Innlegg ved fremleggelse av regjeringens familiemelding

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) sin innledning, i forbindelse med fremleggelse av Meld. St. 24 (2015-2016) Familien – ansvar, frihet og valgmuligheter. Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen,

Og velkommen til dette fagseminaret og fremleggelsen av Regjeringens familiemelding.

Det er 13 år siden det ble lagt frem en stortingsmelding om familiepolitikk.

Mye har skjedd i samfunnet rundt oss – både her hjemme og ute i verden.

Familielivet speiler dette. Utforming av politikken må ta hensyn til endringene. Å utforme en familiepolitikk er krevende, fordi familien har både en privat og en offentlig side.

For de aller fleste så er familien en støtte gjennom både gleder og sorger. Familien er ofte det næreste vi har. Det er familien som er med på å forme oss, og gjøre oss til den vi er.

Kjærlighet, omsorg og trygghet er kjerneverdier i familiene. Familiene er samfunnets grunnleggende enhet, byggestein og verdiformidler.

I dag legger vi fram en kunnskapsbasert melding der forskning og erfaringer fra mange samfunnssektorer samles og gir retning til framtidig politikk.

Samtidig er meldingen et verdi-dokument som løfter regjeringens syn på familien som grunnleggende enhet og byggestein i samfunnet vårt. Tittelen illustrerer på mange måter vårt ståsted: Familien – ansvar, frihet og valgmuligheter.

Store endringer:                                                    

Familier er mer enn kjernefamilien. Familiene har blitt mer mangfoldige og respekten for de mange og ulike familieformene i dagens samfunn, står sentralt som verdi.

Folk av samme kjønn gifter seg. Antallet som bor alene øker. Barn bor både hos mor og far etter samlivsbrudd, og mine, dine og våre barn er vanlig.

Store endringer til tross, så står familien som institusjon sterkt. Familien er den viktigste omsorgs- og oppvekstarenaen vi har.

Men samfunnsutviklingen stiller stadig nye krav og gir alle familier utfordringer.

Med denne meldingen løfter vi fram familien som en egen verdi i den politiske debatten. En god, mangfoldig og helhetlig familiepolitikk legger grunnlaget for livskvalitet for den enkelte, og kan gi store helsemessige og samfunnsøkonomiske gevinster.

Regjeringens familiepolitikk bygger på at:

  • familiene tar de beste valgene selv,
  • familierettede ordninger skal være fleksible og gi valgfrihet,
  • familier som strever skal få riktig hjelp til rett tid,
  • forebygging av konflikter og dårlig helse er viktig og samfunnsøkonomisk riktig,
  • trygge foreldre som mestrer egne liv gir trygge barn,
  • deltakelse i arbeidslivet gir gode rammer rundt familiers liv

Da den forrige familiemeldingen ble lagt fram hadde vi ikke sosiale medier, nettbrett eller smarttelefoner.

Informasjonsteknologien løftes fram som viktig for familielivet og familiers hverdag.

Denne familiemeldingen drøfter muligheter og ulemper ved teknologien og peker på behovet for økt foreldrekompetanse i å snakke med barn og unge om utfordringene, som for eksempel mobbing og vold på nett.

Voksne må bli trygge i foreldrerollen sin for trygge foreldre gir trygge barn.

Barn skal aldri utsettes for vold og omsorgssvikt og vi skal ha nulltoleranse for vold i nære relasjoner. Ingen skal oppleve å leve med sterk sosial kontroll. Alle har rett til personlig frihet.

Familiepolitikk er ikke bare et spørsmål om de første småbarnsårene. Meldingen løfter også opp utfordringer for storbarnsforeldre og barn og voksne med funksjonsnedsettelser.

For første gang er generasjonssamspillet og besteforeldrene omtalt i en stortingsmelding om familier.

Forskning viser at friske og raske besteforeldre er en ressurs, og mange barn har tretti år eller mer sammen med sine besteforeldre. Siden eldre lever lenger, er omsorg for de eldste eldre også et viktig perspektiv på familielivet.

I forbindelse med arbeidet med meldingen har NOVA utarbeidet kunnskapsstatus om generasjonsforskning. Det er første gang en slik status lages og den viser at mer enn seks av ti foreldre er sammen med voksne barn ukentlig eller oftere, noe som er omtrent på samme nivå som på 1960-tallet.

Jeg gleder meg til å høre forskernes innlegg senere på fagseminaret.

Befolkningsutviklingen er en viktig del av den familiepolitiske diskusjonen. Fødselstallene er ikke stabile og unge mennesker utsetter førstegangsfødslene stadig mer. Men fortsatt får norske kvinner flere barn i snitt enn ellers i Europa.

Flyktninge- og asyltilstrømmingen var ikke akutt i 2003 på samme måte som i dag. Familiegjenforening og god integrering har blitt drøftet siden syttitallet, men da forrige familiemelding ble lagt fram, var ikke arbeidsinnvandringen fra de "nye" EU-landene startet. Ekstremisme og radikalisering blant ungdom var ikke på dagsorden som i dag. Disse utfordringene er i høyeste grad foreldre - og familierelaterte.

Likestilling mellom kvinner og menn er kommet langt. Kvinner og menn har i dag en unik mulighet til å kombinere arbeid og familie. Fedre tar mer ansvar hjemme og kvinner arbeider mer. Dette har òg endret familielivet. Full barnehagedekning og makspris er en realitet. Gratis kjernetid i barnehagen og moderasjonsordninger i foreldrebetalingen er god hjelp til dem med lav inntekt.

Barnets posisjon og rettigheter:

For meg er en av de viktigste endringene det siste tiåret, barnets posisjon i familien og i samfunnet. Barn ses som individer med egne rettigheter i tråd med FNs barnekonvensjon. Både barneloven og barnevernsloven er endret i tråd med Barnekonvensjonen.

Barn skal høres og medvirke i saker som angår dem. Det legges til rette for at flere barn får tilbud om egen samtale når foreldrene skiller lag og er til mekling. Foreldreskapet opphører ikke selv om barn og unge bor to steder.

I går kom UNICEF-rapporten som viser at veldig mange barn i Norge har det bra. Men for de barna som opplever at de faller utenfor er det viktig at vi trygger det sosiale sikkerhetsnettet.

Forebygging og gode foreldreråd:

Et sentralt tema i meldingen er forebygging og tidlig innsats.

Sju av ti er trygge i foreldrerollen, men selv den som er trygg kan trenge å søke råd. Alle foreldre trenger av og til gode råd.

Kunnskapsbaserte råd og god veiledning gir familiene mulighet til å ta ansvar og bruke valgfriheten sin.Meldingen dokumenterer at tidlig innsats og forebygging også er samfunnsøkonomisk lønnsomt, særlig der familier sliter med sammensatte utfordringer.

Familienære tjenester i kommunene, skal koordineres bedre og møte familiene helhetlig og med respekt. Dette er et viktig arbeid som vi allerede har satt i gang, som vi er nødt til å intensivere. Meldingen beskriver noen av de viktigste utfordringene for at familiene skal fungere bra og selv kunne ta gode valg som passer dem.

Hensynet til barnas beste er det viktigste argumentet for å styrke den forebyggende innsatsen. Det er dette som avgjør hva slags samfunn vi får.

Jeg var på Homansbyen familievernkontor i forrige uke, og der sa leder Yvonne Severinsen noe som jeg er helt enig i om forebygging og familie:

"Familien er basen i alles liv. Den skal gi trygghet og være en trygg base. Gode nære relasjoner og gode oppvekstvilkår gir god helse, og du fungerer godt. Hvordan vi har det i oppveksten er avgjørende for hvordan vi har det i resten av livet vårt. Forebygging roper ikke".

Gode råd om foreldreskap:                   

Jeg tror det er ganske vanlig å ha spørsmål om hvordan være en god forelder. Særlig i dag, blant annet knyttet til at barn og unge tilbringer mange timer daglig påkoplet sosiale medier og nett.

Det vil alltid være behov for kunnskap om hvordan takle trass, pubertet, seksualitet, alkoholbruk, radikalisering, og vold. Foreldre skal ikke være avhengig av tilfeldige blogger om "godt foreldreskap", men ha tilgang til kvalifiserte råd.

Jeg ønsker å få plass en kunnskapsbasert, interaktiv, lett tilgjengelig rådgivningstjeneste om det å være forelder. Den skal være for alle og ikke knyttet til å ha "et problem".

Bufdir har fått oppdraget med å utvikle en slik tjeneste. Denne digitale tjenesten blir rettet mot både små- og storbarnsforeldre. Vi må tenke storbarnsforeldre som målgruppe mer enn før.

Mange viktige, pågående og store prosesser som forslag til lovendringer og oppfølging av handlingsplaner, løftes fram i meldingen og skal til Stortinget som egne saker. Et eksempel er forslag til endringer i barneloven om samvær, flytting, bosted og foreldreansvar for å styrke et likeverdig og likestilt foreldreskap, også etter samlivsbrudd.

Denne uka har vi sendt ut et høringsnotat med forslag til endringer i barnebidragsreglene og bidrag til dem over 18 år.

Vi utreder bortfall av foreldreansvar etter dom for vold og overgrep.

Vi har sendt lovforslag til Stortinget om å oppheve tidsfristene for å reise sak om farskap, og avkorting av barnetrygden ved utenlandsopphold fra 6 til 3 måneder.

Vi har oppnevnt offentlige utvalg som ser på barnevernsloven, alle overføringsordningene rettet mot barnefamiliene og et ekspertutvalg som gransker vold mot barn.

Regjeringen utreder også spørsmålet om en familiedomstol. Et eget utvalg som ser på rettighetene til personer med utviklingshemming, er i arbeid. 

Valgfrihet og muligheter:

Familiene tar de beste valgene selv. De som strever skal få riktig hjelp til rett tid. Det sosiale sikkerhetsnettet skal styrkes.

Familier med sammensatte problemer må møtes av koordinerte tjenester i kommunene. Gode og samordnete familienære tjenester, som kan virke forebyggende, er det viktigste forbedringspunktet vi har i dag!

I hverdagen møter familiene helsestasjon, barnehage, barnevern, skole, NAV-kontor, primærhelsetjenester og spesialisthelsetjenester, for å nevne noen.

God folkehelse er god familiepolitikk og primærhelsetjenestene møter så og si alle familier. Norge et godt land å leve i med gode ytelser og rammevilkår for familiene.

Samtidig må vi evne å slå ring rundt den enkelte familie når det trengs. Dette for å forebygge omsorgsovertakelser, langvarige konflikter og problemer. Mange kommuner har organisert sine familienære tjenester med ei felles dør, i så kalte Familiens Hus eller Familiesenter. Dette er spennende og lover godt. Dette er noe flere kommuner må få på plass.

Barns rettigheter og oppvekst i familien er viet stor oppmerksomhet i meldingen. For første gang er det fremmet en stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen. Temaer herfra løftes inn i familiemeldingen.

En fosterfamilie påtar seg et samfunnsoppdrag. Jeg er glad for at stadig flere barn plasseres hos slekt og nære nettverk. Vi ønsker mer og bedre oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse. Vi vet at mange er bekymret for sine foreldre når barna ikke bor hjemme.

Vi har spisskompetansemiljøer blant familievernkontorene. Sør-Rogaland har for eksempel særlig kompetanse om oppfølging av foreldre som har mistet omsorgen for sine barn.

Bruk av familieråd og rekruttering av fosterhjem i slekt og nettverk er viktige, og skal brukes mer enn det gjør i dag. I et familieråd samles familien med slekt og andre som er betydningsfulle for barnet.

Familieverntjenesten:

Familieverntjenesten er en skjult skatt.

Dette er et gratis lavterskeltilbud, og de som jobber der er dyktige fagfolk med høy kompetanse. Norge er unikt når det gjelder familievernkontorene.

Kontorene er spredd utover hele landet (42 med 27 utekontorer/filialer), og er i både offentlig og kirkelig eie.

Det er ikke slik at familievernkontoret er et "skilsmisse-kontor". Riktignok må par som skal skille lag og har felles barn under 16 år komme til mekling, men familieverntilbudet er så mye, mye mer: Parterapi, familieterapi, forebyggende arbeid, utadrettet arbeid, samtaler med barn.

Sammen med Venstre og KrF har regjeringen fått på plass en historisk satsing på familievernet med en budsjettøkning på over 90 millioner kroner i de siste tre årene.

Det er ingen skam å søke hjelp. Jeg har selv erfaring fra å gå til et familievernkontor. Det er ikke et nederlag. Et av de viktigste rådene jeg fikk var: Sett barna i sentrum samtidig som dere voksne setter deres behov litt i bakgrunnen.

Et mål er at flere barn skal bli hørt og medvirke i saker som angår dem. Derfor er familievernet styrket med fem millioner kroner i år, for å samtale mer med barn. Vi ser på tallene fra familievernet i fjor at det allerede er en økning i samtaler med barn.

Et viktig forslag i meldingen er å vurdere en lovfesting av forebyggende arbeid i Lov om familievernkontorer. Jeg ønsker også et tettere samarbeid mellom de lokale, familienære tjenestene og familievernet. Samlet kompetanse må utnyttes bedre til beste for familier som sliter – før krisen blir akutt.

Bufdir har fått i oppdrag om å tilrettelegge for mer samarbeid.

KS og andre relevante sektorfaglige aktører skal trekkes med. Det må sikres at flere familier tar i bruk familieverntjenestene, spesielt familier med innvandrerbakgrunn, LHBT-familier, samiske familier, familier som adopterer, familier der personer har funksjonsnedsettelser og eneforsørgere.

Det er viktig at familieverntjenesten når ut til familier med innvandrerbakgrunn. Stiftelsen Kirkens Familievern (SKF) har i samarbeid med Senter for interkulturell kommunikasjon gjennomført et prosjekt om familierådgivning blant muslimske familier i Sør-Rogaland. Familienes erfaringer med tjenesten er delte.

Vi har nå bedt Bufdir om å arbeide med å styrke familieverntjenestens tilbud til familier med innvandrerbakgrunn i samarbeid med kommunale tjenester som ofte har kontakt med familiene.

Evalueringer:

Alle foreldrerettede programmer og kurs som mottar offentlig støtte skal gjennomgås. Godt foreldreskap kan utvikles gjennom læring og med støtteapparat rundt familien. Men det er viktig å vite mer om effektene og hvordan vi kan systematisere kurs og programmer bedre – over hele landet.

Å komme tidlig inn i familiene, er svært viktig. Derfor satser regjeringen på prosjektet Nurse–Family Partnership som følger foreldre fra svangerskapet og flere år fram i tid. Et slikt grep har vist seg å ha gode effekter i andre land.

Helsestasjonene er en av de viktigste tjenestene for å fange opp familiers situasjon tidlig, og bygge trygghet allerede i svangerskapet. Derfor styrker regjeringen òg skolehelsetjenesten og helsestasjonene.

Et viktig prosjekt er å øke samarbeid mellom familievernkontorer og helsestasjonene i fem kommuner.

Jeg har stor tro på at samlivskurs kan ha positiv effekt, men det er viktig å evaluert samlivskursene som mottar offentlig støtte. Vi kan lære fra andre land som har satset mye på tiltak for å styrke parforhold og samliv. Familieverntjenesten bør være en krumtapp i utviklingen av god parterapi.

Nulltoleranse mot vold i nære relasjoner:

Arbeidet med vold i nære relasjoner er høyt prioritert. Det er også arbeidet med høykonfliktpar – både før og etter mekling. Vi vet at barn tar skade av å leve i familier med høyt konfliktnivå.

Barn skal ikke utsettes for vold eller omsorgssvikt. Vi har alle et ansvar for å melde fra. De som arbeider med barn må TRO at det verste kan skje med barn, der de skal være tryggest. Først da ser vi det – og kan gjøre noe med det, for vi må handle.

Vold i nære relasjoner er et betydelig folkehelse- og likestillingsproblem og en samfunnsøkonomisk utfordring.

Det er dessverre fortsatt mørketall når det gjelder å anmelde slik vold. Tabuer og skam er knyttet til å anmelde et familiemedlem eller annen nærstående.

Regjeringen har løftet arbeidet mot vold i tre stortingsmeldinger i denne perioden og følger opp flere viktige handlingsplaner, som

En god barndom varer livet ut. Bare det siste halve året har vi lansert nettsiden om hvor lite du skal finne deg i, og den nasjonale veiviseren ved vold og overgrep – din utvei. Vi er godt i gang med arbeidet med opptrappingsplanen mot vold og overgrep.

Krisesentrene:

Jeg har besøkt flere krisesentre. Dere som jobber på krisesentrene er hverdagshelter!

I fjor fikk vi evalueringen av krisesenterloven. Den viste at utviklingen går i riktig retning, men avdekket utfordringer når det gjelder de mest sårbare gruppene voldsutsatte. Voldsutsatte som har problemer knyttet til rus og psykisk helse, voldsutsatte med funksjonsnedsettelse og voldsutsatte menn og deres barn, får ikke et godt nok krisesentertilbud av mange kommuner.

I år er det bevilget 3 millioner kroner til å igangsette utviklingsprosjekter for å styrke krisesentertilbudet til utsatte grupper voldsutsatte som i dag ikke får et godt nok tilbud.

Jeg har gitt Bufdir i oppdrag å utarbeide en veileder med faglige anbefalinger for innhold og kvalitet i krisesentertilbudet. Veilederen skal blant annet gi anbefalinger om kompetanse blant ansatte, og hvilke krav som bør stilles til barnefaglig kompetanse.

Fortsatt mangler mange kommuner egne handlingsplaner for arbeidet mot vold.

Meldingen løfter fram offentlige og frivillige tilbud til ofre for vold og seksuelle overgrep. De 22 sentrene mot incest og seksuelle overgrep (SMISO'ene) er et godt eksempel.

Offeromsorgen skal styrkes.

Forebygging, tidlig innsats og avdekking, er viktige tema. Helselovgivningen skal gjennomgås for å tydeliggjøre ansvaret for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.

Meldeplikten til barnevernet skal forenkles og tydeliggjøres. Regjeringen er godt i gang med arbeidet med opplysningsplikt, taushetsplikt og avvergeplikt.

Vi har også igangsatt ny forskning på voldsfeltet – 50 millioner over 5 år.

Politiet har tatt i bruk nye metoder. (bl.a. SARA). Barnehusene betyr mye for avhør av barn og andre sårbare personer, og er blitt styrket i budsjettet. Ny straffeprosesslov og ny straffelov har stor betydning for arbeidet mot vold og overgrep. Straffene er skjerpet.

Arbeidslivet og familiene:

Norge er et av de mest likestilte landene i verden. Norske menn og kvinner har en unik mulighet til å kombinere familie- og arbeidsliv. En av de viktigste forutsetningene for at familiene skal fungere godt, er å være i lønnet arbeid. De familiepolitiske ordningene og lønnede permisjoner gjør det i stor grad mulig for begge foreldre å være i jobb, og samtidig ta seg av familien.

Det er imidlertid bekymringsfullt at 92 000 barn ved inngangen til 2016 lever i familier med vedvarende lavinntekt: 51 prosent av dem har innvandrerbakgrunn.

Regjeringens strategi Barn som lever i fattigdom, er et godt verktøy for å motvirke fattigdom og har fått budsjettøkning de siste årene.

Bufdir har fått i oppdrag å utvikle et sett med indikatorer som skal gjøre det lettere for kommunene å identifisere hvilke barn og unge som er rammet av fattigdom.

NAV har startet flere pilotprosjekt der utsatte familier med sammensatte problemer møtes samlet og koordinert. Disse familiene skal blant annet lære budsjettering og økonomi og få hjelp inn i de ulike tjenestene.  

Meldingen understreker noen viktige rammer rundt familiers valg: Arbeidslivet, inntektsutvikling, inntektssikringsordningene og boligspørsmål. Regjeringen har styrket bostøtten og antallet utleieboliger.

Hver dag tas det viktig beslutninger i familiene som har betydning for økonomien til familien. Gjeldsnivået i norske, unge familier er høyt, men de aller fleste klarer å betjene sine lån. Kjøp av hus og bil er de største investeringene vi gjør.

I meldingen omtaler vi opplæring i økonomi for unge, ulike nettportaler for prissammenlikning, gjeldsrådgivning og viktigheten av god og riktig informasjon om forbrukernes rettigheter slik at folk kan ta informerte valg.

Fleksibilitet:

På mange områder er Norge et foregangsland. Den enkelte familie har frihet til å velge hvordan man innretter seg med små og store barn i hjemmet. Informasjonsteknologien gir mange muligheter for et fleksibelt arbeidsliv for begge kjønn.

Regjeringen har økt engangsstøtten til 46 000 kroner. Vi har økt fellesdelen i foreldrepengeordningen til 26 uker, som gjør at familiene kan velge selv hvordan denne deles, uten hensyn til kvoter. Dette gir gode valgmuligheter og er bra for barnet.

Foreldrepenger kan tas ut gradert i inntil 3 år, begge foreldre har rett til ett års ulønnet omsorg for barnet og 10 dagers betalt perm hver – når barn er syke -  fram til barnet er 12 år.

Dette gir gode muligheter for fleksibilitet. Vi har utredet og hatt på høring spørsmålet om mer fleksibelt uttak av fedrekvoten, og vil se dette spørsmålet i sammenheng med at AV-dir/NAV innfører IKT-basert selvbetjeningsløsning for søknad om foreldrepenger.          

Frivillig arbeid for og med familiene:

Vi har en lang tradisjon for familierettet frivillig arbeid i Norge. Frivillige organisasjoner betyr mye for sosial inkludering, god integrering og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Frivillig arbeid for og med barn og unge, er en grunnplanke i lokalsamfunn og utvikling av demokratiet. Regjeringen har lagt til rette for å bedre vilkårene for frivillig innsats.

Avslutningsvis:

Jeg vil takke de mange organisasjoner og fagfolk som har bidratt med innspill og kunnskap til denne meldingen.

Ny forskning, analyse og statistikk er utført som dokumentasjon til meldingen. Vedleggene i meldingen illustrerer noe av denne kunnskapsbasen og er nyttig lesning.

Denne meldingen løfter fram familiene som en egen verdi. Hva en familie er, har utviklet seg. Familien står fortsatt sterkt.

Vi skal respektere mangfoldet i familieformer og støtte opp om hjelp til familiene sånn at de kan ta ansvar, og bruke friheten og valgmulighetene som finnes.

En håndsrekning til foreldrene er en gave til barna.

Kjærlighet, omsorg og trygghet er kjerneverdier i familiene. Familiene er samfunnets grunnleggende enhet, byggestein og verdiformidler.