Innlegg på møte i Europautvalget 1. februar

Statsråd Frank Bakke-Jensen innledning under Europautvalgets møte 1. februar 2017.

Takk for invitasjonen. Dette er et utvalg jeg tidligere har besøkt som spesielt interessert fra Næringskomiteen.

En viktig sak i dag er brexit. Der det nesten hver dag kommer nye opplysninger, ny informasjon og nye saker. Sist hadde vi talen til statsminister Theresa May 17. januar som hadde et klart budskap; Storbritannia vil ikke lenger være medlem av det indre marked fordi det ikke er forenlig med målsettingen om å begrense arbeidsinnvandringen fra EU - ei heller ønsket om ikke lenger være underlagt EU-domstolens myndighet.

Isteden ønsker May å forhandle frem en avtale som gir mest mulig adgang til EUs indre marked. En uke senere avgjorde britisk høyesterett at den britiske regjeringen må ha parlamentets tilslutning før den aktiverer Lisboatraktatens artikkel 50. Det ansees uansett som lite sannsynlig at parlamentet vil se bort fra resultatet i folkeavstemningen.

Statsministeren, finansministeren, utenriksministeren og jeg selv møtte EUs forhandlingsleder Michel Barnier 25. januar her i Oslo.

Barnier understreket at vi står foran to faser når det gjelder utmeldingsprosessen; utmeldingsforhandlingene, det vil si selve skilsmissen, herunder spørsmålet om EU-borgere som jobber i Storbritannia og vise versa, og norske borgere som jobber i Storbritannia og vise versa, og den fremtidige avtalen med Storbritannia når de ikke lenger er medlem av EU. For EU er prioritet nummer en å få til en «ryddig skilsmisse» før man begynner å forhandle den nye avtalen.

EU 27 vil i utmeldingsforhandlingene ha særlig fokus på 1) borgernes rettigheter, 2) budsjettmessige forpliktelser for Storbritannia og 3) grensespørsmål, herunder Irland. I tillegg vil man kunne drøfte overgangsordninger frem mot en ny avtale.

Barnier understreket derfor at det ikke ville være realistisk å ha en ny avtale på plass samtidig med utmeldingsavtalen, slik som May-regjeringen ønsker.

Barnier la videre vekt på at EU ønsker en så god avtale som mulig for begge parter. Samtidig var han tydelig på at det ikke ville være mulig for Storbritannia å få like god adgang til EUs indre marked som det landet har i dag, når de vil ut av det regelverksbaserte samarbeidet og begrense fri bevegelse.

Barnier understreket også at ivaretakelsen av EØS-avtalen er svært viktig også for EU. EU ønsker derfor å ha en tett dialog med Norge i de kommende forhandlingene.

Når Storbritannia går ut av det indre marked, vil det bety en innskrenkning av den friheten våre to lands borgere har i dag. Målet vil fra norsk side uansett være å forhandle en bilateral handelsavtale som gir et så tett handelspolitisk samarbeid som overhodet mulig mellom våre to land.

Vi må også se på hvordan det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet kan videreføres og styrkes, ikke minst når det gjelder viktige spørsmål som for eksempel bekjempelse av terror.

Vi står klare til å diskutere vårt fremtidige samarbeid med britene så snart forholdene ligger til rette for det. Britene deler denne oppfatningen.

Vi er også enig med britene om at denne dialogen må skje i nær kontakt med EU, særlig når det gjelder løsninger i spørsmål knyttet til det indre marked, og dermed EØS.

Arbeidsprogrammet for 2017

Jeg er glad for at jeg i dag kan legge frem regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU for 2017. Arbeidsprogrammet viser våre hovedprioriteringer og viktigste saker. Det viser også vårt arbeid med å fremme norske syn i utviklingen av europeisk politikk og regelverk, før det vedtas i EU. Arbeidsprogrammet bygger på de fem satsningsområdene i regjeringens EU-strategi.

Regjeringen er opptatt av at vi utnytter vår deltakelse i EUs programmer for forskning og innovasjon, utdanning og kultur på best mulig måte. Vi vil gjøre vårt for at norske miljøer når opp i konkurransen om midlene. Vi vil benytte midtveisevalueringen av Erasmus+ til å fremme synspunkter på utviklingen av neste programperiode etter 2020.

Kunnskapsdepartementet har laget et utkast til norsk innspill til utviklingen av det neste rammeprogrammet i EU. Programmet bør, som Horisont 2020, bidra til en styrket forskningsbase i Europa, sette oss i stand til å møte store samfunnsutfordringer, og gi økt industriell konkurransekraft.

For oss er det viktig at forskning og innovasjon bidrar inn mot de utfordringer og muligheter Europa står ovenfor. Som behovet for et grønt skifte og omstilling, digitalisering og blå vekst.

Regjeringen støtter EUs strategi for et mer velfungerende indre marked. Vi følger løpende opp tiltakene nasjonalt, og overfor EU, i form av innspill til relevante saker. Også når det gjelder det digitale indre markedet følger regjeringen de pågående prosessene i EU tett, og vil bidra aktivt med forslag og synspunkter i tråd med våre interesser.

Kommisjonen la 10. januar i år fram forslagspakken under strategien for det digitale indre marked. I pakken inngår en melding om dataøkonomien som drøfter hvordan EU kan forbedre og klargjøre rammevilkårene for selskaper som lagrer, behandler og handler med data.

Pakken inneholder forslag til ny kommunikasjonsvern-forordning som skal sikre konsistens med personvernforordningen fra 2016. Den skal også sørge for at like krav til sikkerhet og konfidensialitet gjelder for nye aktører som WhatsApp og Skype, som for de tradisjonelle ekomtilbyderne.

Norge har sterke interesser knyttet til utviklingen av det indre energimarkedet. Regjeringen vil videreføre den tette dialogen med EUs institusjoner og medlemsland om utviklingen av energiunionen. Det er i norsk interesse at energimarkedene fungerer godt og at infrastrukturen for gass og elektrisitet i EU forbedres. Dialogen med EU knyttet til en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsene for 2030 videreføres i 2017.

Regjeringen fortsetter samarbeidet med EU om bedre regelverksutforming. Jeg kan her nevne at Norge er invitert til å delta på et møte i Refit-plattformen i mars, som er en del av EUs forenklingsprogram.

Schengen-notatbasen

Jeg er glad for å kunne orientere dere om at den offentlige delen av Schengen-notatbasen ble gjort tilgjengelig før jul. Et Schengen-notat er et dokument med informasjon om Schengen-relevant regelverk som vurderes innlemmet i norsk rett. Notatbasen inneholder også andre regelverksforslag, relatert til videreutvikling av Dublin-samarbeidet.

Dette vil etter hvert utgjøre et godt verktøy for statsforvaltningen i arbeidet med EU-regelverk på justis- og innenriksområdet. Det arbeides med nye notater. Den offentlige delen av disse notatene vil gjøres tilgjengelig fortløpende på regjeringen.no

EUs økoregelverk

Mandag var jeg på besøk på Island. Der hadde jeg gode samtaler med den nye islandske utenriksministeren Gudlaugur Tor Tordarson. Vi var enige om at EØS-avtalen er svært viktig for våre to land, og at vi som EØS/Efta-partnere må gjøre vår del for at avtalen skal fungere.

Etterslepet av rettsakter som ikke er innlemmet i EØS-avtalen er for høyt. Den siste oversikten viser et etterslep på 579 rettsakter. Det er viktig å få etterslepet ned for å få et ensartet indre marked i hele EØS-området. Det betyr mye for norsk næringsliv og norske aktører.

Jeg er derfor tilfreds med at den nye islandske regjeringen raskt fikk besluttet at de trekker islandske krav om tilpasninger til EUs økologiregelverk, slik vi fra norsk side gjorde i høst. Det betyr at vi nå kan innlemme regelverket i EØS-avtalen.

Som dere er godt kjent med har eksportører av norsk økologisk laks møtt problemer i EU som følge av at regelverket ikke er innlemmet. Det haster med å få dette på plass. Vi venter en rask avklaring fra EU-siden, og vil deretter kunne innlemme regelverket trolig gjennom skriftlig prosedyre. Kommentert liste av aktuelle rettsakter – 41 i tallet – vil bli sendt dere senest én uke før et vedtak. Jeg ber om forståelse for denne fremgangsmåten.

Vi mener det er viktig for norsk sjømatnæring at denne saken, som har måttet ligge og vente så lenge, nå kommer på plass så raskt som mulig. Vi er derfor glade for at vi fikk de avklaringene vi trengte med den nye islandske regjeringen.

Den femte forhandlingsrunden i Artikkel 19-forhandlingene finner sted i dag i Brussel. Jeg kan ikke gå nærmere inn på substansen i dagens møte, men håper på fortsatt fremgang. En endelig avtale vil bli forelagt Stortinget.

"Verftssaken"

Jeg vil også omtale en annen sentral sak, nemlig den såkalte «Verftssaken». I brev av 20. januar 2017 svarte regjeringen på Esas åpningsbrev om verftssaken.

Svaret til Esa tar som utgangspunkt at det er partene selv som må finne frem til en løsning i saken, på grunnlag av sine tariffavtaler. For å legge til rette en slik prosess har arbeids- og sosialministeren hatt tett dialog med NHO og LO om oppfølgingen av Esas åpningsbrev.

Målsettingen er å finne solide løsninger som ivaretar de ulike hensynene i saken på en god måte.

Det forventes at Esa vil akseptere denne fremgangsmåten selv om en endelig avklaring vil ligge noe frem i tid. Regjeringen vil dessuten vurdere løpende om det er nødvendig å ta mer aktive skritt for å sikre en effektiv løsning.

Jeg vil så kort gjøre rede for status i arbeidet med gjennomføringen av prosedyreforordningen i EØS-avtalen. Forordningen trådte i kraft i EU i august 2013. Den fastsetter Kommisjonens kompetanse i håndhevingen av statsstøttereglene, herunder til å innhente opplysninger direkte fra foretak, og ilegge bøter eller tvangsmulkt.

Forordningen er EØS-relevant og sentral for å sikre en ensartet håndheving av statsstøtteregelverket i EU- og Efta-pilaren.

Ved en innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen uten tilpasninger forutsettes håndhevingskompetansen etter forordningen lagt til Eftas overvåkingsorgan Esa, som har ansvaret for å håndheve statsstøtteregelverket i Efta-landene.

Norge valgte å fremme forslag overfor EU om en tilpasningstekst til forordningen, slik at den formelle bøteleggingskompetansen i statsstøttesaker legges til et nasjonalt organ istedenfor til Esa. De øvrige Efta-landene sluttet seg til dette forslaget.

EU besluttet i desember 2016 å avvise den foreslåtte tilpasningsteksten. EU viser til at håndhevelsen av statsstøtteregelverket, i henhold til EØS-avtalen, er lagt til Kommisjonen og Esa eksklusivt, og at avtalen ikke gir nasjonale myndigheter noen håndhevingskompetanse på statsstøtteområdet.

I lys av tilbakemeldingen fra EU vil regjeringen nå vurdere hvordan saken skal håndteres videre. Saken vil bli forelagt Stortinget.

Fangst av snøkrabbe

Så til kontroversene rundt snøkrabbefangst. Etter havrettskonvensjonen artikkel 77 har Norge som kyststat enerett til å forvalte og utnytte naturressurser på norsk sokkel. Dette inkluderer fangst av snøkrabbe.

All snøkrabbefangst på norsk sokkel forutsetter etter havretten et eksplisitt samtykke fra Norge. Utgangspunktet er at fangst av snøkrabbe er forbudt, men det kan på nærmere vilkår gis dispensasjon. De fartøyene som har fått dispensasjon må blant annet rapportere om fangstene for å bedre kunnskapsgrunnlaget om arten.

EU har vedtatt en forordning som tilsynelatende gir enkelte medlemsstater anledning til å utstede lisenser for snøkrabbefangst på norsk sokkel. Dette gjøres uten eksplisitt samtykke fra Norge, og er derfor i strid med havretten.

I den grad EU eller dets medlemsstater utsteder lisenser protesterer vi tydelig mot det. Fartøy som driver ulovlig fangst blir oppbragt av Kystvakten og straffeforfulgt. Vi ser alvorlig på brudd på norske suverene rettigheter på sokkelen.

Svalbardtrakteten er ikke relevant for snøkrabbefangst på sokkelen. Men EU, og enkelte av dets medlemsstater, mener Svalbardtraktatens likebehandlingsregler om fiske gjelder for snøkrabbefangst på sokkelen rundt Svalbard. Norge mener det følger av traktatens klare ordlyd, forhandlingshistorikk og alminnelige regler om traktattolkning at reglene som påberopes kun gjelder i territorialfarvannet (det vil si ut til 12 nautiske mil). Norge har uansett enekompetanse til å regulere fangsten også i områder der Svalbardtraktatens likebehandlingsregler gjelder.

16. januar ble et latvisk fartøy (Senator) oppbragt av Kystvakten for mistanke om ulovlig fiske etter snøkrabbe på norsk sokkel utenfor Svalbard. Saken følges opp av politiet og påtalemyndigheten som andre saker om ulovlig fiske.

Vi er i dialog med EU om snøkrabbefangst. Både fiskeriministeren og jeg tok opp saken med EUs fiskerikommissær Karmenu Vella da han nylig besøkte Tromsø på Arctic Frontiers. Utenriksministeren tok også saken opp med EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk Federica Mogherini 30. januar.

Dersom EU-fartøy ønsker å fangste snøkrabbe på norsk sokkel, må dette baseres på en kvotebytteavtale mellom EU og Norge, på samme måte som for annet fiske som Norge har eksklusive rettigheter til. Vi har tilbudt EU en slik avtale, som jeg forstår de for tiden vurderer nærmere. Fra norsk side er vi forhandlingsvillige, men vi vil aldri fire på viktige prinsipielle spørsmål som gjelder Norges rett til å regulere utnyttelsen av ressurser på norsk sokkel.

Så litt om status i forhandlingene om nye EØS-midler. Vi har allerede, som dere sikkert har fått med dere, signert avtaler om bruken av nye EØS-midler med Romania, Slovakia og Bulgaria.

I dag signeres rammeavtalene med Malta i forbindelse med statsministerens besøk. Malta er det minste av våre mottakerland med en samlet tildeling på åtte millioner euro. Vår ambisjon er å ferdigstille alle forhandlingene innen utgangen av 2017. Jeg vil fortsette å holde Stortinget oppdatert om fremgangen i forhandlingene.