Innlegg ved lanseringen av rapportene om Norges energinæringer

Olje- og enrgiminster Terje Aasland holdt dette innlegget, da han mottok rapportene om Norges energinæringer i Oslo 21. november 22.

Olje- og energiminister Terje Aasland holder innlegg på overrekkelsen av rapportene.
Olje- og energiminister Terje Aasland holder innlegg på overrekkelsen av rapportene. Foto: Stine Grimsrud / OED

Sjekket mot fremføring

Kjære alle sammen!

Aller først vil jeg takke både Rystad og Multiconsult for disse rapportene som de straks skal presentere.

I en tid hvor energimarkedene endrer seg nesten fra dag til dag, må vi som regel ha et kortsiktig perspektiv.

Da skal vi ikke glemme å se på utvikling over tid, og sørge for langsiktige tiltak.

Derfor er disse rapportene et godt kunnskapsgrunnlag, både for næringsliv og politikere, for at vi skal fortsette å ha konkurransedyktige norske energibedrifter – i et omskiftelig internasjonalt marked.

Rapportene viser viktige utviklingstrekk for våre energinæringer både nasjonalt og internasjonalt, og endringene skjer fort:

  • Leverandørene til havvind hadde en omsetning på 30 milliarder kroner i 2021. Dette er en vekst på mer enn 55%! Og det allerede før vi har startet for fullt på norsk sokkel!
  • Eller CO2-håndtering og hydrogen, som tidligere ikke har vært en del av denne kartleggingen. Rapportene viser at vi er på vei, og at disse næringene har potensiale til å bli store eksportnæringer.
  • Og ikke minst, leverandørene til olje- og gassektoren, som fortsatt er verdensledende og leverer enormt store verdier til samfunnet.

Så, hvordan former utviklingen i energimarkedene den politikken vi skal føre?

Vi skal ha tilstrekkelige mengder med rimelig energi og dette skal fortsatt være et konkurransefortrinn, og et grunnlag for grønn industrivekst og lavere klimagassutslipp i Norge. I tillegg skal vi øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030.

Det betyr at vår hjemmearena skal være en arena for utvikling og et steg inn i de globale markedene.

Det er målet vi har satt oss i regjeringsplattformen – det jeg vil kalle en kjærlighetserklæring til industri og energi. Og hva er bindeleddet mellom industri og energi er leverandørnæringene våre.

Med den erfaringen og kunnskapen som er i bedrifter, verkstedhaller og laboratorier, er jobben de gjør viktigere enn noensinne, om det er hjemme eller ute.

Vi er i en tid med høye strømpriser – og på sikt skal større deler av samfunnet elektrifiseres. Denne utfordringen, som man også kan kalle en mulighet, deler vi med flere andre land. Behovet understreker at vi trenger samarbeid over landegrensene og utvikle trygge rammebetingelser.

Når det gjelder olje og gass skal vi bidra med trygghet, stabilitet og energisikkerhet i den krevende situasjonen. Det er viktig at vi har med oss det langsiktige bildet.

Vi skal utvikle, ikke avvikle, petroleumsvirksomheten. Jeg er opptatt av at vi fører en forutsigbar og helhetlig politikk som bidrar til å forsyne Europa med energi, trygger norske arbeidsplasser, sikrer landets inntekter, og vi skal fortsette å redusere utslipp fra produksjonen på norsk sokkel.

På skuldrene av petroleumsvirksomheten skal vi bygge ny grønn industri. Det er jo kvaliteten med det vi har opparbeidet oss gjennom olje og gass. Som hydrogen, en energibærer med lave utslipp, og store muligheter for verdiskaping og sysselsetting.

Derfor skal vi bidra til å bygge opp en verdikjede for hydrogen, fra produksjon til å legge til rette for å dekke nasjonal etterspørsel og bidra til utviklingen av et marked i Europa.

Vi skal fortsette arbeidet med å fremme CO2-håndtering som et viktig bidrag for å nå målet i Parisavtalen. Og for de som hørte oppsummeringen etter COP-møtet. Bellona og Fredrik hauge var tydelige på at de ønsket at CO2-håndtering var enda lenger fremme, som en del av løsningene på klimautfordringene våre.

Derfor skal vi legge til rette for kommersiell CO2-lagring på norsk sokkel, med tildeling i Nordsjøen og Barentshavet, samt utlysing av områder.

Og på havvind gjør vi visjonene våre om til praksis. Vi skal tildele areal i Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, i tillegg har vi startet arbeidet med å identifisere nye havområder, og setter i gang i år med forundersøkelser av havbunnen.

I vår satte regjeringen en ambisjon om å tildele arealer tilsvarende 30 000 MW havvindproduksjon innen 2040. Dette tilsvarer en kapasitet på størrelse med hele det norske vannkraftsystemet, som er på 38 000 MW i dag.

Det har tre kvaliteter, vi får produsert mer fornybar energi, vi får muligheten til å kutte klimagassutslipp, og kanskje det viktigste: vi lager et nytt industrielt grunnlag hvor leverandørindustriene våre kan ta en del i dette i det globale markedet som vokser frem.

Dette skal sikre et grønt industriløft i Norge og rikelige mengder fornybar kraft i fremtiden. Ikke minst, så tror jeg dette vil styrke leverandørene våre ytterligere i de internasjonale markedene, særlig på flytende havvind. Vi har en unik mulighet til å utvikle en ny industri.

Potensialet innen havvind er stort, og regjeringen har også utpekt havvind som den første store eksportsatsingen i regjeringens eksportstrategi.

Men, hvis vi politikere i det hele tatt skal klare de målsetningene vi har satt oss.

Da trenger vi kompetansen, erfaringen og satsingsviljen som leverandørindustrien vår har, om det er fornybar, petroleum eller litt av begge deler.

Vi trenger en leverandørindustri som konkurrerer, og vinner, i de tøffe internasjonale markedene.

Derfor trenger vi god kunnskap om markedet, som vi vil få i dag.

Og vi trenger å se det store bildet. Jeg opplever at norske leverandørbedrinftene er mer enn klare til å ta de neste skrittene, klare til å satse og nå er det vi som skal legge en ramme for hvordan de skal klare det.

Tusen takk skal dere ha, godt jobbet, og tusen takk for meg!