Redegjørelse i Stortingets europautvalg

Stortinget, 12. februar 2014

Statsråd Vidar Helgesen innledet for Stortingets europautvalg 12. februar og redegjorde for en rekke aktuelle EU- og EØS-saker; blant annet flere direktiver, EØS-midler og markedsadgang for fisk, regjeringens initiativ overfor EU om luftfart og deltakelse i EUs finanstilsyn.

EØS- og EU-ministeren redegjorde for følgende:

  • EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030 – status og norsk oppfølging
  • Forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014
  • Deltakelse i EUs finanstilsyn
  • Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker i 2014
  • Luftfart – regjeringens initiativ overfor EU knyttet til konkurranseforhold i langdistanseluftfart
  • Håndhevingsdirektivet
  • Betalingstjenestedirektivet
  • Toppmøtet mellom EU og Tyrkia og EU og Russland
  • Kyststatsforhandlinger om forvaltningen av makrell
  • Inntrykk fra nylige samtaler med EU-kommissærer og nordiske kollegaer

Statsråd Vidar Helgesen: Takk, leder.

La meg innledningsvis si at jeg er glad for å registrere at lederen har invitert fagkomiteene for alle dagsordenpunkter, og ikke bare de som korresponderer med de tilstedeværende statsrådene.

Før jul hadde jeg et møte med Riksdagens EU-nemnd i Stockholm for å lære mer om håndteringen av EU-spørsmål i Sverige og i Riksdagen, og en av hovedbeskjedene derfra var betydningen av å involvere fagkomiteene i diskusjonene i EU-arbeidet. Jeg kan for øvrig nevne at EU-nemndens medlemmer uttrykte interesse for tettere nordisk parlamentarisk samarbeid om EU- og EØS-spørsmål, f.eks. i form av regelmessige konsultasjoner eller adhockonsultasjoner mellom de nordiske EU- eller europautvalgene.

For regjeringen er Stortingets europautvalg det sentrale forum for konsultasjoner med Stortinget om aktuelle EU- og EØS-saker. Det er derfor vi søker å ta opp spørsmål til diskusjon så tidlig som mulig: for å sikre dialog om EU-initiativ og prosesser som er viktig for Norge. En av de prosessene som næringsministeren nevnte, nemlig frihandelsforhandlingene mellom EU og USA, er en slik prosess, hvor det er altfor tidlig å si noe konkret og bestemt om konsekvenser, men hvor det er veldig viktig allerede nå å løfte saken og starte en diskusjonsprosess også med Stortinget, fordi dette er noe som potensielt kan få store konsekvenser for Norge.

La meg så gå til de enkelte sakene på dagsordenen – først klima- og energirammeverket frem mot 2030.

Kommisjonen la 22. januar frem en melding med forslag om hvordan EUs klima- og energipolitikk skal innrettes frem mot 2030. Disse forslagene vil bli diskutert i rådet og i Europaparlamentet de neste ukene med en ambisjon om at stats- og regjeringssjefene kan enes om hovedlinjene i Det europeiske råds møte 20.–21. mars. Hvorvidt den tidsplanen holder, er uklart. Den er ambisiøs. Men det er flere medlemsland som presser på for en snarlig politisk avklaring. Hvis det kommer en avklaring i mars, forventer vi også at nytt regelverk vil bli utarbeidet over de neste tolv til atten månedene, fordi EU her har et klart siktemål om å ha en ambisiøs politikk på plass i god tid før klimatoppmøtet i Paris i 2015.

Kommisjonen foreslår at utslipp av klimagasser i EU skal reduseres med 40 prosent i 2030 sammenliknet med 1990. Det er et positivt og ambisiøst mål, og det er en viktig beskjed frem mot Paris.

Kommisjonen foreslår også at andelen fornybar energi økes til 27 prosent i EU i 2030, fra 20 prosent, som er målet for 2020. Kommisjonen foreslår et mål for EU som helhet, for EU samlet, og at det ikke omregnes til spesifikke målsettinger for hvert enkelt land gjennom EU-lovgivning. Hensikten med det er å gi medlemslandene mer fleksibilitet i utformingen av de nasjonale energisystemene. For å sikre at EUs samlede mål oppnås, foreslås det opprettet et nytt felles styringssystem, og kommisjonen skal senere presentere retningslinjer for hvordan dette styringssystemet skal innrettes.

Energieffektivisering vil fortsatt prioriteres høyt. Samtidig skal erfaringene med energieffektiviseringsdirektivet gjennomgås. Det har derfor vært for tidlig for kommisjonen å fastslå hvordan arbeidet med energieffektivisering vil bli innrettet konkret etter 2020. Det foreslås også fortsatt satsing på utvikling og testing av fullskala karbonfangst og lagring, CCS.

Tilbakemeldingen fra Brussel på det norske innspillet, som vi altså leverte kommisjonen før den kom med sitt forslag, er at kommisjonen setter pris på å få norske erfaringer og å bruke vår kompetanse. Vi ser også at kommisjonens forslag på mange punkter er sammenfallende med den tilnærming regjeringen anbefalte.

Vi gjennomgår nå detaljene i kommisjonens forslag, og i tråd med vår ambisjon om å blåse liv i debatten om europapolitiske spørsmål var vi fornøyd med at initiativet om et innspill fra norsk side skapte diskusjon både i og utenfor Stortinget. Vi ønsker å gi ros til innspillene som er gitt på veien, fra politisk hold, bl.a. i dette utvalget, så vel som fra industri, forskningsmiljøer og interesseorganisasjoner. I samråd med berørte norske aktører og miljøer vil vi identifisere spørsmål som det nå vil være spesielt viktig å følge opp fra norsk side, også sett hen til vårt ønske om å forsterke klimaforliket. Samtidig drøfter regjeringen disse spørsmålene videre i alle relevante møter med EU-kolleger, slik bl.a. olje- og energiministeren og klima- og miljøministeren gjorde med sine kolleger i kommisjonen i Brussel i går.

La meg så gå til forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014. Jeg ber om at dette punktet unntas offentlighet, altså ikke refereres, på grunn av den pågående forhandlingsprosessen.

(Unntatt offentlighet)

La oss så gå til deltakelse i EUs finanstilsyn. Den internasjonale finanskrisen har ledet til langt sterkere samarbeid og økt samordning mellom europeiske tilsynsmyndigheter på finansområdet. Med virkning fra 1. januar 2011 etablerte EU en ny felles tilsynsstruktur på finansmarkedsområdet med egne tilsyn for banksektoren, pensjons- og forsikringssektoren og verdipapirsektoren.

Norge, Island og Liechtenstein ønsker et styrket samarbeid og koordinering med de europeiske tilsynsorganene for finanssektoren. Også EU ønsker at Efta/EØS-landene skal knyttes til denne tilsynsstrukturen. På grunn av de vide fullmaktene som tilsynsorganene har fått, skaper imidlertid innlemmelse i EØS-avtalen konstitusjonelle utfordringer for Norge og Island. Sammen med våre Efta-partnere er vi i god dialog med kommisjonen for å finne løsninger på disse utfordringene. Det er enighet om at det er viktig å finne en løsning så raskt som mulig.

Dette er en prioritert oppgave for regjeringen, også fordi ny lovgivning på finanssektoren i stor grad er knyttet til de tre tilsynene. Så lenge vi mangler en tilknytning til tilsynene gjennom EØS-avtalen, kan ikke relevant ny lovgivning innlemmes i EØS-avtalen, og vi får et økende etterslep av rettsakter som skal innlemmes innenfor denne sektoren. Det skaper bekymring i finansnæringen, og det skaper bekymring i næringslivet for øvrig, fordi det i økende grad medfører ulike vilkår og usikkerhet for norsk finansnæring i forhold til konkurrenter i EU.

Så til regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker i 2014. Det årlige arbeidsprogrammet skal være et redskap for å bidra til systematisk norsk innsats overfor EU i en tidlig fase av politikkutformingen. Blant de saker og prosesser som regjeringen ønsker å gi særlig oppmerksomhet og prioritere høyt, vil jeg trekke frem følgende:

  • EUs rammeverk for klima og energi, som jeg allerede har omtalt
  • EUs nye regelverk for finansielle tjenester og vår tilknytning til finanstilsynene, som også er omtalt
  • utvikling av et indre marked for telekommunikasjoner. Det er et område med vekstpotensial, og hvor det er viktig at Norge deltar i arbeidet med nytt regelverk
  • avklaring av sentralt regelverk knyttet til det indre energimarked, spesielt den tredje energimarkedspakken og energieffektivisering, og hvordan vi håndterer disse prosessene fremover, gitt Norges særegne energisituasjon
  • deltakelse i EUs nye programmer for 2014– 2020, og hvordan vi fra norsk side kan sikre best mulig utnyttelse av programsamarbeidet. Det dreier seg om både effektiv tilgang til forskningsfunn, samarbeid og nettverksbygging i forskningssammenheng, og det man populært kaller returandelen økonomisk
  • transportsamarbeidet i EU, både på jernbane, luftfart og sjøtransport
  • arbeidsliv og spørsmål om fri bevegelse av arbeidskraft, inkludert medvirkning ved utarbeidelse av håndhevingsdirektivet

Arbeidsprogrammet er utarbeidet i nær dialog med berørte parter og kommer til å bli publisert om kort tid.

La meg så si litt om regjeringens initiativ overfor EU knyttet til konkurranseforhold i langdistanseluftfart. Som kjent har europeisk og norsk luftfart vært fullt liberalisert siden 1997. I tillegg inngår EU og Norge stadig nye bilaterale luftfartsavtaler med land ellers i verden som åpner opp nye markeder. Resultatet er en rivende utvikling i form av ruter til nye destinasjoner og til priser som stadig flere har mulighet til å benytte seg av. Flyselskapet Norwegian er blant de mest aktive når det gjelder å utvide lavpriskonseptet fra markedet i Europa til det globale interkontinentale flymarkedet.

Det er en utvikling som fører med seg store fordeler. Samtidig kan det skape utfordringer dersom personell fra lavkostland benyttes til å betjene flygninger i eller mellom høykostland. Dette er utfordringer som ikke kan løses nasjonalt. Det er bakgrunnen for at samferdselsministeren nylig sendte et brev til kommissær Siim Kallas, som er ansvarlig for luftfartspolitikken i kommisjonen.

Vårt utgangspunkt er at norske flyselskaper bør ha samme konkurransevilkår som sine konkurrenter. Det kan innebære behov for større harmonisering av regelverk samt regler som sikrer mer ensartet håndhevelse av nasjonale og internasjonale regler. For eksempel kan en fragmentering av selskapers virksomhet mellom flere land bety at tilknytningen til det enkelte landet blir så svak at håndhevelse vanskeliggjøres eller i praksis umuliggjøres.

Det er planlagt et møte mellom samferdselsministeren og Kallas den 6. mars, der disse spørsmålene vil være hovedtemaet. Målsettingen er i første omgang å komme frem til en mest mulig omforent forståelse av hva som er de konkrete utfordringene.

På norsk side er Samferdselsdepartementet, i samarbeid med andre berørte departementer, i ferd med å ferdigstille en rapport om norsk luftfarts stilling som følge av økt globalisering. Det er en rapport som vil bli stilt til disposisjon for kommisjonen, om ønskelig.

Så til håndhevingsdirektivet. Som jeg gjorde rede for i forrige møte i Europautvalget, har vi sett en positiv utvikling når det gjelder håndhevingsdirektivet til utsendingsdirektivet. EU-landenes arbeids- og sosialministre oppnådde 9. desember politisk enighet om et kompromissforslag til nytt direktiv, og dette var et viktig skritt i riktig retning. Jeg diskuterte denne saken på nytt med EU-kommissær Andor under mine møter i Davos i januar. Han mente at rådets kompromissforslag ga et godt grunnlag for forhandlingene mellom rådet, kommisjonen og parlamentet om et endelig direktiv.

Vi er fra regjeringens side opptatt av at direktivet skal gi tilstrekkelig rom for nasjonale ordninger som kan sikre tilsyn og kontroll med at arbeidstakere som er utsendt til andre land i forbindelse med tjenesteytelse, får den beskyttelse de har krav på etter utsendingsdirektivet. Det er viktig for å kunne møte utfordringer i utsatte bransjer og for å ha målrettede tiltak der det er nødvendig.

Trilogforhandlingene mellom kommisjonen, rådet og parlamentet om det endelige direktivet pågår nå for fullt. Både parlamentets forslag og rådets kompromissforslag går i retning av mer fleksible regler for hvilke nasjonale kontrollordninger som kan innføres. En rekke medlemsstater deler Norges syn på behovet for nasjonalt handlingsrom når det gjelder kontrolltiltak, og det er positivt sett med norske øyne. Det forventes at forhandlingene kan ferdigstilles i løpet av våren. Vi følger saken og fortsetter vårt arbeid overfor EU både på politisk nivå og på embetsnivå.

Kommisjonen fremmet i juli i fjor forslag om et nytt betalingstjenestedirektiv som skal erstatte betalingstjenestedirektivet fra 2007. Forslaget er nå til behandling i rådet og parlamentet. Direktivet har som formål å modernisere det eksisterende regelverket for betalingstjenester i Europa, øke forbrukernes valgfrihet og redusere kostnadene ved bruk av betalingstjenester. Forslaget har vært på høring hos relevante institusjoner i Norge.

Forslaget legger generelt opp til å styrke forbrukerbeskyttelsen, bl.a. for tap av kort. Men på ett område, nemlig forbrukerens ansvar ved tap av kort og kortmisbruk ved grov uaktsomhet, legger forslaget opp til at adgangen for medlemslandene til å sette et tak for forbrukerens ansvar skal fjernes. I det nåværende direktivet er det adgang for nasjonale myndigheter til å begrense kundens ansvar, også i de tilfeller der kunden har opptrådt grovt uaktsomt. Norge har utnyttet denne adgangen, og vi har en ansvarsbegrensning for tap på 12.000 kroner. Den unntakshjemmelen som ligger i det gjeldende direktivet, ble innført etter påtrykk fra flere EU-medlemsland og fra Norge. Den unntakshjemmelen er ikke videreført i det reviderte direktivutkastet fra kommisjonen med den begrunnelse at kommisjonen ønsker å harmonisere betalingsmarkedet i EU ytterligere. Dette må ses i sammenheng med en veldig sterk harmoniseringstendens og påtrykk fra kommisjonen og fra flere medlemsland i kjølvannet av finanskrisen.

Finansministeren sendte 14. januar et brev til Europaparlamentet, der saken nå ligger, der hun oppfordret til at dagens regel, som tillater medlemslandene å sette et tak for forbrukernes ansvar, videreføres. Målsettingen i EU er at direktivet vedtas i løpet av våren.

La meg nå kort referere til toppmøtene mellom EU og Tyrkia og EU og Russland, som har funnet sted de siste ukene. Tyrkia og EU innledet forhandlinger om mulig medlemskap for Tyrkia i 2005. Prosessen har beveget seg svært lite. Det er særlig innenfor menneskerettighetene og spesielt ytrings- og forsamlingsfrihet at prosessen har vært problematisk. Kommisjonens vurdering av status var i den årlige gjennomgangen i oktober i fjor noe mer positiv enn tidligere, og den tok til orde for intensivert kontakt med Tyrkia. Statsminister Erdogans besøk til Brussel i januar i år var det første på flere år. Hvorvidt det er et uttrykk for at prosessen mellom Tyrkia og EU nå kan være inne i et mer aktivt spor, er for tidlig å si. Det vi vet, er at prosessen, selv om den har vært langsom, i hvert fall tidvis har vært en viktig inspirasjon til endringer i Tyrkia, og det er derfor viktig at den ikke stopper opp.

Forholdet mellom EU og Russland er svært komplekst. På den ene siden er EU-landene og Russland knyttet sammen gjennom et tett og omfattende økonomisk samarbeid, som har vært i sterk vekst de siste 20 årene. Samtidig har Russland i mange tilfeller prioritert å utvikle bilaterale relasjoner til de store EU-landene i større grad enn til EU som fellesskap. Til tross for en positiv tone i samarbeidet med EU de senere år, preges forholdet nå av stagnasjon på flere sentrale områder. Man har ikke lyktes i å komme i havn med forhandlingene om en ny overordnet partnerskaps- og samarbeidsavtale. Forhandlingene om en visumfasiliteringsavtale, som er høyt prioritert fra russisk side, beveger seg også i liten grad fremover.

Både EU og Russland søker å bygge ut samarbeidet med stater i Øst-Europa, gjennom henholdsvis EUs østlige partnerskap og den russiske tollunion. Mange ser elementer av økt geopolitisk konkurranse i dette. Ukrainas beslutning om ikke å undertegne en omfattende frihandels- og assosieringsavtale med EU i november i fjor skapte en tilspisset situasjon, hvor EU-siden i klare ordelag kritiserte Russland for å presse Ukraina til ikke å undertegne. Denne situasjonen utgjorde bakteppet for et sterkt nedskalert EU–Russland-toppmøte i slutten av januar. Vi ser at forholdet mellom EU og Russland har en rekke utfordringer som det vil kreve betydelig politisk vilje for å løse.

Det neste punktet er kyststatsforhandlingene om forvaltningen av makrell, og jeg ber om at også dette punktet unntas offentlighet, og derfor ikke refereres, på grunn av den pågående forhandlingssituasjonen.

(Unntatt offentlighet)

La meg avslutningsvis dele noen inntrykk fra nylige samtaler med EU-kommissærer og nordiske kollegaer. Jeg nevnte møtet med Andor, kommissæren for sysselsetting, sosialpolitikk og inkludering. Jeg vil nevne at Andor orienterte om kommisjonens arbeid for å oppgradere den internettbaserte databasen med ledige jobber i EU. Det er ennå kun 3 pst. av arbeidstakerne i EU som arbeider i et annet EU-land enn sitt eget. Kommisjonen er opptatt av å legge til rette for at flere kan utnytte denne muligheten gjennom denne databasen.

Jeg tok også opp spørsmålet med ham om erfaringene med innsats mot ungdomsarbeidsløshet, og om virkemidlene man anvender er tilstrekkelige effektive, og vi ble enige om en tettere dialog og samarbeid om spørsmålet om å få ned ungdomsledigheten. Det er stor interesse her for erfaringene fra norsk arbeidsmarkedspolitikk.

Jeg hadde også et positivt møte med visepresident Reding, som er kommissær for justis, grunnleggende rettigheter og EU-borgerskap. Vi diskuterte bl.a. samarbeid på området likestilling og spesifikt på kort sikt: Initiativer rettet mot vold mot kvinner.

Så har jeg hatt samtaler med Carl Bildt, Birgitta Ohlsson, europaministeren i Sverige, og den finske europaminister Alexander Stubb om å intensivere det nordiske samarbeidet i europapolitikken. Dette har blitt møtt med veldig positiv respons. Vi er nå i gang med et arbeid for å konkretisere dette.

Helt til slutt vil jeg på vegne av forsvarsministeren komme med en oppklaring i tilknytning til hennes orientering om direktivet om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser i forrige møte i Europautvalget. Hun opplyste i det møtet at utvalget var blitt orientert om direktivet tidligere, den 21. september 2012. Det er riktig at direktivet sto på agendaen for dette møtet, men ettersom utenriksministeren ikke var til stede på møtet på grunn av utenriksministerskiftet den påfølgende dag, ble den orienteringen ikke holdt.

Spørsmål fra stortingsrepresentantene finnes her.

Svar fra statsråd Vidar Helgesen: Hjertelig takk for mange gode spørsmål. La meg først ta opp dette med EØS-forhandlingene og markedsadgang for fisk.

(Unntatt offentlighet)

Finanstilsynene: La meg der si at vi samspiller nært med Island og ikke minst med Liechtenstein, hvor finansnæringen utgjør en betydelig del av økonomien. Det betyr at allerede på Efta/EØS-siden er det mange modeller og mange ønsker. Så er vi også i forhandlinger med kommisjonen og i dialog med kommisjonen. Her er mange modeller på bordet, og det vil ikke være tjenlig å ta stilling til enkeltmodeller før vi ser en helhet avtegne seg.

Spørsmålet om ostetollen: Nå er det slik at det er en misforståelse at jeg gjorde det klart overfor EU at vi ville fjerne ostetollen, så jeg har ingen grunn til å komme tilbake til EU med noen reversering av mitt budskap. Budskapet mitt i EØS-rådet i november var at regjeringens posisjon er at vi ønsker å omlegge ostetollen, men at dette er en beslutning som tilligger Stortinget, og jeg la til at vi er en mindretallsregjering. Dette kan etterprøves på UDs hjemmesider, hvor mitt innlegg i EØS-rådet befinner seg. Så om medierapporteringen har gått i noe andre retninger, er jeg helt komfortabel med hva jeg sa til EØS-rådet.

Den sveitsiske folkeavstemningen: Situasjonen er altså at regjeringen i Sveits har tre år på seg for å finne en løsning. Mye kan skje på de tre årene. Jeg hadde en samtale dagen etter folkeavstemningen med den sveitsiske ambassadøren til Oslo. Hans foreløpige beskjed var at dersom det blir innført en kvoteordning om tre år som konsekvens av forhandlinger med EU, vil det i neste omgang måtte bli konsekvenser for Efta-siden. Jeg tror det er altfor tidlig å starte å bekymre seg, men vi følger selvsagt saken.

Til klima og energi: La meg bare kort si at vi er klar over diskusjonen som skjer i EU, også mellom medlemsstatene, parlament og kommisjonen. Vi vil fra norsk side, som Holmås pekte på, klargjøre våre posisjoner, og det er en prosess under ledelse av klimaministeren.

Til spørsmålet om anstendig arbeidsliv: Vi står på at vi ønsker en åpen liste, vi står på solidaransvaret, og vi ser en positiv bevegelse i så måte i forhandlingene som skjer. Jeg gjorde det klart overfor kommissær Andor også at vårt ønske er en konklusjon nærmest mulig Europaparlamentets standpunkt.

Artikkel 19-forhandlingene: Vi venter på at EU skal klargjøre sitt forhandlingsmandat. Hvorvidt de klarer det før sommeren, vet vi ikke, men vi er klare når EU-siden er klar til å gå i gang.

Da tror jeg jeg har dekket det meste. – Frihandelsavtalen med Russland/Ukraina, Belarus . . .

Lederen: Det tror jeg får bli neste gang, for nå må vi . . .

Statsråd Vidar Helgesen: Men vi er ikke upåvirket av situasjonen, for å si det på den måten.