Vårt forhold til Europa: Frihandel og styrket konkurransekraft

Årsmøtet til Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (Trondheim), 3. april 2014

- Fiskeriene er noe av det som binder Norge sammen. Det er ingen annen bransje som på samme måte kombinerer kulturell og kommersiell bærekraft. Og det er ingen annen bransje som på samme måte demonstrerer at nasjonale interesser ikke står i motsetning til åpne grenser og aktivt internasjonalt samarbeid, sa statsråd Vidar Helgesen da han innledet på årsmøtet til Fiskeri- og havbruksnæringens landsmøte.

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen. God morgen! Takk for invitasjonen, glad for å være her. FHL er en sterk og tradisjonsrik organisasjon som er med på å forvalte og fremme en av Norges viktigste og sunneste eksportartikler. Men den er mer enn det. Fiskeriene er både en nasjonal og lokal kulturbærer.

Noen av oss har som guttunge hatt gleden av å nyte fri lek blant naust i nordpå, mens andre har måttet nøye seg med noe mindre fri lesning av Johan Borgen i skoletimen. Uansett er fiskeriene noe av det som binder Norge sammen. Det er ingen annen bransje som på samme måte kombinerer kulturell og kommersiell bærekraft. Og det er ingen annen bransje som på samme måte demonstrerer at nasjonale interesser ikke står i motsetning til åpne grenser og aktivt internasjonalt samarbeid.

Fint å stå her som Norges første EØS/EU-minister. Opprettelsen av denne ministerposten er et uttrykk for hvor viktig Europa er for Norge. I Europa er våre naboer, venner og allierte. Og ikke minst: i Europa er våre viktigste handelspartnere – også for sjømat. Mer enn ¾ av samlet norsk eksport går til EU. La meg legge til i denne konteksten: 23 millioner sjømatmåltider går fra Norge til EU hver dag.

Utviklingen i Europa har avgjørende betydning for norsk konkurransekraft, norske arbeidsplasser, norsk velferd, ja -  hele bredden av norsk politikk og samfunnsliv. Denne regjeringen har derfor i realiteten 17 europaministre, og en av dem er fiskeriministeren som talte her i går.

Norge er ikke medlem av EU. Men det finnes ingen annen internasjonal aktør vi samarbeider tettere med. Og kjernen i regjeringens europapolitikk er at vi skal være en engasjert medspiller i Europa. Vi skal vise vilje til å bidra, og samarbeide tett med EUs medlemsland og institusjoner.  Vi skal tenke både norsk og europeisk. Oftest er det samme sak. Slik at vi både kan fremme norske interesser, og samtidig bidra på en positiv måte til utviklingen i Europa. Det gjelder ikke bare oss på myndighetssiden. Det gjelder vel så mye norske bedrifter og organisasjonsliv – dere her i salen er viktige – ja, avgjørende – medspillere i regjeringens europapolitikk.

Jeg vil takke fiskerinæringen for at dere deltok i krevende forhandlinger og bidro til at vi fikk på plass både en fiskeriavtale mellom Norge og EU og en avtale mellom Norge, Færøyene og EU om forvaltning av makrell. Avtalene sikrer stabilitet og forutsigbarhet, og er et fundament for fremtidig fiskeri - og forvaltningssamarbeid. Dessverre var det ikke mulig å få på plass en makrellavtale som også Island kunne akseptere. La meg understreke at Norge ønsker en helhetlig forvaltningsavtale som omfatter alle kyststatene, inkludert Island, og det er det tatt høyde for i tre-partsavtalen. Jeg besøkte Reykjavik forrige uke, og dette var naturlig nok en av sakene jeg snakket med mine islandske kolleger om. Jeg gjorde det klart at vi ønsker Island inn i avtalen når som helst.

"Innenfor og utenfor" var tittelen på den såkalte Europautredningen som kom i 2012 – en 911 siders dokumentasjon på vårt omfattende samarbeid med EU. Norge har 74 avtaler med EU, inkludert den største og viktigste av dem alle: EØS-avtalen. Et lappeteppe av avtaler - for å sitere utvalgets leder Fredrik Sejersted. Et fargerikt og slitesterkt lappeteppe, vil jeg legge til. Og et klart uttrykk for at vi i Norge har valgt samarbeid framfor isolasjon i Europa.

Ja, Norge er både innenfor og utenfor EU. Og fiskeri og havbruk er et felt der Norge virkelig kan sies å være både utenfor og innenfor EU på en gang. Innenfor når det gjelder EØS-avtalens veterinær og sanitærregler. Utenfor når det gjelder selve fiskeripolitikken. Delvis innenfor når det gjelder handel med fisk.

Men uavhengig om vi er formelt innenfor eller utenfor, har utviklingen i Europa betydning for oss. Og uansett om vi er formelt innenfor eller utenfor, har regjeringen en ambisjon om at vi skal bidra med våre syn og forslag til løsninger. Det er mitt hovedbudskap her i dag. Og la meg i det følgende knytte noen kommentarer til dette:

Først til ressursforvaltningen – som nettopp er utenfor EØS-avtalen, men likevel et område hvor Norge og EU samarbeider tett og ikke minst - som likeverdige partnere. Vi deler forvaltningsansvar med EU både bilateralt og i kyststat sammenheng. Det gjør oss relevante. Det har jeg allerede fått erfare blant annet i mine møter med EUs fiskerikommissær Damanaki hvor vi har diskutert alt fra nordområdene, fiskeriforvaltning, marin forskning og makrell.  

For vi skal ikke glemme at Norge på mange måter en stormakt på dette området. Vi er en av verdens ledende fiskerinasjoner med unike naturressurser, unike erfaringer og unik kompetanse – som dere her i salen besitter i stort monn. Og norsk fiskeri- og havbruksforvaltning er høyt respektert i EUs institusjoner. Og det er fiskeriministeren og jeg – og resten av regjeringen -  bevisst på at vi skal utnytte i enda større grad. For som mange av dere er godt klar over: EU er på mange måter et stort kommunikasjons- og forhandlingsmaskineri. Har man kunnskap og gode forslag til løsninger, blir man lyttet til. Ekspertise er ofte nøkkelen til suksess.

La meg ta et eksempel: EUs reform av Den felles fiskeripolitikken. Som sikker mange kjenner til, har EU nylig gjennomført en grunnleggende fiskeripolitisk reform og vil innføre utkastforbud fra 2015. Mulighet for utkast har vært et ankepunkt fra norsk side i mange år. I hele perioden forut for endelig vedtak, har norske innspill, kompetanse og erfaringer bidratt både til debatten og politikkutformingen på europeisk nivå. Næringen har vært en viktig medspiller – ja, en helt vesentlig medspiller. Det endelige utkastforbudet i EU kan sies å være inspirert av norsk modell, tilpasset EUs virkelighet. Og reformen gir et godt grunnlag for videreføring og styrking av vårt fiskeripolitiske samarbeid med EU. Til gagn for oss alle. 

Og viktigheten av gode argumenter og solid kunnskap, er ikke mindre viktig i vårt EØS-arbeid, hvor vi formelt er innenfor, og hvor vi har formelle rettigheter til å delta i EUs beslutningsprosesser. Men før jeg kommer nærmere inn på det, ønsker jeg å understreke dette: EØS-avtalen har fungert godt, og fungerer fortsatt godt. 20 år i år, og bærebjelken i vårt forhold til EU. I 20 år har avtalen skapt en forutsigbar ramme rundt norsk deltakelse i den europeiske integrasjonsprosessen og vår deltakelse i det indre marked. I 20 år har avtalen vært robust nok til å håndtere store endringer i Europa, inkludert EU-utvidelsen, og smidig nok til å videreutvikle samarbeidet mellom Norge og EU. EØS-avtalen er avgjørende for norske arbeidsplasser og konkurransekraft. En velfungerende avtale er derfor i seg selv en viktig norsk interesse.

EØS-avtalen er ikke perfekt. Vi sitter som kjent ikke rundt bordet når de endelige beslutningene fattes. Men EØS-avtalen har viktige mulighetsrom. Vi har blant annet formell adgang til å påvirke EU-regelverket når Kommisjonen forbereder lovforslagene som skal videre til Rådet og Europaparlamentet – EUs lovgivende organer. Innflytelsen er ikke er garantert. Men det er den heller ikke for medlemslandene. Poenget er at vi har muligheter. Og disse mulighetene skal vi utnytte bedre blant annet ved å være tidligere ute med våre synspunkter og forslag til løsninger.  Ikke når forslaget ligger klappet og klart, men før det er ferdig formulert, mens det enda er tid for endringer.  Slik kan vi ha mer sanntidsdebatt i Norge om kommende EØS-regler, og mindre etterpåklokskap. Og den sanntidsdebatten skal være så åpen som mulig, og involvere så mange samfunnsaktører som mulig, inkludert dere her i salen.

Det er en utbredt oppfatning at fisk faller utenfor EØS-avtalen. Det er i så fall en sannhet med store modifikasjoner. Handel med fisk faller utenfor det indre marked, men Norge har blant annet overtatt hele EUs mat- og veterinærregelverk, som faktisk utgjør den største delen av EØS-avtalen i antall rettsakter og regulerer viktige områder som fiskehelse, for og hygiene som jeg vil tro mange av dere her har stiftet bekjentskap med.

Det er også flere av EØS-avtalens generelle regler om for eksempel fri etableringsrett og fri bevegelse av kapital som får betydning, som dere i laksenæringen kjenner til. La meg også nevne en annen av de fire friheter, kanskje den som i realiteten angår dere mest- nemlig fri flyt av personer.

Etter utvidelsen østover av EU – og EØS – i 2004 har Norge vært blant de land i hele EØS-området som i forhold til folketall har tatt imot flest arbeidsinnvandrere fra Sentral-Europa. I dag er 100.000 polakker bosatte i Norge. Et annet illustrerende tall: 50.000 litauere – av totalt tre millioner innbyggere. EØS-området har 500 millioner mennesker, med like rettigheter til å leve, bo og arbeide i 31 land. Til gagn for norsk næringsliv. Til gagn for norsk fiskerisektor, ikke minst for fiskeforedlingsindustrien.

På forsiden på avisen Fiskaren fra 27. november i fjor stod det "Arbeidsinnvandring holder liv i Kyst-Norge." Og for å sitere lederen: "takket være svensker og baltere er det lys i husene på norskekysten". Avisen gjenga bl.a. en oversikt over økningen i europeisk arbeidsinnvandring i såkalte laksekommuner. Øverst på listen tronet Herøy i Nordland som hadde gått fra 23 europeiske innvandrere i 2009 til 165 i 2013, en økning på 617,4 prosent. Og siden vi befinner oss i denne delen av landet: Osen kommune i Sør-Trøndelag (ca 1000 innbyggere), lå på tredjeplass, de hadde økt fra seks innvandrere i 2009 til 27 i 2013 (361,5 prosent). I et annet oppslag i Fiskaren (mars 2013), fremkom at europeisk arbeidsinnvandring i tillegg til å sikre befolkningsveksten i flere kystkommuner, bidrar til å redusere kvinneunderskuddet.

Et tydelig bilde på hvilken betydning EØS-avtalen og utviklingen i EU har for oss. Disse menneskene har kommet hit fordi det finnes arbeidsmuligheter her. I morgen kan det være nordmenn som har behov for – eller ønske om - å finne arbeid i andre land.  Med fri bevegelse er det enkeltmennesket som bestemmer, ikke jeg som sitter i regjeringen. Slik bør det være. I bunn ligger EØS-avtalens grunnleggende prinsipp om likebehandling.

La meg legge til: Likebehandling gjelder også for disse menneskenes arbeidsvilkår i Norge. Oppslag i media den siste tiden om at noen aktører i fiskeindustrien bryter spillereglene i arbeidslivet, ja, rett og slett utnytter utenlandske arbeidstakere, er foruroligende. Arbeidsminister Eriksson tar dette alvorlig. Som dere vet, ødelegger slike aktører for alle som driver seriøst, og går utover enkeltmennesker. Mennesker som allerede er sårbare og ofte kvier seg for å si fra.

Så avslutningsvis til feltet hvor vi kan sies å være både innenfor og utenfor EØS: marked og handel. Vårt forhold til EU på fiskeriområdet er naturlig nok preget av at vi har store fiskeriressurser og er eksportavhengig, mens EU mangler ressurser og er importavhengig. Dette gjør at vi har ulike interesser, men det skaper også det fellesskap som gjelder når kjøper og selger er avhengige av hverandre.

Tallenes tale er klare. Europa er vårt desidert viktigste sjømatmarked. Over 20 prosent av EUs sjømatimport kommer fra Norge. Vi eksporterte sjømat til EU for over 36 milliarder kroner i 2013. Dette representerer omtrent 60 prosent av den totale eksportverdien. Det hersker derfor ingen tvil om at vår sjømateksport til Europa har avgjørende betydning for norsk økonomi, konkurransekraft og velferd. Handelen gagner oss, og den gagner våre europeiske venner. Vi bidrar til sysselsetting, produksjon og verdiskapning i Europa, i tillegg til at europeiske forbrukere får sunne, bærekraftige sjømatprodukter på middagsbordet.

Men som dere alle vet: Norge har ikke fri markedsadgang for fisk og fiskeprodukter til EU. Selv om Protokoll 9 i EØS-avtalen gir Norge tollfrihet på viktige hvitfiskprodukter (for eksempel fryst torsk, hyse) møter andre viktige fiskeslag som laks, makrell, sild og reker fortsatt høye tollsatser, og økende med bearbeidingsgraden. Nærmere 50 tollfrie kvoter bidrar til å lette det faktum at vi ikke har tollfrihet, men er som kjent et komplisert system. En sild tilsatt saltlake, litt eddik, pepper og skåret i biter møter 20 prosent toll på EU-markedet. Jeg merket meg at dere hadde et seminar forrige uke med tittelen "hva hjelper det med verdens beste produkt, når døra bare står på gløtt?". Jeg har full forståelse for frustrasjonen. Og regjeringen har som uttalt ambisjon å forbedre markedsadgangen for sjømat fra Norge til EU.

Norge og EU forhandler nå om vårt bidrag til økonomisk og sosial utjevning i EU for 5-årsperioden 2014-2019. Parallelt med disse forhandlingene forhandles det om en ny avtale om markedsadgang for fisk. Et prioritert produkt for regjerningen er sildeproduktene som møter 20 prosent, men vi har også ambisjoner på andre produkter, bl.a. klippfisk. Vi konsulterer selvsagt tett med næringen i denne saken.

Norge har oppnådd forbedret markedsadgang i slike forhandlinger tidligere, og senest i fjor høst knyttet til Kroatia-utvidelsen. Jeg har håp om at vi kan klare det igjen. Og bedre markedsadgang for norske produkter på det europeiske markedet blir ikke minst viktig i lys av de pågående forhandlingene mellom USA og EU om en frihandelsavtale - TTIP.

Jeg må selvfølgelig ta et forbehold når det gjelder forhandlingsresultatet. Men, dersom ambisjonene oppfylles, kan vi slå fast at det ligger potensiale i TTIP for betydelig liberalisering i sjømathandelen mellom verdens største sjømatmarkeder. USA og EU har som kjent en betydelig samhandel med sjømatprodukter. I 2012 importerte USA sjømat fra EU til nær 280 millioner euro. Samme år importerte EU sjømat fra USA til en verdi av rundt 860 millioner euro.

Frihandel med sjømat i TTIP vil ut fra de gjeldende tollregimene være klart mest fordelaktig for USA. Dette fordi EUs bundne WTO-satser i mange tilfeller ligger i sjiktet 10–25 prosent. USAs tollregime er derimot relativt liberalt, og EU har derfor mindre å tjene på full tolleliminering. For norsk sjømatnæring vil det være en klar utfordring om en sjømataktør som USA får bedre markedsadgang på det europeiske markedet enn det som gjelder for Norge.

TTIP åpner med andre ord for liberalisering i handelen med sjømatprodukter som EU har definert som sensitive i sin handel med Norge. Og norske produkter vil risikere å møte økt konkurranse på EUs og USAs markeder. Igjen: Dette er noe regjeringen tar på største alvor, og vi vil arbeide aktivt for bedret EU-adgang gjennom blant annet EØS-avtalen, samt vurdere alle muligheter når det gjelder adgangen til det amerikanske markedet. Både fiskeriministeren, næringsministeren og jeg ser fram til dialog med dere om dette i tiden fremover.

Kjære forsamling,

Norge er både utenfor og innenfor det europeiske samarbeidet, ikke minst på fiskeriområdet. Men uansett om vi er formelt utenfor- eller innenfor, har utviklingen i Europa avgjørende betydning for oss – for norsk konkurransekraft, norske arbeidsplasser og norsk velferd. Og vi kan bidra til å påvirke utviklingen. Vi kan bidra til løsninger som gagner oss og som gagner Europa som helhet. Fiskeriene er en bærebjelke både i norsk næringsliv og i norsk samfunnsliv. Og dere har unik kunnskap, ettertraktede erfaringer og som kjent: verdens beste og sunneste produkt å bringe til torgs. Norsk europapolitikk er et lagarbeid. Jeg er glad og takknemlig for at dere er en del av laget.

Takk!