Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Innlegg på seminar om eksportkontroll

Statssekretær Audun Halvorsens innledning på seminar for forsvars- og høyteknologiindustrien om den strategiske eksportkontrollen.

God morgen alle sammen. Det er en stor glede for meg å igjen ønske dere velkommen til årets seminar om strategisk eksportkontroll.

Vi er faktisk over 200 personer tilstede her i dag. Jeg tolker den rekordstore deltakelsen dithen at dette årlige seminaret er en viktig kilde til informasjon, utveksling av erfaringer og ikke minst til å møte hverandre. Den strategiske eksportkontrollen angår mange bedrifter og virksomheter, en trend som antakelig vil fortsette. Teknologisk og politisk utvikling globalt, innebærer at kunnskap om og etterlevelse av kontrollen blir stadig viktigere for «businessen».

Eksportkontrollen er en integrert del av vår forsvars- og sikkerhetspolitikk. For oss som myndigheter, er det derfor en prioritert oppgave å styrke forståelsen for eksportkontrollen og for sanksjonsregimer gjennom en bredt anlagt informasjonsvirksomhet. Det er også helt avgjørende å ha god kontakt med dere som eksportører.

Dere representerer noen av de mest sofistikerte og teknologidrivende bedriftene innenfor norsk forsvars- og høyteknologiindustri. Dere utvikler, produserer, formidler og eksporterer strategiske varer og teknologi – eller yter tjenester som er knyttet til slike varer eller som kan bidra til å styrke et lands militære evne. Noen av dere bistår eksportører i forbindelse med juridiske spørsmål, eller bistår med tollprosedyrer.

Slik sett bidrar dere også til å ivareta norske internasjonale forpliktelser når det gjelder å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og leveringssystemer for slike våpen.

For å sikre at eksportkontrollen kan etterleves i bedriftene, er det viktig at toppledelsen, salgsapparatet, jurister og ansatte på alle nivåer har god kunnskap og at det er interne systemer for å sikre at kontrollen følges i alle ledd. Jeg kommer tilbake til dette.

***

Vi har alle grunn til å være stolte av å ha en betydelig industri innenfor både forsvars- og flerbrukssektoren. Regjeringen er opptatt av å fortsatt legge forholdene mest mulig til rette for at industrien kan vokse og utvikle seg, både teknologisk og når det gjelder adgang til markeder. Dette bidrar til innovasjon, verdiskapning og sysselsetting i hele landet.

Det er gledelig å se at norske bedrifter lykkes i et internasjonalt – og ofte proteksjonistisk - marked. Norsk teknologi er kjent for å holde høy kvalitet, og det er ofte snakk om nisjeområder eller teknologiområder hvor Norge er verdensledende. Derfor er det viktig at vi sammen arbeider for et fortsatt godt omdømme også når det gjelder å hindre at norsk flerbruksteknologi blir avledet til uønsket militær bruk eller at forsvarsmateriell fra Norge kommer i uønskede hender. Dette er en forenklet måte å uttrykke eksportkontrollens målsetning på, men jeg tror vi alle forstår den risiko, sensitiviteter og ikke minst omdømmeskade som følger dersom det eksporteres strategiske varer uten lisens eller kontroll.

***

Det er viktig for Norges og våre alliertes sikkerhet at Norge har en kompetent og leveringsdyktig forsvarsindustri. Det er bred politisk enighet på Stortinget om dette. Regjeringens forsvarsindustrielle strategi er å tilrettelegge for en internasjonal konkurransedyktig forsvarsindustri.

Industriens markedsadgang internasjonalt er direkte knyttet til vår evne til å ivareta våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Dette betyr at industrien må tilbys mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår, både når det gjelder deltakelse i internasjonalt utviklings- og produksjonssamarbeid, og muligheten for å kunne eksportere sine produkter. Denne stabiliteten og langsiktigheten er vi opptatt av å bevare.

Det er også politisk enighet på Stortinget om at Norge skal ha en streng og ansvarlig eksportkontroll. Dette er noe som kjennetegner kontrollen med eksporten av forsvarsmateriell fra Norge. Vi skal være strenge, vi skal være ansvarlige. Denne linjen ligger fast.

***

Den skiftende, regionale utviklingen, særlig i Midtøsten, har gitt oss mange utfordringer de siste årene.

Allerede i 2017 ble det iverksatt tiltak mot eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær bruk i land som deltar i krigføringen i Jemen. I oktober 2019 førte Tyrkias militære operasjoner i Nord-Syria til at vi inntil videre ikke behandler nye søknader om eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær bruk i Tyrkia. Flere av våre nærstående land har gjort det samme. 

Dette viser at det noen ganger er svært vanskelig å gi den ønskede langsiktigheten og forutsigbarheten industrien trenger. 

***

Norge gjennomfører FNs sikkerhetsråds og EUs sanksjons- og tiltaksregimer overfor konkrete land. Sanksjons- eller tiltaksregimene er ofte omfattende og komplekse. Tiltakene mot for eksempel Russland viser at de også involverer helt andre sektorer enn forsvarssektoren, særlig olje- og gass og maritim sektor. Nye bedrifter blir berørt, og opplever at varer som tidligere kunne handles fritt, nå møter forbud og begrensninger. Dette er en del av de internasjonale forpliktelsene vi må leve opp til – og en del av det større bildet. Vi ser at slike endringer kan være utfordrende, så ta gjerne kontakt med departementet for veiledning.

***

De siste 25 årene har Utenriksdepartementet lagt frem en årlig melding til Stortinget om eksporten av forsvarsmateriell. I tillegg til å gi informasjon om selve eksporten, har meldingene utviklet seg til også å gi innsyn i departementets praktisering av retningslinjene og Stortingets vedtak. På denne måten bidrar meldingen til en informert offentlig debatt om rammeverket for eksporten av forsvarsmateriell. Det er også unikt for Norge at meldingen blir debattert i et åpent Storting, noe som gir god parlamentarisk innsikt i denne delen av norsk sikkerhetspolitikk.

***

Mens eksporten av forsvarsmateriell bygger på nasjonal politikk og suverenitet, baserer kontrollen med flerbruksvarer seg på et omfattende internasjonalt samarbeid. Innenfor fire såkalte eksportkontrollregimer samarbeider land om kontrollister og standarder for å hindre at flerbruksvarer brukes i programmer for masseødeleggelsesvåpen. I disse regimene utveksles også betydelig informasjon om fordekte anskaffelsesforsøk, frontselskaper og andre spredningsaktiviteter. Norge deltar aktivt i dette arbeidet, (og vi har ved flere anledninger ledet arbeidet for å hindre spredning av kjernefysisk teknologi og av leveringsmidler (missiler) for masseødeleggelsesvåpen.)

Regjeringen er opptatt av at verken Norge eller norske bedrifter skal være smutthull og omgåelsesområder i Europa. La meg også nevne at alt nå ligger til rette for at Storbritannia forlater EU med en avtale 31. januar 2020. Likevel blir det meste som før for Norges del. Brexit endrer ikke Norges forhold til Storbritannia i inneværende år. De betingelser som gjelder før 31. januar, vil i all hovedsak gjelde i resten av 2020. På eksportkontrollområdet forventer vi ingen store endringer på kort sikt. Det vil bare berøre eksportkontrollforskriftens regler om generelle overføringslisenser, men ikke være til hinder for god bilateral dialog.

Dere oppfordres til å ta kontakt med oss og følge med på utviklingen.

***

Kontrollen med teknologi og visse tjenester kan være utfordrende. Teknologi omfatter også immateriell teknologi. I de siste årene har dette særlig aktualisert seg gjennom overføring av kunnskap.

Enkelte land forsøker å omgå eksportkontroll ved å skaffe egen kapasitet på visse teknologiområder. Vi vet at noen land har egne strategier som bl.a. går ut på å sende studenter og forskere til anerkjente studiesteder i utlandet og innenfor sensitive teknologiområder.

Utenriksdepartementet samarbeider derfor nært med andre departementer og etater for å øke årvåkenheten hos norske lærings- og forskningsinstitusjoner. Vi ser en økende forståelse i akademiske miljøer for at kunnskapsoverføring innenfor særlig sensitive områder, kan utgjøre en trussel for internasjonal sikkerhet på sikt. Jeg er trygg på at også industrien er bevisst på dette når det gis informasjon eller opplæring til utenlandske personer innenfor sensitive teknologiområder.

***

Jeg var kort inne på bedriftenes selvstendige ansvar for å sikre god compliance tidligere. Det er ikke bare nødvendig, men en forutsetning at eksportkontrollen er forankret fra toppledelsen og videre gjennom robuste compliancesystemer i bedriften. Slik vi ser det, er det et lederansvar at alle ledd i bedriften har god kunnskap og forståelse om eksportkontroll, og at det settes av tilstrekkelige ressurser. Senere i dag skal Kongsberg Maritime presentere sitt compliancesystem.

Etterlevelse av eksportkontrollen krever også at bedriftene forstår risiko – særlig når det gjelder sensitivitet knyttet til varene og teknologien det handles med, om ansvarlige transportordninger og om hvem kjøper og sluttbruker er. Det finnes flere aktører der ute som forsøker å anskaffe norske varer og teknologi på uregelmessig vis. Senere skal PST snakke om hvordan bedrifter kan forebygge og hindre at de blir utnyttet av fordekte aktører.

***

Norsk forsvars- og høyteknologiindustri blir lagt merke til internasjonalt. Når dere eksporterer varer og teknologi i verdensklasse, eksporterer dere også norsk merkevare. Vit at det også blir lagt merke til når norsk industri har gode compliancesystemer, og når dere ikke har det. Min oppfordring til eksportører her i dag; vær en god ambassadør for norsk industri ute i verden.

Avslutningsvis vil jeg understreke at det er viktig at industrien og myndighetene sammen har et godt partnerskap. Eksportkontroll er sikkerhetspolitikk i praksis, og forsvars- og høyteknologiindustrien er en viktig lagspiller dersom vi skal hindre at strategiske varer og teknologi fra Norge blir avledet til uønsket militær bruk.

Jeg ønsker dere et godt seminar!

Til toppen