Innlegg på møte i Stortingets europautvalg

Stortinget, 2. april 2014

- Regjeringen vil i løpet av våren legge frem en strategi for samarbeidet med EU. Strategien skal inneholde regjeringens mål for europapolitikken, og hvordan vi skal arbeide for å nå dem. Den skal gjelde frem til stortingsvalget 2017, sa statsråd Vidar Helgesen blant annet under sitt innlegg på møtet 2. april.

Sak nr. 1

Kunnskapsministeren vil etter planen redegjøre for følgende: Norsk deltakelse i og utnyttelse av Erasmus+ og Horisont 2020 som del av det europeiske forskningsområdet. Orientering om status for norsk deltakelse og planer for syvårsperioden.

Statsråd Vidar Helgesen: Når det gjelder Cosme, har vår vurdering vært at evalueringen av Cosmes forgjenger ikke var veldig oppløftende, og at elementer av Cosme nå er inntatt i Horisont 2020. Det er slik at Horisont 2020 har et betydelig større innovasjonsfokus enn det forrige rammeprogrammet, og at mye av dette som var interessant i Cosme, er ivaretatt gjennom Horisont 2020-deltagelse. Det er også sånn at man på et hvilket som helst tidspunkt kan bestemme seg for å ta del i programmer. Men vår vurdering når det gjelder Cosme, er altså at det får bevise sin berettigelse først – at det ikke har vært tilstrekkelig interessant.

Sak nr. 3

Aktuelle rettsakter for møtet i EØS-komiteen 4. april 2014. Se vedlagte brev fra Utenriksdepartementet, datert 26. mars d.å., samt liste med omtale av de enkelte rettsakter.

Statsråd Vidar Helgesen: Når det gjelder rettsaktene, ligger de i kommentert liste, men det er også to rettsakter som ikke er omtalt på den listen, men som etter planen vil bli innlemmet i EØS-avtalen ved skriftlig prosedyre før 30. april.

På den kommenterte listen er det omtalt to rettsakter som gjelder EUs kvotesystem. Det er forordning 1123/2013 og 206/2014. De er omtalt på sidene 37 og 38. Disse vil etter planen bli innlemmet i EØS-avtalen ved skriftlig prosedyre i løpet av april.

Etter at kommentert liste ble sendt Europautvalget, har det vist seg at det er nødvendig å innlemme en tredje forordning om EUs kvotesystem. Det er forordning 389/2013. Årsaken er at den henger sammen med en av de øvrige forordningene, 1123/2013, om de kvotepliktige virksomhetenes rett til å levere billige kreditter fra prosjekter i utviklingsland. Det er ikke mulig å innlemme forordning 1123/2013, den såkalte RICE-forordningen i EØS-avtalen uten at man også innlemmer forordning 389/2013, også kalt den sjette registerforordningen. Utvalget har fått ettersendt en omtale av den sjette registerforordningen.

I tillegg legges det opp til at ytterligere en forordning som vedtas i EU i slutten av april, vil bli innlemmet ved skriftlig prosedyre før 30. april. Den gjelder innskrenkninger i EUs kvotesystem. Europautvalget vil få oversendt omtale av den forordningen så snart den er vedtatt i EU i slutten av april med sikte på gjennomføring av skriftlig prosedyre.

Sak nr. 2

EØS- og EU-ministeren vil etter planen redegjøre for følgende:

  • Regjeringens Europa-strategi

Det utarbeides en strategi for regjeringens samarbeid med EU i perioden 2014-2017. Det tas sikte på at strategien skal kunne legges fram i mai/juni.

  • Forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014

Det vil bli gitt en oppdatering om status i forhandlingene.

  • EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030

Det vil bli gitt en kort redegjørelse for regjeringens videre oppfølging av arbeidet i EU med å utforme et nytt rammeverk for klima- og energipolitikken mot 2030. Europakommisjonens melding ble diskutert på møtet i Det europeiske råd 20.-21. mars, men ingen beslutninger vedrørende de konkrete forslag til mål og virkemidler er foreløpig fattet. Statsministeren sendte i forkant av dette møtet et brev med norske synspunkter og kommentarer til EUs rådspresident.

  • Tredje energimarkedspakke

Tredje energimarkedspakke vil ferdigstille et indre marked for energi i EØS i 2014. Målsettingen er å innlemme energimarkedspakken i EØS-avtalen inneværende år. Det vil bli redegjort for status i dette arbeidet.

  • Differensiert arbeidsgiveravgift

Europakommisjonen har vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte for EUs medlemsland for perioden 1. juli 2014 – 31. desember 2020. Tilsvarende retningslinjer gjeldende for Norge ble vedtatt av Eftas overvåkingsorgan 23. oktober 2013. Norge har nylig sendt forslag vedrørende differensiert arbeidsgiveravgift til Esa for godkjenning.

  • Statsstøtte (miljø og energi)

Som et ledd i moderniseringsprosessen av regelverket for offentlig støtte har Europakommisjonen lagt frem utkast til nye retningslinjer for offentlig støtte til energi- og miljøtiltak.

  • Kyststatsforhandlinger om forvaltningen av makrell

Etter flere måneder med forhandlinger er det inngått en trepartsavtale mellom Norge, Færøyene og EU om forvaltningen av makrellbestanden i Nordøst-Atlanteren.

  • Håndhevingsdirektivet

Det er oppnådd enighet i trilog-forhandlingene i EU om bedre plattform for håndheving av direktivet om utsendte arbeidstakere.

  • Deltakelse i EASO

Norge har signert avtalen med EU om norsk deltakelse i støttekontoret på asylfeltet (EASO).

  • EØS-notatbasen

Utviklingen av EØS- og Schengen-notatbasen startet høsten 2011. Den er nå ferdig og lanseres 7. april.

Statsråd Vidar Helgesen: Det er mange saker, og jeg skal forsøke å berøre dem så effektivt som mulig, også for å få tid til dialog rundt sentrale spørsmål.

Det første er at regjeringen i løpet av våren vil legge frem en strategi for samarbeidet med EU. Strategien skal inneholde regjeringens mål for europapolitikken, og hvordan vi skal arbeide for å nå dem. Den skal gjelde frem til stortingsvalget 2017. Det kommer til å være et dokument av overordnet karakter. Den mer detaljerte omtalen av enkeltsaker vil fortsatt være å finne i det årlige arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker, men prioriteringene i arbeidsprogrammet vil også naturlig nok bli farget av strategien.

Når det gjelder målene, er det naturlig at strategien reflekterer de satsingsområdene i regjeringsplattformen som krever samspill med og løsninger på europeisk nivå for å kunne gjennomføres. Når det gjelder virkemidlene, vil de tuftes på prinsipper om tidlig medvirkning, effektiv samordning, åpenhet og inkludering. Jeg ser frem til å presentere strategien for Europautvalget før sommeren.

La meg i denne sammenhengen også nevne at vi står foran valg til Europaparlamentet i mai og utpeking av ny kommisjon til høsten. Det betyr at EUs hovedprioriteringer for de nærmeste årene kommer til å bli fastlagt i løpet av de nærmeste månedene. Vi må forvente at det kommer nye initiativ, nye strategier, nye politikkdokumenter. Dette vil derfor være en viktig periode for Norge, og et viktig bakteppe for iverksettelsen av vår egen europastrategi. Vi må være aktive og medvirke i EUs prosesser på områder hvor dette er naturlig og spesielt hvor vi har viktige interesser å ivareta. Jeg har som et ledd i dette arbeidet gjennomført en møterunde med alle mine nordiske ministerkolleger for å søke et sterkere nordisk samarbeid i europaspørsmål. Det har vært bred enighet om at vi skal satse på mer og tidligere nordisk samarbeid om håndtering av aktuelle EU- og EØS-saker av felles interesse. En naturlig sak å arbeide tungt med de kommende måneder, er klima- og energispørsmål, og jeg kommer tilbake til det temaet.

Jeg vil også i denne sammenheng si at vi har blitt enig med den islandske regjeringen om et tettere og mer operativt samarbeid når det gjelder innlemmelse av EØS-rettsakter, den løpende håndteringen av disse spørsmålene, med det siktemål at vi skal få ned etterslepet av rettsakter. Dette er viktig fordi det indre marked er et marked med viktige markedsaktører, som våre bedrifter konkurrerer med, og er et marked som beveger seg raskt. I et raskt bevegelig marked er det viktig at regelverket som våre bedrifter skal konkurrere på grunnlag av, ikke går i deres disfavør, og at de får samme regelverk som europeiske aktører. Derfor er rask innlemmelse viktig for næringslivet og viktig for norsk økonomi.

(Unntatt offentlighet)

Så til EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030 og energidiskusjonen i Europa i lys av problemene i Ukraina.

Det europeiske råds møte den 20. og 21. mars ble preget av Ukraina, naturlig nok. Dette gjelder også diskusjonene om klima og energi. Med utgangspunkt i mange EU-lands sterke avhengighet av gassimport, ble Europakommisjonen bedt om å fremlegge en plan innen juni for hvordan EU kan redusere importavhengigheten. Planen skal bl.a. omhandle diversifisering, energieffektivisering, utvikling av fornybar energi og andre energikilder i EU, samt utbygging av infrastruktur.

Energisikkerhet sto også høyt på dagsordenen da president Obama besøkte Brussel i forrige uke, og følges opp videre i den årlige energidialogen mellom EU og USA, som finner sted i dag. Fortsatt diversifisering av energikilder og mulige fremtidige leveranser av flytende gass, LNG, fra USA til Europa, vil være sentrale temaer her. Det er naturlig at vi fra norsk side, med betydelige interesser i dette, følger med på dette arbeidet, vurderer betydningen av det for Norge og engasjerer oss for å ivareta norske interesser.

Når det gjelder klima- og energirammeverket for 2030, signaliserte Det europeiske råd at et endelig EU-vedtak skal fattes senest i oktober 2014.

Statsministeren oversendte i forkant av Det europeiske råds møte et brev med norske synspunkter og kommentarer til EUs rådspresident, og deltok for øvrig også på Det europeiske folkepartis, EPPs, toppmøte i forkant av møtet. Brevet baserte seg på innspillet vi kom med før jul, og ble relatert til Europakommisjonens melding fremlagt i januar.

Vi er enig med Europakommisjonen i at det indre marked må fullføres, og at ytterligere infrastruktur i Europa må bygges ut. Det vil bidra til bedre ressursutnyttelse, det vil bidra til bedre energisikkerhet og kan legge grunnlaget for utslippsreduksjoner. Fra norsk side ble det også pekt på at en økende andel periodisk fornybar energi, som sol- og vindkraft, skaper utfordringer for kraftsystemene i Europa, og at videre investeringer i nødvendig infrastruktur er påkrevd.

Vi har også tidligere fremhevet at den norske vannkraften kan samspille godt med utviklingen i det europeiske kraftsystemet, og at bruk av naturgass kan spille en viktig rolle både for å balansere fornybar, ikke-regulerbar kraft og som erstatning for kull.

Utformingen av EUs rammeverk for klima- og energipolitikk mot 2030 er en prioritert sak for regjeringen. Vi formidler norske synspunkter i alle relevante politiske samtaler med kommisjonen og EUs medlemsland. Vi vil ha en tett oppfølging av denne prosessen videre.

Jeg går videre til den tredje energimarkedspakke. EUs målsetting er å ferdigstille det indre energimarked i 2014. Norsk deltakelse i dette markedet er meget viktig. Derfor gir vi arbeidet med EUs tredje energimarkedspakke høy prioritet. Vår målsetting er at den pakken skal innlemmes i EØS-avtalen så raskt som mulig.

Pakken omfatter regelverk knyttet til både elektrisitet, gass og samarbeid mellom regulatorer, det såkalte Acer. De viktigste endringene i den tredje energimarkedspakken omfatter nye krav til eiermessig skille, bestemmelser om uavhengig nasjonal regulatormyndighet, samt mer tekniske regler for handel med kraft og naturgass. Oppstrøms gassvirksomhet faller i hovedsak utenfor pakken.

Reglene om eiermessig skille gjelder for transmisjon av elektrisitet eller naturgass. Kravene innebærer at den som eier infrastrukturen, ikke samtidig kan eie produksjon eller omsetning. Det er lagt opp til en viss grad av valgfrihet og unntak for enkelte former for organiseringen av transmisjon som forelå da pakken ble vedtatt i 2009.

EUs tredje energimarkedspakke reiser noen spørsmål, som må avklares gjennom en dialog med EU. Det dreier seg først og fremst om følgende forhold:

  • spørsmålet om bøteleggingskompetanse på Efta-siden
  • den geografiske avgrensningen og tidsperspektivet for unntaket for nedstrøms naturgass
  • vår tilknytning til Acer. Vi ønsker å sikre den norske regulatoren best mulig deltakelse i dette byrået. Samtidig berører dette hvilken virkning beslutninger i Acer skal ha for Efta-landene. Vi må finne en løsning som er innenfor to-pilarstrukturen i EØS-avtalen og innenfor rammene av Grunnloven. Muligens kan det her hentes inspirasjon fra det pågående arbeidet med vår tilknytning til EUs finanstilsyn.

Flere departementer er involvert i arbeidet med pakken. Vi arbeider med å sende et nytt forslag til EU innen sommeren med sikte på et EØS-vedtak innen utgangen av 2014.

Spørsmålet om differensiert arbeidsgiveravgift har fått stor oppmerksomhet, og det er ikke rart fordi det har stor betydning for norsk regionalpolitikk. Vi har som kjent nylig sendt vårt forslag vedrørende differensiert arbeidsgiveravgift til Esa for godkjenning. Dette er nødvendig for at ordningen skal kunne fortsette etter 1. juli.

Som kjent er de to viktige spørsmålene området for differensiert arbeidsgiveravgift og de såkalte sektorunntakene. Frem til Esa har godkjent den differensierte arbeidsgiveravgiften, er det fortsatt noe usikkerhet knyttet til hvordan ordningen kan utformes etter 1. juli. Vi er i løpende dialog med Esa for å få en smalest mulig definisjon av sektorunntakene, og vi vil søke på alle måter vi kan, å tilpasse reglene på en måte som er i Norges interesse.

Parallelt med at vi nå vil bringe klarhet i de konkrete virkningene av endringene, vil vi vurdere tiltak som kan dempe uheldige virkninger av det nye regelverket. Det vil vi komme tilbake til i forbindelse med budsjettprosessen.

Europakommisjonen sendte i desember i fjor på høring forslag til retningslinjer for energi- og miljøstøtte for 2014–2020. På energisiden tar retningslinjene sikte på å støtte utviklingen av en klimavennlig energiforsyning og fremme konkurranse i energimarkedene. Mer konkret inneholder forslagene kriterier for bl.a. støtte til kapasitetsmekanismer, fornybar energi, energieffektivisering, karbonfangst og -lagring og energiinfrastruktur. Statsstøtte for utvinning av fossil energi er ikke omfattet av disse retningslinjene.

Retningslinjene omfatter også mulighet til å ha reduserte miljø- og energiavgifter for energiintensiv industri for å hindre konkurransevridning mot tredjeland og mulig karbonlekkasje.

Høringsfristen for forslaget var 14. februar, og i vårt høringssvar er Norge stort sett positive til retningslinjene, men vi ønsker bl.a. mulighet for høyere støttesatser innenfor energieffektivisering, og vi understreker at støtte til kapasitetsmekanismer ikke må ødelegge for infrastrukturutbygging og utvikling av det indre energimarkedet. Innenfor fornybar energi er det viktig for Norge å klargjøre at det finnes sertifikatordninger, sånn som den norsk-svenske, som ikke innebærer statsstøtte. Det forventes at retningslinjene vedtas i EU før påske, og at retningslinjene trer i kraft 1. juli. Når kommisjonen har vedtatt retningslinjene, vil Esa utarbeide tilsvarende retningslinjer for EØS/Efta-landene. Disse vil så bli sendt på høring. I løpet av tolv måneder må Norge sikre at eksisterende støtteordninger er i samsvar med de nye retningslinjene.

Så til kyststatsforhandlingene om forvaltningen av makrell. Etter flere måneder med forhandlinger mellom Norge, EU, Færøyene og Island om en avtale om fordeling av makrellbestanden i Nordøst-Atlanteren, måtte vi til slutt konstatere at det ikke var mulig å få en løsning som alle fire parter kunne godta. Men det viste seg å være mulig å få i stand en trepartsavtale, uten Island.

Verken Norge, EU eller Færøyene bestrider Islands rett til en del av makrellbestanden. Siden makrellen begynte å vandre inn i islandske farvann for en seks–syv år siden, har man ikke klart å enes om hvor stor andel Island skal ha rett til. I forhandlingene i år har Norge strukket seg svært langt. Vi har avstått andeler som ligger godt over det sonetilhørigheten skulle tilsi, men det var ikke nok for Island. I årets forhandlinger har det også vært uenighet om størrelsen på totalkvoten og om deltakelse i det nye makrellfisket ved Grønland.

Det er ingen tvil om at islendingene har reagert sterkt på nyheten om en makrellavtale mellom de tre andre kyststatene. Fra norsk side har vi understreket at avtalen setter av en rimelig andel til tredjeland, og at den er åpen for tiltredelse av flere parter. Vi har også uttrykt håp om at Island vil benytte seg av denne åpningen.

Jeg orienterte i Europautvalget 12. februar om forhandlingene om håndhevingsdirektivet til utsendingsdirektivet. Den 27. februar ble det oppnådd enighet i forhandlingene mellom Europaparlementet, rådet og kommisjonen. Direktivet må fortsatt vedtas formelt, men vi kan nå konstatere hva forslaget innebærer.

Det opprinnelige forslaget fra Europakommisjonen hadde en uttømmende liste over tillatte kontrollmekanismer. Den enigheten som nå er oppnådd, åpner for at statene kan innføre nasjonale kontrolltiltak for å sikre etterlevelse av utsendingsreglene – utover de tiltakene som er opplistet i direktivet. Forutsetningen er at tiltakene er nødvendige og proporsjonale.

Det er også enighet om at statene må innføre solidaransvar i kontraktskjeden i byggebransjen. Det åpnes samtidig for å ha strengere regler om solidaransvar også i andre bransjer.

Et annet viktig resultat av forhandlingene er at det er enighet om regler som skal klargjøre hvilke situasjoner som regnes som utsending av arbeidstakere. Det vil bidra til å motvirke misbruk og omgåelse av reglene.

Enigheten er i tråd med hva vi har arbeidet for overfor EU. Denne enigheten vil kunne gi oss mulighet til å videreutvikle og videreføre våre ordninger knyttet til utsendte arbeidstakere fra EØS-land.

Den 19. mars signerte Norge avtalen med EU om deltakelse i EUs støttekontor på asylfeltet, EASO. Tilslutningen til EASO ble behandlet i Stortinget i juni 2013.

Deltakelsen gir Norge mulighet til å delta i det praktiske samarbeidet på asylfeltet i Europa. Byrået skal bl.a. bidra til at det felles europeiske asylsystemet, CEAS, blir gjennomført. Byrået skal også kunne gi støtte til medlemsland som mottar uforholdsmessig mange asylsøkere. Dette gjøres bl.a. ved å sende ut støtteteam. Norge har allerede deltatt i flere slike team, noe som er et eksempel på at Norge kan bidra positivt inn i samarbeidet. Avtalen gjør det mulig også for Norge, dersom et slikt behov skulle oppstå, å anmode støttekontoret om assistanse.

Vår deltakelse i EASO er nær forbundet med deltakelsen vår i Dublin-samarbeidet, som gir reglene for hvilket land som skal ha ansvaret for å behandle en søknad om asyl. Det er viktig for oss at mottaksforhold, asylpraksis og asylprosedyrer i landene vi samarbeider med, er i samsvar med internasjonale rettslige standarder.

La meg så si litt om den nye EØS/Schengen-notatbasen. Utviklingen av denne basen startet høsten 2011. Den er nå ferdig og kommer til å bli lansert 7. april. UD vil arrangere lanseringsmøter for forvaltningen og kurs for nye brukere.

EØS-notatbasen ble opprettet i 2004 og inneholder alle EØS-notater som er utarbeidet siden opprettelsen av basen. EØS-notatene inneholder nøkkelinformasjon og omtale av EU-regelverk som vurderes innlemmet i EØS-avtalen, og inneholder også vurdering av hvordan regelverket kan innlemmes i norsk rett.

Dette er en notatbase som er et viktig saksbehandlingsverktøy i forvaltningens arbeid med EØS-rettsaktene, og som informasjonskanal til samfunnet. Ansatte i statsforvaltningen kommer til å oppleve at den nye notatbasen er betydelig mer brukervennlig. Selve visningen av notatene på Europaportalen er uendret.

Den nye løsningen kommer til å effektivisere EØS- og Schengen-arbeidet. Det kan gjennom bevisst bruk hjelpe oss med å komme tidligere på banen når nytt regelverk initieres i Brussel.

Det er parallelt med utviklingen av ny EØS-notatbase opprettet en Schengen-notatbase. Den vil være tilgjengelig på Europaportalen på samme måte som EØS-notatene. Schengen-notatene vil bli lagt inn i basen på et noe senere tidspunkt.

---

Statsråd Vidar Helgesen:

(Unntatt offentlighet)

Vi har hele tiden arbeidet aktivt når det gjelder den differensierte arbeidsgiveravgiften, også i angjeldende periode. Når det gjelder spørsmålet om hvilke tiltak vi vil komme tilbake til av kompenserende art, har vi svart, og står fast på det, at det kommer vi til i forbindelse med budsjettprosessen.

---

Statsråd Vidar Helgesen: Vi har den utfordring at hovedelementene i regelverket ble spikret fast i første halvår i fjor. Men i EU-reguleringer er det to faser. Det er en fase når regelverket blir utformet, og så er det en fase når regelverket skal finjusteres, tilpasses og implementeres, og det er et handlingsrom der. Det er det handlingsrommet vi nå har mulighet til å vurdere, det er der vi søker gjennom aktivt arbeid og gjennom konsultasjoner å få en så smal definisjon av sektorunntakene som mulig.

Vi ser også, når det gjelder kompensatoriske tiltak, andre støtteordninger som en mulig løsning. Det er riktig at jo mer spesifikke støtteordninger er, desto høyere risiko er det for at de er konkurransevridende og dermed strider mot hele grunntanken i EØS-samarbeidet. Men det finnes muligheter, ikke minst på miljø- og energiområdet, fordi det innenfor regelverket er interessante og relativt romslige unntak for noen områder. Det gjør at dette er noe vi vurderer i kompensasjonsøyemed. Som sagt, vi vil komme tilbake til de konkrete tiltakene i forbindelse med budsjettprosessen.

---

Statsråd Vidar Helgesen: For det første til strategien. Hele strategien vil dreie seg om å utnytte mulighetene for å ivareta norske interesser. Så vil det selvsagt være et uttrykk for regjeringens politikk og hva vi ser som de viktigste interessene å kjempe for. Jeg har ikke presentert hele strategien, men vi vil legge vekt på å prioritere de sakene som er viktigst for oss, som uttrykk for våre nasjonale interesser, og som uttrykk for våre politiske prioriteringer.

Så til rombefolkningen. Vi gjør allerede en god innsats med EØS-midlene, og jeg er opptatt av at det må vi fortsette å gjøre. Men vi må også unngå at våre tiltak for rombefolkningen blir plastring på politikk som går i gal retning. Derfor må vi ikke «prosjektifisere» dette spørsmålet, for dette er et rettighetsspørsmål. Dette er Europas mest marginaliserte befolkningsgruppe. Derfor må vi se også på institusjonelle spørsmål. Vi må se på rettslig beskyttelse og forsøke å påvirke politikken. Så jeg kan forsikre Andersen om at jeg har dette på dagsordenen, men vi ser på en mulig endring av innretningen og tilnærmingen her.

Så til håndhevingsdirektivet. Det er riktig oppfattet at det er en liste over tillatte kontrollmekanismer som ikke er utfyllende. Vi kan ha våre egne tiltak så lenge de er nødvendige og proporsjonale. Og jeg kan ikke se for meg at vi vil vurdere tiltak som ikke vil bli ansett som nødvendige og proporsjonale.

Når det gjelder differensiert arbeidsgiveravgift, sektorunntakene og definisjonen av dem, er det klart at det er grenser for hva vi kan gjøre i forhold til regler som allerede er vedtatt, men vi gjør hva vi kan for å smalne inn definisjonen i appliseringen av regelverket. Her ser vi på absolutt alle muligheter.

---

Statsråd Vidar Helgesen: Det jeg kan svare på, er at denne type tiltak, og vurderinger av denne type tiltak, er mulig innenfor rammene av håndhevingsdirektivet. Det jeg også kan si, er at vi er opptatt av og vil prioritere – og må prioritere – innsats mot uakseptable og til dels kriminelle forhold i byggebransjen. Dette er en del av et større europeisk problemkompleks. Det er faktisk en linje her til en diskusjon vi må ta i forbindelse med EØS-midlene, hvor det allerede er innsats mot internasjonal organisert kriminalitet. Jeg ser for meg at det kan komme til å bli enda viktigere i vårt europeiske arbeid.

Når det gjelder konkrete løsninger i Norge og i det norske arbeidsmarkedet, er det arbeids- og sosialministeren og andre ministre som svarer på det.

---

Statsråd Vidar Helgesen: Jeg skal ikke forsøke å konkurrere med Nesvik i detaljkjennskap til makrellnæringen, men jeg kan si at vi her har hatt en veldig krevende prosess, hvor vi først har hatt ensidige tiltak fra Islands side og Færøyenes side som vi har ansett som uakseptable, og som det har vært veldig viktig ikke å premiere gjennom de enighetene vi har forhandlet frem.

Så er det selvsagt slik at det er endringer i makrellens vandringsmønster som også er krevende å håndtere i denne type forhandlinger, særlig når man skal se noen år frem i tid. Men det gjør også at det nødvendigvis er vanskelig å ha noen direkte forlengelse av de historiske rettighetene inn i nye avtaler.

Vi har hatt den fordel i prosessen at det er vekst i bestanden, hvilket gjør at næringene kan komme bedre ut selv om man går ned i prosenttall, og vi har i hele prosessen vært veldig opptatt av å holde nær kontakt med næringen. Fiskeriministeren har gjort en meget god innsats her, ikke minst fordi vi i prosessen har sett noen manøvre fra EUs side som det har vært nødvendig å stå klart opp mot. Det har vi klart, og vi har funnet en løsning som totalt sett er akseptabel, og som også på lang sikt vil være bærekraftig.

---

Statsråd Vidar Helgesen: Jeg vil si at det å fremme og foreslå at man skal ha ett hovedmål i klima- og energirammeverket, ikke betyr at man ikke er en pådriver. Det er mange ulike synspunkter på hva som kan være det mest effektive, men vi mener at vi i måten det europeiske energi- og klimaspillet har pågått, har sett mange nok eksempler på at de tre målene har virket til dels kompliserende, og at det å ha ett hovedmål ikke er til forkleinelse for fornybarsatsing eller energieffektiviseringssatsing.

Når det gjelder nasjonale prosesser, er vi selvsagt helt klar over de store, internasjonale møtene som kommer, og de tidspunkter som gjelder for at vi skal melde kort. Der er det prosesser på gang, men jeg kan ikke nå tidfeste det, og det tilligger heller ikke min portefølje.

---

Statsråd Vidar Helgesen: La meg bare si til klima og energi og Ukraina at i tillegg til at vi har lagt vekt på klima- og energirammeverket, har Ukraina-krisen ytterligere aksentuert viktigheten av dette.

For det første har vi betydelige interesser når det gjelder gass, og det er viktig å forsøke å motvirke noen panikkreaksjoner på EU-siden – gass kommer til å spille en viktig rolle i den europeiske energimiksen i, etter hva kommisjonen har anslått, 20–30 år. Vi er en stabil leverandør, og det har tradisjonelt også i hovedsak vært stabile leveranser fra Russland. Den nervøsiteten som nå gjør seg gjeldende, bør ikke lede til panikkreaksjoner. Det har vi vært veldig opptatt av å spille inn. Så er det klart at EUs nye oppmerksomhet om og utarbeidelsen av utredningen om redusert energiavhengighet også åpner muligheter for norsk vannkraft. Da må EU gjøre de rette vedtakene på sine kapasitetsmarkeder, slik at de tar høyde for norsk vannkraft.

Så er det helt åpenbart at dette på EU-siden vil gi ytterligere incentiver til fornybarsatsing – den såkalte alternative energien, som ikke lenger er så alternativ. Og vi må med et langsiktig perspektiv i mente i Norge se hva som vil være implikasjonene både energimessig og økonomisk for Norge av dette, og hvordan vi kan bidra og hvordan vi kan videreføre og intensivere en omstilling. Her er det veldig store spørsmål som står på spill for Norge, og de har bare blitt mer brennende aktuelle med Ukraina-situasjonen.

Når det gjelder Island, har den islandske utenriksministeren og jeg – som jeg nevnte – konkret blitt enige om et nærmere operativt samarbeid mellom våre utenriksdepartementer og forvaltninger om innlemmelsesprosessen. Det er klart at dette også er en prosess hvor det islandske Alltinget til syvende og sist er avgjørende. Men det er viktig for oss at ikke bare vi får ned vårt etterslep av rettsakter, hvilket vi gjør, men at vi får andre Efta- og EØS-partnere til å få ned etterslepet. For gjør de ikke det, blir de ikke innlemmet i EØS-avtalen, og det er en konkurranseulempe for norsk næringsliv. Dette jobber vi tett på, det er helt riktig at dette er et viktig tema fra EU-siden overfor islendingene, men det viktigste for oss er ikke om dette gir oss bedre eller dårligere karakterer i EUs karakterbok. Det viktigste for oss er hva som er viktig for norsk næringslivs konkurransevilkår, og da er regellikhet – like konkurransevilkår – det helt avgjørende.

---

Statsråd Vidar Helgesen: La meg si om strategien at det vil være en strategi fra regjeringen, vi legger ikke opp til stortingsbehandling. Jeg omtalte den her og vil også omtale den her når den fremlegges. Grunnen til at jeg omtalte den nå, er at vi legger vekt på brede konsultasjoner også utenfor regjeringsapparatet og departementsstrukturen. Derfor kan det være at man hører om at dette er på gang, så derfor ønsket jeg å orientere om det her.

---

Statsråd Vidar Helgesen: Når det gjelder tredje energimarkedspakke, er det riktig at organiseringer av transmisjonssystemer som forelå i 2009, ikke vil bli berørt av dette. Det legger vi til grunn.

Når de gjelder spørsmålet om Grunnloven og myndighetsoverføring, har vi en konstitusjonell praksis og stortingsbehandling i det enkelte tilfellet. I tillegg ble det skrevet et brev til presidentskapet om å ta opp dette spørsmålet. Det har, så vidt jeg vet, blitt besvart fra presidentskapet med at det vil bli organisert et seminar, eller en konferanse, i forbindelse med grunnlovsjubileumsaktivitetene.

Når det gjelder kompenserende tiltak, legger vi opp til å komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett, og at det i den prosessen vil være dialog med berørte aktører.

Spørsmålet om flyplasstøtte er noe som må vurderes i den sammenheng. Jeg har ikke svaret på det nå.

****