Innlegg Virkes hovedstyre 27.11.2014

Kjære hovedstyre, kjære bransjeledere, kjære engasjerte og dyktige Virkeansatte.

(Sjekkes mot framføring)

Virke jobber seriøst med klima og miljø som del av arbeidslivspolitikken. Dere er tydelige på at næringslivet har et medansvar for en bærekraftig klima- og miljøforvaltning. Det er jeg glad for.

Klimaet er i endring. Varme og solrike somre på Sørlandet til tross, sammen med varmen ventes mer nedbør i framtida.

Mer nedbør, og mer ekstrem nedbør, gir også økt risiko for kostbare vannskader.

Fortsetter vi som nå sier FNs Klimapanel at temperaturen på jorda vil stige med om lag fire grader.

Vi risikerer å sende en regning til neste generasjon som de ikke er i stand til å betale. Det er bred enighet om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt to grader.

De siste månedene og ukene har det kommet flere nye rapporter om hvordan vi skal klare det.

Vi må både få til betydelige utslippskutt i Norge, og samtidig bidra internasjonalt.

Utenfor landets grenser er utslippsavtalen mellom USA og Kina, og de nye utslippsmålene til EU, positive signaler på veien mot klimatoppmøtet i Paris neste år.

Kina og USA står for nesten halvparten av verdens CO2-utslipp. Derfor er det viktig at disse to landene setter seg utslippsmål.

Men det jeg hadde tenkt å snakke om her i dag, er hvordan Virkes medlemmer kan bidra til utslippskutt og det grønne skiftet.  

Det grønne skiftet betyr flere og bedre muligheter for næringslivet og forbrukerne. Vinnerne vil særlig være de som er tidlig ute.

Når jeg ser på Virkes ulike bransjer, vil jeg særlig fokusere på tre mulige suksessfaktorer: 

Dere har nøkkelen til mange grønne investeringer innen energi og transport.

Dere kan bidra til et historisk skifte fra en lineær – eller bruk og kast – økonomi til en sirkulær økonomi. En sirkulær økonomi innebærer reduserte avfallsmengder, økt gjenvinning og gjenbruk.  

Dere kan vinne kundene ved å bli enda bedre på å gi miljøinformasjon om produkter og tjenester. 

Hvordan kan Virkes bedrifter bidra til grønne investeringer innen energi og transport?

En av Norges fremste oljeøkonomer, Thina Saltvedt, sier at USAs og Kinas utslippskutt varsler at det er på tide å våkne opp.  Vi må innse at klimaendringer også vil påvirke oss her i Norge.

Fornybar energi er framtiden. Omstillingen er allerede i gang.

Det offentlige har et stort ansvar blant annet gjennom offentlige anskaffelser og pensjonsfondets investeringer.

Men det er viktig at også næringslivet bidrar med grønne investeringer både innen transport og energiløsninger.

Jeg hadde gleden av å åpne Norges grønneste butikk på Auli i Nes kommune tidligere i høst.

NorgesGruppen har sørget for at denne Kiwibutikken har solceller på taket, jordvarme og hurtiglader for el-bil.

NorgesGruppen har også satset på økt bruk av fornybart drivstoff. Dere har satt dere mål om 50 prosent reduksjon av utslipp fra transport. 

Ett av Stormbergs tiltak for å redusere fotavtrykket er å frakte produktene sine med båt fra leverandørene i Kina. Stormberg prøver også å påvirke rederiene til å bruke mer miljøvennlig drivstoff.

Stormberg har vært klimanøytral siden 2008. NorgesGruppen har en ambisjon om å bli klimanøytral. Dere bekrefter dermed min klimaoptimisme.

Bærekraft blir i stadig større grad en konkurransefordel – også innen reiselivsnæringen.

For et par uker siden åpnet jeg ColorLines og Kristiansands flotte nye anlegg for landstrøm. Fra før har de landsstrøm på sitt anlegg i Oslo. De er pionerer for bruk av landstrøm i Norge.

Å erstatte diesel med landstrøm er et nytt og viktig kapittel i den maritime historieboka og viktig for å redusere klimagassutslippene.

Jeg håper at også cruisevirksomheten blant annet i Oslo etter hvert tar landsstrøm i bruk.

Vi har i dag fire Bærekraftige Reisemål. Vega, Trysil, Røros og Lærdal ble internasjonalt de første Bærekraftige Reisemålene.

Bærekraft må bli et fortrinn Norge har i et internasjonalt marked. Muligheten er der med vår flotte natur.

Jeg mener at reiselivsnæringen styrker sin konkurransekraft ved å tenke bærekraft i all sin produksjon og markedsarbeid. 

Det hever opplevelsen når man som turist kan reise med el-ferge i Hardanger, kjøre el-scooter i Geiranger, el-sykkel i Kristiansand og bo på et miljømerket hotell - i tillegg til den tradisjonelle fotturen i fjellet eller i våre vakre fjordlandskap. 

Jeg har sett på arbeidslivsundersøkelsen deres fra i år, ”Virkemålet”. 

Den sier at hele 80 prosent av Virkebedriftene mener næringslivet selv har et ansvar for å legge om til en mer miljøvennlig praksis. Det er flott.  

Hvis vi skal nå klima- og miljømålene må vi bruke mange ulike virkemidler. Miljøledelse er et av dem.   

Dersom eiere og ledere ikke forstår at klima og miljø er en sentral rammebetingelse, vil vi ikke klare å gjennomføre det grønne skiftet. De bedriftene som tar miljøhensyn inn i sin strategiske planlegging, vil fort kunne bli morgendagens vinnere. 

Behovet for flere grønne jobber og et betydelig kompetanseløft var faktisk et av hovedtemaene da jeg deltok på EUs uformelle miljøministermøte i Milano i sommer.  

Dette var en del av en større politikkpakke for å fremme en sirkulær økonomi og økt ressurseffektivitet. 

Hvordan kan Virke bidra til en mer sirkulær økonomi gjennom reduserte avfallsmengder, økt gjenvinning og gjenbruk

IKEA har i samarbeid med WWF undersøkt mulighetene for en mer sirkulær tilnærming. Økt gjenbruk og resirkulering bidrar til å gi selskapet bedre tilgang på råmaterialer. IKEA har som mål for 2015 at alle produkter skal være enten fornybare, gjenvinnbare eller gjenvunnet. 

I følge ”Virkemålet” svarer 67 prosent av arbeidsgiverne at de jobber aktivt med å forbedre avfallshåndteringen og øke andelen kildesortering. Og 51 prosent sier at de aktivt jobber med å minimere energi og ressursbruk. 

I dag samles det inn om lag 21 000 tonn tekstilavfall – det er litt mer en fire kilo per innbygger. Det er mulig å samle inn nesten dobbelt så mye tekstiler i Norge. Omlag 37 000 tonn, eller over 7 kg per innbygger. 

Hennes og Maurits og Stormberg driver med innsamling av brukte klær. Hennes og Maurits lanserte i mars 2014 en ny kolleksjon av brukte klær som kundene hadde levert inn. De sa til kundene: ”Sjekk hva klærne dine har blitt”. 

Dette er eksempler på bidrag til en sirkulær økonomi. Men det er min jobb å si at her kan det gjøres mye mer. 

Hva kan Virkes bedrifter gjøre for bedre informasjon om grønt forbruk

Tidligere i høst la kommisjonen for økonomi og klima, der Jens Stoltenberg var et av medlemmene, fram rapporten ”The New Climate Economy Report”. 

I rapporten tilbakevises forestillingen om at vi må velge mellom et mer klimavennlig samfunn eller videre velstandsutvikling. Tvert om er konklusjonen at verden kan oppnå både bedre vekst og bedre klima. Men det er ikke likegyldig hvordan veksten skjer.

 Vi kan oppnå mye ved en omlegging av forbruket. Dere kan hjelpe kundene med å ta grønne og smarte valg. KIWI har gått foran som et godt eksempel ved å kutte ut kvantumsrabatter. 

For å få produkter som er bærekraftig produsert i hele leverandørkjeden, er det viktig å gå i dialog med underleverandører. Dere kan for eksempel sikre at det ikke brukes miljø- og helseskadelige kjemikalier i produksjonen. 

Da forbudet mot PFOA kom ønsket Steinar J. Olsen det velkommen med åpne armer. Stormberg hadde allerede sluttet å bruke dette helseskadelige stoffet. 

Jeg har hørt at Princess har satset på såkalt ”vertikal produksjon”. Samme fabrikk gjør alt med produktet og man unngår dermed bruk av farlige kjemikalier og forurensning.

Grunnloven har en miljøparagraf 112 i kapittelet om menneskerettigheter, som fastslår at enhver har rett til en viss miljøkvalitet og til miljøinformasjon.

Miljøinformasjonsloven bidrar til å sikre denne rettigheten. Loven pålegger bedrifter å ha informasjon om hvordan deres virksomhet påvirker miljøet.

Kundene har rett til å spørre i butikken. De har krav på å få svar på om maten, klærne, lekene eller møblene de vil kjøpe, inneholder miljø- eller helseskadelige stoffer.

Hvis de ikke kan svare i butikken, har de plikt til å undersøke det nærmere.

Norske forbrukere blir stadig mer bevisste. De har for eksempel sagt tydelig ifra om at de ikke ønsker å kjøpe varer som bidrar til avskoging. NorgesGruppen er blant dem som har hørt på forbrukerne.  

FNs siste rapport nevner miljømerking som et klimaeffektivt virkemiddel som hjelper forbrukerne til å ta grønne valg.

Princess er i front på dette området ved å være tidlig ute med Svanemerkede tekstiler som håndklær og sengetøy.

Personlig ser jeg fram til at IKEA snart vil selge flatpakkede solceller som privatpersoner kan legge på taket sitt.    

Denne regjeringen skal legge til rette for omstillingsprosessen fram mot lavutslippssamfunnet i 2050 og forsterke klimaforliket. 

Virke og den delen av næringslivet dere representerer, er en svært viktig brikke for at vi skal nå lavutslippssamfunnet. 

Jeg håper jeg snart vil bli invitert tilbake. Jeg håper også at jeg da kan skryte av at enda flere av Virkes bedrifter ligger helt i front for det grønne skiftet. 

Jeg ønsker dere lykke til med videre arbeid og håper på et enda tettere samarbeid!  Takk!