Statsministerens innlegg i høring på Stortinget om objektsikring

Takk for invitasjonen til å komme til komiteen i dag. Jeg har sett frem til denne anledningen til å redegjøre for regjeringens arbeid med objektsikring.

Riksrevisjonens rapport fra 2016 viste at vi ikke var kommet langt nok i arbeidet med objektsikringen. I forrige høring var mine regjeringsmedlemmer og jeg tydelige på at det var en alvorlig situasjon. Vi understreket alle at for mye fortsatt gjensto før vi ville være i mål. Fra etatssjefene ble det understreket at dette var arbeid som ville kreve store investeringer, over flere år.

Riksrevisjonens funn er i store trekk i tråd med det som fremkom i høringen og det som ble gjentatt i departementenes budsjettproposisjoner i fjor høst. Vi er enige med Riksrevisjonen når den konstaterer at det fortsatt vil ta lang tid før grunnsikringen av skjermingsverdige objekter i politiet og Forsvaret er i samsvar med sikkerhetsloven. Det tar vi på alvor.

Da man fastsatte forskriften om objektsikkerhet i oktober 2010 ble det lagt til grunn at den ikke ville medføre administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning. Samtidig ble det fastsatt en frist for gjennomføring.

I dag vet vi at gjennomføringen har vist seg langt mer kostnadskrevende og tidkrevende enn først forutsatt. Dette opplyste vi også om i forrige høring. Med den kunnskapen vi nå har, vet vi at det var urealistisk å nå den fastsatte fristen, 1. januar 2015, for alle objekter. Politiets nye beredskapssenter er et godt bilde på dette: Selv om man skulle se for seg et prosjekt der planlegging, kvalitetssikring, finansiering og bygging hadde gått på skinner fra dag én, ville det ikke vært mulig med ferdigstillelse innen fristen. Kunnskapen om hvor komplekst og krevende objektsikringsarbeidet er, har vært en gradvis erkjennelse. Jeg ser at dette er noe min regjering burde kommunisert tidligere og tydeligere og mer samlet til Stortinget. Det tar jeg på vegne av regjeringen selvkritikk på. 

Forrige høring dreide seg i stor grad om politiets og forsvarets arbeid med sikringsstyrker. Det er i denne delen av diskusjonen at vann, strøm og andre samfunnskritiske funksjoner er tema. Mitt poeng har vært å understreke at det her har vært en positiv utvikling etter forrige undersøkelse, selv om det fortsatt gjenstår arbeid. Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har bedret oppfølgingen av politiets og Forsvarets bruk av sikringsstyrker. Andelen objekter med objektplan har økt betraktelig og flere sivile nøkkelobjekter er utpekt. I 2017 ble det gjennomført felles  kompetansetiltak mellom politi og HV i nesten alle distrikt.

I forrige høring uttrykte jeg at opplysningene om at det ble rapportert grønt var én av grunnene til at regjeringen ikke var klar over situasjonen den gangen. Det er på det rene at Politidirektoratet rapporterte feil i 2015 på spørsmålet om sikringsstyrker. På grunnsikringen ble det ikke rapportert feil fra POD.

I budsjettet for 2016 ble det rapportert til Stortinget om status for grunnsikringen på en måte som ga feilaktig inntrykk.

Dette har blitt rettet opp i senere proposisjoner og meldinger. I tillegg var regjeringsmedlemmene og etatssjefene entydige i forrige høring på at det fortsatt gjenstod mye på den permanente grunnsikringen.

Jeg ser at jeg har vært upresis i forrige høring om hva som ble feilaktig rapportert og hvordan, og at det ikke ble skilt mellom sikringsstyrker og permanent grunnsikring. Jeg uttalte meg om denne rapporteringen i spørsmålsrunden, ikke i mitt hovedinnlegg, og med henvisning til opplysninger som hadde fremkommet tidligere i høringen, blant annet fra politidirektøren og tidligere justisminister Anundsen.

Når det gjelder grunnsikring er det fortsatt mye som ikke har kommet på plass, slik regjeringen også har varslet Stortinget om både i forrige høring og i budsjettdokumenter. Det er ikke tilfredsstillende at det er slik, men det arbeides nå systematisk og målrettet for å bedre situasjonen. Politiet og Forsvaret er i gang med planer og kostnadsberegninger for å arbeide videre med grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene. En del av dette er å se på mulig kompenserende tiltak frem til permanente løsninger er på plass, selv om det også her må gjøres prioriteringer.

Vi har satt ned en arbeidsgruppe som ser på instruksen om bruk av sikringsstyrker, i tråd med Riksrevisjonens anbefaling. Videre vil et sentralt arbeid på regelverksområdet i høst være å fastsette forskrifter til ny sikkerhetslov og sette loven i kraft. Med ny sikkerhetslov vil vi få et enda bedre og mer funksjonelt verktøy for sikringsarbeidet vårt. I tillegg vil loven bedre muligheten til å avklare uenighet mellom NSM og sektordepartement -  en utfordring som Riksrevisjonen med rette har pekt på med dagens lovverk.

Vi er også i gang med å følge opp Riksrevisjonens anbefaling om å analysere politiets og Heimevernets kapasitet. Vi inkluderer også andre deler av Forsvaret i analysen, siden det ikke kun er Heimevernet som kan drive objektsikring. Både politiet og Forsvaret har fått i oppdrag å gjøre analyser. Men her må vi ha en bevissthet rundt hva som er og skal være disse etatenes kapasitet ved bruk av sikringsstyrker. Hvordan politi og forsvar skal prioritere sine ressurser i en gitt krise må være gjenstand for faglige og operative vurderinger ut fra situasjonen og trusselbildet. Det følger ikke av instruksen at de skal kunne sikre alle forhåndsplanlagte objekter samtidig. Tvert imot følger det direkte av instruksen at det skal tas hensyn til at sikringsstyrkene raskt må kunne omprioriteres fra forhåndsutpekte objekter til andre objekter.

Om nødvendig må prioriteringene i en krisesituasjon mellom forsvar og politi, innad i forsvaret eller innad i politiet, løftes også til politisk nivå. Dette legger også instruksen om bruk av sikringsstyrker opp til.

Det er viktig for meg å korrigere misforståelsen om at regjeringen ikke har prioritert objektsikring i budsjettet. I vårt 2018-budsjett har vi bevilget 660 mill. kroner til bygging av nytt beredskapssenter for politiet. Når senteret tas i bruk, vil vi ha ivaretatt objektsikkerheten for en tredjedel av politiets skjermingsverdige objekter. Over flere år, herunder 140 mill. kroner på 2018-budsjettet, er det bevilget betydelige midler til IKT-sikkerhet. Innen 2020 har vi relokalisert, og dermed sikret, to store IKT-infrastrukturobjekter. Dette er tidkrevende prosesser, også av andre årsaker enn finansieringsspørsmål.

På Forsvarssiden er det bevilget 80 mill. kroner til objektsikring i 2018. I tillegg til dette er det flere andre prosjekter, igangsatt 2015 og senere, som har til hensikt å bedre grunnsikringen, og i 2018 er det planlagt å bruke 260 mill. kroner på disse. På toppen av dette kommer styrking av Heimevernet og NSM, som begge bidrar til styrket objektsikkerhet, på hver sin måte. 

Så påstanden om at regjeringen ikke har prioritert objektsikring i 2018-budsjettet er jeg uenig i.

Jeg vil være helt klar på at arbeidet med objektsikring skal prioriteres fremover, det skal også prioriteres i  i de kommende statsbudsjettene. Departementene vil prioritere dette i dialogen med sine underliggende etater og i dialogen seg i mellom. Vi tar inn over oss den kritikken som er reist fra Riksrevisjonen og signalene fra denne komiteen.

Forsvarsministeren, justisministeren og jeg har med dette redegjort for hvordan vi har svart på Riksrevisjonens anbefalinger, innenfor de rammene vi har beskrevet.

Avslutningsvis vil jeg peke på at truslene vi står overfor er i rask endring. Sikkerhet i cyberdomenet er blant våre største utfordringer. Vi har sett terrorangrep på nattklubber og andre myke mål. Derfor har vi fra første dag vi kom inn i regjering forholdt oss til hele bredden i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, ikke bare objektsikring. Vi har fått til betydelige økonomiske løft. I Forsvaret, i politiet og på IKT-området, for å nevne noe. Men også på områder som er høyt politisk prioritert, må vigjøre avveininger. Og når trusselbildet endrer seg, må prioriteringene våre endres, slik at vi er best mulig rustet for dagens trusler. Det er en del av det å være en ansvarlig regjering. Derfor er jeg glad for å ha en ny sikkerhetslov som også fokuserer mer på nye typer trusler. Og som gjør at når vi er ferdige med implementeringen, og arbeidet med forskriftene, også er bedre i stand til å sikre dette bedre for fremtiden.

Takk.