er det naturlig å gjøre seg når det gjelder økonomi og bank. Jeg er så gammel at jeg fikk min første lønn utbetalt i kontanter, måtte selv fysisk bringe pengene i banken og sette dem inn på konto og betale større kjøp og utlegg med sjekk.

Det siste året har jeg ikke brukt kontanter en eneste gang, men jeg har begynt å betale med klokka mi.

Min sønn var på skoletur til Rjukan i fjor høst. Og som interessert far spør man selvfølgelig om det var en interessant tur. Jo, det var det i og for seg var svaret, men overalt var det masse folk som maste om at det var en skandale at Kristian Birkeland var erstattet av en torsk på de nye 200kroner-sedlene. Men det var det jo ingen av oss som skjønte noe spesielt av, for hvem er det som bruker 200kroner-sedler egentlig?

Nå sier ikke jeg at vi neste år, eller i 2021, skal slutte med kontanter, men dagen nærmere seg fortere enn det jeg trodde for et år siden. Så godt som alle nordmenn bruker i dag nettbank. Vipps har i løpet av få år blitt allemannseie. 3,2 millioner nordmenn sender penger frem og tilbake gjennom Vipps. Bare 10 prosent av alle transaksjoner er med kontanter.

Hvem hadde for så lite som fire-fem år siden trodd at mynter og sedler ikke lenger var det dominerende betalingsmiddelet på landets loppemarkeder?

Barn (i hvert fall 13-åringer på Oslo beste øst-kant) har begynt å vippse penger til hverandre i bursdagsgaver. Det er en utvikling som vi bare er i startfasen av.

Digitaliseringen av finansnæringen har vært kjennetegnet av samarbeid om felles løsninger. Dette har vært særdeles vellykket, ikke minst innenfor betalingsformidling.

Etableringen av BankAxept, er et eksempel på samarbeid som har kommet norsk økonomi som helhet til gode.

Sammenslåingen av BankID, BankAxept og Vipps i 2018 har gitt oss Nordens største aktør innen betaling og identifisering. (saksbehandling)

Digitale innovasjoner i norsk finansnæring har også kommet til nytte utenfor næringen. Gjennom BankID ha vi fått en sikker form for digital identifikasjon. Ikke bare når det gjelder banktjenester, men vi kan bruke BankID når vi sjekker skattemeldingen, bestiller time hos fastlege, melder flytting, eller sjekker hvilke lekser barna våre har, for å nevne noen få.

For staten er en finansnæring med høy digital kompetanse en både god og viktig samarbeidspartner. Digitaliseringen av offentlig sektor legger til rette for effektive digitale løsninger i næringen og vice versa - noe som kan gi samfunnet store besparelser.

Ett av prosjektene, samtykkebasert lånesøknad, er nå tatt i bruk av over 100 banker. Mens man tidligere måtte sende inn kopi av lønnsslipper og selvangivelse når man søkte om lån, kan man nå med noen tastetrykk gi samtykke til at banken heller kan hente informasjonen direkte fra Skatteetaten og Altinn.

Prosjektet bidrar til effektivisering både hos kundene, bankene og Skatteetaten. Samlede besparelser er beregnet til om lag 13 milliarder kroner over en tiårsperiode. Omtrent like mye som det koster å bygge et nytt regjeringskvartal, for å ta en ikke helt uaktuell sammenligning.

Jeg deltok også på FutureBank i fjor. Den gang som rimelig fersk statssekretær (ca. en måned). Nå har jeg hatt gleden av å beholde jobben i over et år. Personlig er noe av det mest interessante og givende jeg holder på med er å både forstå og forsøke å legge til rette for fintech; nye løsninger, ny teknologi, nye næringsvirksomhet i Norge.

Spørsmålet vi i fellesskap kanskje kan stille oss er:

Har det skjedd noe vesentlig det siste året?

Vi har fått en «ny» - eller i hvert fall utvidet regjering. Som har flertall. En ny plattform, med en offensiv formulering:

«Regjeringen vil legge til rette for økt konkurranse og nye forretningsmodeller innen digitalisering, teknologi og finansielle løsninger (fintech), samtidig som personvern og sikkerhetshensyn ivaretas.»

Nå er ikke formuleringer nok. Det må følges av handling. Men det er en tydelig viljeserklæring i den nye plattformen som er et viktig signal.

Regjeringen har en egen digitaliseringsminister, som ikke bare skal digitalisere offentlig sektor, men legge enda bedre til rette for samspillet mellom det offentlige og private løsninger. Jeg både håper og tror det kan oppstå en spennende dynamikk i samspillet mellom finansministeren, digitaliseringsministeren og næringsministeren.

PSD2 – i hvert fall Finansdepartementets del av PSD2 – er vedtatt av Stortinget i tråd med hva jeg lovet i fjor. En del av operasjonaliseringen og etterarbeidet av dette (gjennom forskrifter) er nå ferdig og vil bli offentlig kjent i løpet av kort tid. Vi tar sikte på å iverksette vår del av lovverket i løpet av våren, selv om PSD2 formelt ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Det er spesielt en del spørsmål knyttet til personvern og tredjeparts bruk av BankID som har vært uavklart.

Og vi skal få på plass en regulatorisk sandkasse for Fintech i løpet av dette året.

Finansmarkedsregelverket er av gode grunner strengt og omfattende.

Å sette seg inn i regelverket, og tilpasse virksomheten slik at man kan få konsesjon og drive lovlig, er noe vi må kunne kreve av aktørene.

Det er likevel en kjensgjerning at det å navigere i regelverket og konsesjonsprosesser kan være ressurskrevende, og særlig for små virksomheter som kanskje har sitt første møte med slik regulering.

Mange nye aktører i finanssektoren har sitt utspring fra teknologi, og ikke fra finans. For mange vil en konsesjonsprosess være både kostnads- og tidkrevende. Det kan bety at utålmodige investorer forsvinner og at gode idéer aldri blir realisert.

Det kan også være utfordrende for regulerings- og tilsynsmyndighetene. For å ivareta prinsippet om at lik risiko skal reguleres likt, må myndighetene forstå risikoen ved nye produkter og tjenester.

Det kan være krevende i møte med teknologier og forretningsmodeller vi ikke har erfaring med.

Et verktøy som har blitt tatt i bruk i enkelte land – ikke veldig mange (Storbritannia, Danmark og Nederland), er regulatoriske sandkasser.

Kort fortalt et sted der utvalgte virksomheter (etter søknad) gis mulighet til å teste ut nye tjenester, produkter eller forretningsmodeller på et begrenset antall kunder, og i en begrenset tidsperiode. Alt under tett oppfølging av tilsynsmyndigheten.

Vi har valgt å legge oss tett opp til den britiske modellen, som også er utgangspunkt for de andre regulatoriske sandkassene. Det betyr at det er Finanstilsynet som har fått oppdrag å etablere en slik sandkasse, men viktig – i dialog med næringen – spesielt Finans Norge og IKT Norge. Sandkassen skal være på plass innen utgangen av året og vi har bedt Finanstilsynet redegjøre for framdrift i løpet av neste måned, slik at vi kan orientere Stortinget i Finansmarkedsmeldingen som legges fram i april.

Om en regulatorisk sandkasse betyr at det blir veldig mange nye fintech- bedrifter som ser dagens lys er vanskelig å si. Men at et slikt verktøy vil være nyttig er det liten tvil om.

Jeg var i London i oktober i fjor som et ledd i regjeringens forarbeid før vi gav Finanstilsynet oppdrag. Vi besøkte både Fintech-bedrifter som har vært gjennom sandkasseprosessen, det britiske finanstilsynet og den felles europeiske sammenslutning av finanstilsyn. Felles tilbakemelding fra alle var at jo det var i og for seg nyttig for enkelte bedrifter – og det var åpenbart en fordel å ha et godkjent-stempel fra sandkassen, men mest nytte var det for myndigheter og tilsyn.

Sandkassen hadde utvilsomt økt tilsynsmyndighetenes forståelse av nye teknologiske løsninger i finansmarkedet. Det kan gjøre det lettere å identifisere potensielle risikoer og forbrukerutfordringer ved nye produkter og forretningsmodeller på den ene side, og det gjør det lettere å identifisere unødvendig regelverk eller regelverk som må oppdateres på den annen side. Altså: Regulatorisk innovasjon.

Og det er nettopp dette jeg vil avslutte med. Det viktigste vi som myndigheter kan gjøre er å forstå og legge til rette for den utviklingen som nå skjer. Ikke ukritisk, men heller ikke uvillig.

Jeg fikk en liten a-ha opplevelse av å besøke DNBs London-kontor når de der forteller om at de investerer aktivt i fintech-bedrifter. Ikke nødvendigvis for å tjene penger (selvfølgelig ingen bakdel om de gjør det også), men for å forstå hva som skjer innen det som er egen kjernevirksomhet.

Noe av det samme er det som skjer i neste måned når SR-Bank flytter inn i felles lokaler med Fintech-selskaper de selv har investert i og åpner FinStart Nordic.

I tillegg kommer alt det spennende som skjer i synergien mellom finansnæring og akademia i Bergen når det gjelder Fintech.

Og selv om vi har hørt advarsler om både zombier og assasins tidligere i dag: Dette er framtiden og det er det vi gjerne vil bidra til at det skjer mer av.

Gjennom regelverk. Gjennom en skatte- og avgiftspolitikk som stimulerer til investeringer og eierskap i nye bedrifter og gjennom en politikk som forstår og som er på lag med framtida.

Takk for oppmerksomheten.

Til toppen