Innlegg ved Stortingets behandling av meldingen om eksport av forsvarsmateriell

Utenriksminister Ine Eriksen Søreides innlegg ved Stortingets  behandling av stortingsmeldingen om eksport av forsvarsmateriell i 2017. Meldingen ble lagt fram i statsråd 22. juni 2018.

Sjekkes mot framføring

Meldingen som ble fremlagt i juni 2018 redegjør for omfanget av eksporten av forsvarsmateriell i 2017, samt om eksportkontrollregelverket og retningslinjene for UDs behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell. Meldingen er fremlagt årlig siden 1996 og har gjennom årene utviklet seg fra en kort oversikt over eksportkontrollregelverket og selve eksporten, til å gi en omfattende redegjørelse for regjeringens politikk på eksportkontrollområdet og om departementets praktisering av retningslinjene.

Norge ligger i det internasjonale tetsjiktet når det gjelder åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell. Som et ytterligere bidrag til åpenheten er Norges første rapport om import og eksport av våpen under FNs våpenhandelsavtale (ATT), gjort offentlig. Vi oppfordrer andre land til å gjøre det samme. I tillegg er en engelsk oppsummering av stortingsmeldingen blitt publisert. Målet om å utvise størst mulig åpenhet må samtidig skje innenfor rammen av den lovpålagte taushetsplikten som følger av eksportkontrolloven.

Også Stortingets behandling av de årlige meldingene bidrar til offentlig og parlamentarisk innsyn i praktiseringen av Utenriksdepartementets retningslinjer. Dersom det i en enkeltsak vurderes å foreligge særskilte omstendigheter, vil regjeringen videreføre praksisen med å konsultere Stortingets organer.

Den samlede verdien av eksporten i 2017 var drøyt 6,3 milliarder kroner, hvorav militære varer utgjorde i underkant av 5,4 milliarder kroner. Av dette utgjorde våpen og ammunisjon (A-materiell) i underkant av 4,7 milliarder kroner, og annet militært utstyr (B-materiell) om lag 680 millioner kroner. Resten gjelder eksport av flerbruksvarer til militær bruk, retur av varer etter reparasjon i Norge og tjenesteytelser. Sammenlignet med 2016, var det i 2017 en økning på 50 prosent verdien av eksporten av hhv. A- og B-materiell.

Forsvarsindustriens kontrakter går ofte over mange år. Leveransene kan være ulikt fordelt gjennom kontraktsperioden, og eksportverdien vil derfor variere naturlig fra år til år. Dette ga seg i 2017 særlig utslag i eksporten til Oman og Polen. De siste årene har det også vært en betydelig prisøkning på forsvarsmateriell, i hovedsak grunnet investeringer i ny teknologiutvikling.

Det ble gitt 25 avslag på lisenssøknader for forsvarsmateriell og andre varer til militær sluttbruk i 2017.

Både forsvarsindustrien og eksportkontrollen er en integrert del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Vi har et omfattende og strengt regelverk for eksport av forsvarsmateriell. Samtidig er det bred politisk enighet om at Norge skal ha en levedyktig forsvarsindustri, og som gir leveringssikkerhet for både Norges og alliertes forsvar. Dette krever at bedriftene har anledning til å eksportere og delta i internasjonalt utviklingssamarbeid. Til tross for et strengt og omfattende regelverk, har norske forsvarsbedrifter lykkes innenfor flere teknologi- og nisjeområder. Forsvarssektoren har også stor betydning og overføringsverdi til sivil teknologi, og betyr viktig verdiskapning og arbeidsplasser i hele landet.

Regjeringen vil fortsatt legge til rette for at forsvarsbedriftene gis tydelige og forutsigbare vilkår og rammer for sin eksportaktivitet. Utenriksdepartementets retningslinjer skal bidra til dette.

Samtidig har regjeringens mål om mest mulig forutsigbarhet og langsiktighet i eksportkontrollen, vist seg særlig krevende de siste årene. Uroligheter, væpnede konflikter og økonomisk globalisering utfordrer oss i økende grad. I det siste har særlig den tragiske krigen i Jemen gjort seg utslag i en tydelig «føre-var»-linje. Den Saudi-ledede koalisjonens militære engasjement i Jemen og den meget alvorlige og uoversiktlige situasjonen som fortsatte å utvikle seg utover i 2017, førte til at departementet valgte å suspendere eksporten av A-materiell til De forente arabiske emirater (FAE) i desember 2017.

Når det gjelder Saudi-Arabia, står Norge i en helt annen situasjon enn mange andre land – da det aldri er blitt åpnet for å eksportere våpen eller ammunisjon (A-materiell) til landet. Allikevel førte en helhetlig vurdering av situasjon til at departementet sist november besluttet å stanse videre lisensiering av annet militært materiell og flerbruksvarer til militær bruk i Saudi-Arabia. Vi har sett at flere nærstående land har lagt seg på en lignende praksis når det gjelder tilbakeholdenhet med eksport av forsvarsmateriell til Saudi-Arabia og FAE.

La meg understreke at stans i lisensieringen eller suspensjon av lisenser er en alvorlig inngripen fra myndighetenes side. Det foreligger ingen informasjon om at forsvarsmateriell fra Norge er avledet til bruk i Jemen, og tiltakene som er iverksatt er således «føre-var»-basert. I den gjeldende situasjonen, er det en linje Regjeringen vil videreføre.

Avslutningsvis vil jeg minne om at medlemslandene i Nato, Sverige og Finland fortsatt er de langt største mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge. Samtidig er det slik at den globale økonomiske utviklingen de siste årene har innvirket på strukturen i forsvarsindustrien, både når det gjelder eierskapsforhold, samarbeid om utvikling av forsvarssystemer og fremvekst av nye markeder. I meldingen som nå behandles er det redegjort for internasjonaliseringen av forsvarsindustrien og om hvordan retningslinjene ivaretar utviklingen. Dette er et fokus som Utenriksdepartementet løpende har og vil komme tilbake til Stortinget om i fremtidige meldinger – med sikte på at både regelverk og retningslinjer fortsatt ivaretar nye utfordringer og kontrollbehov.

Til toppen