Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Innlegg under Trontaledebatten

Statsminister Erna Solbergs innlegg i Stortinget under Trontaledebatten 4. oktober 2019.

President,

Norge er i dag godt stilt.

De to siste årene har 96 000 flere mennesker blitt sysselsatt og kommet i jobb.

Det gir trygghet for familieøkonomien. Og det bidrar til et bærekraftig velferdssamfunn.

Gjennom pengepolitikken, aktiv bruk av statsbudsjettet og ansvarlige parter i arbeidslivet, lyktes vi med å begrense effekten av oljeprisfallet i 2015.

Utsikten fremover er gode.

For flere av våre viktigste handelspartnere er det nå annerledes.

I Sverige har arbeidsledigheten økt kraftig, til 7,1 prosent, i august.

Storbritannia preges av striden rundt Brexit.

Risikoen for en enda mer tilspisset handelskrig skaper usikkerhet over hele verden.

Dette er utviklingstrekk som også kan ramme norsk økonomi.

Det understreker behovet for at det fortsatt føres en politikk som stimulerer til vekst og investeringer i privat sektor, slik denne regjeringen har gjort.

På sikt er det evnen til omstilling som avgjør om vi lykkes med å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

For Norge kommer ikke unna omstilling, også for framtidige generasjoner. Norge kommer ikke unna omstilling.

Denne regjeringen har satt de strengeste norske mål for reduksjon av klimagassutslipp noensinne. Nå skal disse målene skjerpes ytterligere i lys av ny kunnskap.

Det vil kreve mye av oss å nå de målene, men det skal og må vi klare.

Med en moden norsk sokkel, vil oljeaktiviteten ikke lenger være den samme motoren for vekst i norsk økonomi som før.

Vi må også forvente at en mer offensiv klimapolitikk påvirker etterspørselen globalt.

Endringer i Norges største næring vil slå tungt inn i norsk økonomi.

Det er en av grunnene til at vi trenger stadig flere nye, grønne jobber i årene fremover.

Norge har også en aldrende befolkning.

Fremover vil en økende andel av oss være i pensjonsalder. Mange vil også ha behov for pleie og andre former for hjelp og støtte i hverdagen.

Det vil sette offentlige finanser under press.

Men ikke bare det.

Det vil også utfordre tilgangen på arbeidskraft. Særlig i en del kommuner i distriktene. Og det kommer raskere enn mange i dag tror.

Dette krever at vi bruker ressursene våre stadig mer effektivt.

At vi offensivt bruker mulighetene til digitalisering til å frigjøre hender til bedre velferdstjenester. Vi skal ha færre som administerer, og flere som leverer tjenester i offentlig sektor i årene framover.

Vi lever også i en tid med raske teknologiske endringer.

Den jobben du utdannet deg til, finnes kanskje ikke ti eller tyve år senere.

Eller utdannelsen din er ikke lenger tilstrekkelig etter at digitalisering, automatisering og kunstig intelligens har endret arbeidsplassen.

Da må vi sørge for å skape et samfunn der ingen skal gå ut på dato.

Disse utfordringene har noen felles trekk, og noen felles løsninger.

Jeg vil trekke frem fire poenger, som vårt samfunn må mestre om vi skal kunne overlate et bærekraftig velferdssamfunn til våre etterkommere:

  • Vi må skape flere jobber.
  • Vi må kvalifisere flere for jobbene.
  • Vi må våge omstilling.
  • Vi må sikre muligheter for alle.

La meg si litt mer om hvert enkelt poeng. Og regjeringens politikk for dette.

Vi må skape flere jobber.

Vi må huske det helt grunnleggende. Over tid er det jobbene og verdiskapingen som avgjør om vi har gode velferdsordninger eller ikke.

Mange land misunner oss våre velferdsordninger.

De fleste land har langt mindre utbygde velferdsordninger ikke fordi de ønsker å ha det slik, men fordi de ikke har råd til mer.

Verdiene må skapes i små og store bedrifter, av gründere og entreprenører, før de kan brukes.

Verdier og arbeidsplasser skapes i en tøff internasjonal konkurranse og rivende teknologisk utvikling.

Derfor har regjeringen lagt så stor vekt på en kraftig økning i satsingen på forskning og næringsutvikling.

Siden dagens regjering tok over etter de rødgrønne er bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon doblet, til over 4,9 milliarder kroner.

Satsingene på samferdselsbudsjettet er økt med nær 75 prosent siden regjeringsskiftet. Det reduserer reisetid og skaper muligheter for næringsutvikling, vekst og bosetting over hele landet. Det bygger arbeidsmarkedene større, og gjør det bedre for familiene.

Vi har prioritert skatte- og avgiftsendringer som styrker vekstevnen i økonomien, letter omstillingene og skaper nye arbeidsplasser.

I perioden 2011–2017 er næringslivets årlige kostnader kuttet med anslagsvis 15 milliarder kroner gjennom å forenkle rapportering, lover og regler. For 2018 viser foreløpige beregninger at forenklinger utgjør 2 mrd. kroner i besparelser. Og vi skal redusere rapportering og byråkrati enda mer fremover.

President,

Man kan ikke skjerpe skatten og legge nye byrder på næringsdrivende i dag, og samtidig forvente like mange arbeidsplasser og like god velferd i morgen.

Hvis vi ønsker et samfunn hvor gründere skal våge, så må det både være lov å feile og lov å lykkes.

Denne regjeringen satser tungt på en næringsvennlig politikk fordi det er helt nødvendig for å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

Vi må også kvalifisere flere for jobbene.

Derfor utvikler vi nå mer fleksible videreutdanningstilbud innen digital kompetanse.

Tilbudene skal utvikles i samarbeid mellom høyskoler, universiteter eller fagskoler og bedrifter og næringsliv, og skal kunne kombineres med tilnærmet full jobb.

Vi utvikler også treparts bransjeprogram for bransjer som er utsatt for digitalisering. Så langt har 6 prosjekter innenfor industri og bygg- og anlegg, og 3 prosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren fått støtte.

Arbeidet med å videreutvikle kompetansepolitikken vil fortsette og regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om kompetansereformen «Lære hele livet».

Vi må våge omstilling.

Det er ikke slik at samfunnet står stille dersom politikken står stille. Snarere tvert imot.

Samfunnet er hele tiden i endring.

Demografisk. Økonomisk. Teknologisk. Internasjonalt.

I møte med disse endringene kan det oppleves som tryggere å holde fast ved det gamle.

Men demografiske endringer gjør at vi må fortsette med å flytte ressurser fra byråkrati til tjenesteyting.

Klimaendringene gjør at vi må fortsette omstillingen til nye, grønne arbeidsplasser og lavere utslipp.

Teknologiske endringer gjør at vi må endre utdanningssektoren slik at den dekker behovene i dagens og fremtidens arbeidsliv.

På disse og en rekke andre områder skjer det endringer som krever omstilling for at vi skal klare å fortsette å ha et godt velferdssamfunn.

Den største trusselen for den norske modellen er at vi ikke klarer å omstille i tide.

I denne omstillingen må vi sikre muligheter for alle.

Vi må anerkjenne at omstilling kan ramme mennesker.

Det kan skape usikkerhet for jobben og for familiens fremtid.

Det kan skape opplevelse av at noen må bære større byrder enn andre.

I Frankrike har vi sett opprøret fra de gule vestene.

I andre land har velgerne valgt ledere som aktivt motarbeider endringer som er helt nødvendige for at verden skal unngå farlige klimaendringer.

I min hjemby Bergen stemte over 40 prosent på bomlisten i en av valgkretsene.

Jeg er helt sikker på at de fleste av dem er like bekymret for klimaendringene som alle andre. At de også ønsker mindre forurensing i sitt nærmiljø.

De av oss som er opptatt av å løse klimautfordringen så raskt som mulig, bør være de som er aller mest opptatt av at vi unngår de tilbakeslagene vi har sett i flere andre land.

Tradisjonelt har vi i Norge vært gode på å få til omstilling når det har vært nødvendig.

Det er faktisk en av grunnene til at vi har det velferdssamfunnet vi har i dag.

Regjeringen vil fortsette å legge stor vekt på å sikre muligheter for alle når vi jobber videre med omstillingene som skal til for å nå målene om økt sysselsetting, lavere utslipp av klimagasser og et mer konkurransedyktig næringsliv.

Det å ha en trygg jobb å gå til, er kanskje det aller viktigste svaret. Når folk søker etter trygghet og velferd for framtiden.

Til toppen