Innlegg på Europapolitisk forum

Om situasjonen i Europa

• Jeg tror vi kan være enige om at EU, EØS og Europa sjelden har vært så aktuelt som det er nå. Mediebildet preges av et Europa i krise; et Storbritannia på vei ut av EU, og sterke signaler med motstand mot handelsavtalen EU/USA i toneangivende land. Til dette kommer migrasjon og situasjonen i Tyrkia. Alt i alt mange signaler om et Europa som står overfor store utfordringer. Det kan vi være enige om. Men vi må ikke se oss blinde på utfordringene og krisene – Europa er fortsatt mulighetenes kontinent. Og det er vårt.

Om brexit

• Vi er alle opptatte av konsekvensene av folkeavstemningen i Storbritannia 23. juni. Vårt ønske var at landet hadde valgt en annen vei. Men nå er vi i en situasjon der vi alle forbedrer oss på det som kommer. Vår grunnpilar er EØS-avtalen. Den ligger fast. Og vi skal etablere et nytt, godt forhold til Storbritannia. Vi har satt ned arbeidsgruppe i regjeringen for å se på mulige konsekvenser for Norge.
• På møtet i Tidlig Varslingsgruppen forrige uke (13. september) – der regionkontoren deltar – var brexit ett av hovedtemaene. Vi ønsker en åpen prosess og innspill og også hvordan dette følges opp via de ulike paraplyorganisasjonene i Brussel.

Om rammene for Norge

• Vår hovedforankring til Europa er EØS-avtalen. Den åpner for vår deltakelse i det Indre Marked. ¾ deler av vår utenrikshandel går til EU. Om lag 70 prosent av alle vedtak I norske kommuner er berørt av EØS-avtalen. Gjennom EØS-avtalen sikres norsk deltakelse i Kommisjonens arbeidsstruktur, samtidig har dere bilaterale, nordiske, europeiske nettverk, paraplyorganisasjonene i Brussel, gode kanaler inn mot Brussel. Vi må bli flinkere til å dele hverandres kanaler og nettverk inn i dette arbeidet.

Om Team Norway

• Dette er kjernen i Team Norway – et bedre norsk lagarbeid for å oppnå gode resultater for norske interesser. Et godt 'Team Norway' krever ikke nødvendigvis felles posisjoner for aktørene, men via deling av informasjon og kunnskap 'spille hverandre gode'. Det vi er ute etter er gode samarbeidsmodeller, for deling av informasjon, identifisering av kommende krav Norge vil bli stilt overfor og muligheter vi kan gripe.
• Dette kom klart fram på EØS-konferansen 2016 for forvaltningen i juni, der Stavangerregionens Europakontor belyste nytten for en region av å ha et aktivt engasjement i Brussel. Heidi Jakobsen viste til den økte interessen det ble for EU/EØS-saker etter at Stavanger kommune, i hard konkurranse, lyktes med å få et fyrtårnprosjekt – triangelum – under Horisont 2020.

To spor

• Det er to spor i dette arbeidet. Det ene er å sikre strategisk forankring politisk og administrativt for å bruke europeisk samarbeid og EUs programmer for å løse samfunnsoppdrag en står overfor. Det er god drahjelp i vellykkede prosjekter. Fra UDs og KMDs side satte vi stor pris på at det europeiske aspekt kom opp på Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunen i april i år. Etter forslag fra statsråd Vik Aspaker på konferansen er vi nå i ferd med 'å sammenstille det europeiske arbeidet som gjøres av fylkeskommunene i dag og gi de nye regionene en enda tydeligere rolle.' Vi er i dialog med fylkeskommunene for innspill. Vi arbeider også for større bevissthet om det europeiske aspekt ved politiske besøk – for egen del under møtet med rektor Bovim, NTNU, i april.
• I Regionmeldingen slår vi fast at det er viktig at regionalt nivå har et aktivt engasjement og deltakelse i europeiske programmer og nettverk.
• Det andre sporeter å bedre tilrettelegging av arbeidet på praktisk nivå. Dette fanger de små skritts vei, men også større, ved at Regjeringen ønsker resultater. Kunnskapsdepartementet har gjennom sine bevilgninger til Forskningsrådet (NFR) styrket mulighetene for etablering av EU-nettverk og regionale mobiliseringsteam. I tillegg kommer egen kompetansemegler for offentlig sektor og Forskningsrådet arbeider med en regional satsing fra 2017 – og ønsker innspill til denne satsingen.
• Informasjon er her et viktig element og nå er det for eksempel en bedre kobling mellom Forskningsrådets og Intereg.no sin informasjon om programmer. Gode eksempler spres både via en egen webside i Forskningsrådet over suksesshistorier og aktivt via KMDs nyhetsbrev Regionalnytt.
• Regjeringen har også opprettet et norsk kunnskapskontor for forskning, innovasjon og høyere utdanning i Brussel. Dette åpner nye muligheter for de regionale kontorene i Brussel sine kontakter med Norges fremste forskningsmiljøer og virkemiddelapparatet for kunnskap og innovasjon. Kontorets leder, Yngve Foss, gav en orientering for regionskontorene forrige uke i Brussel. Dette vil følges opp på RegioNor-seminaret i Brussel 10. oktober, der statsråd Vik Aspaker er med.

Det er bare å slå fast, at det gjøres mye. Vi vil gjøre mer!

Neste trinn

La meg gjøre noen refleksjoner om samarbeidet fremover.

Årshjulet

• Jeg tror det vil være nyttig om vi ser de ulike møteplassene vi har i en ramme. Jeg tenker her på regjeringens årlige kontaktkonferanse for fylkeskommunene, dette forumet (Europapolitisk Forum) med to møter pr. år, og dets kontaktgruppe, og det viktige nettverket av internasjonale koordinatorer i fylkene.
• Temaene er de samme. Tettere og bedre dialog basert på de gode eksemplenes vei. Ja, så enkelt som å lære av hverandre. Jeg forstår at Vestfold fylkeskommune etter inspirasjon fra Agder arrangerte 'den store pengedagen' i september, der næringslivet har speeddate-møter med virkemiddelapparatet både for praktisk støtte og finansielle muligheter.
• Etter våre erfaringer fungerer samarbeidet i Brussel mellom delegasjon, regionkontorer og andre norske aktører ganske knirkefritt og med stor grad av løpende informasjonsdeling. Dette basert på en erkjennelse av at vi er få og ikke rekker over de viktige sakene om vi ikke samarbeider godt. Dette bør vi også klare i Norge. Kanskje vi kunne la oss inspirere av kontakten i Brussel nasjonalt?
• En ide kunne være at vi sammen med KS og fylkeskommunene ser på mulige møteplasser som er særlig egnet for slik oppfølging. Jeg tenker her i retning av profilering på arrangement som Arendalskonferansen, og spesielle tema for fylkesordførere og fylkesrådmenn. Her kan vi sette oss ned og gi oppfølgingen en konkret ramme.

Synergi og informasjonsdeling

• Vi jobber alle langs det nordiske og det europeiske spor, men vi må bli flinkere til å gjøre felles front i saker av felles interesse og samordne posisjoner og budskap. Dette forutsetter at vi kjenner hverandre bedre, herunder målsetninger og arbeidsmetoder. Nøkkelen her er informasjonsdeling. Ett godt eksempel er avfallsområdet, der både Oslo kommune og KS har åpnet viktige dører i Brussel med å påta seg formannskap i arbeidsgrupper i sine europeiske paraplyorganisasjoner, og hvor Miljødirektoratet har fulgt opp med en nasjonal kontaktgruppe.
• EØS-samarbeidet og bilaterale engasjement åpner for deltakelse i EUs innovasjonsprogrammer og Interreg-programmene, og ikke minst bidrag til sosial utjevning i Europa med EØS-midlene. Det vi ønsker å få til er mer og enda bedre bruk av de programmer vi er med i, og ikke minst frigjøre synergiene mellom de ulike programmene.
• Dere deltar på mange viktige arenaer og har sentrale verv. Det vil være en klar fordel om vi kjenner bedre til hverandres posisjoner. Dette er ikke et nytt tema. Vi har med glede merket oss at Østlandssamarbeidet vil ta over formannskapet og sekretariat for nettverksorganisasjonen rundt Østersjøen (BSSSC). Fra vår side er vi beredt til å søke bedre former for regional dialog med sentralforvaltningen, og vi vil gjerne se i hvilken grad slike regionale formannskap i en slik nettverksorganisasjon kan brukes for å forsøke dette, og vil her benytte BSSSC som en pilot.

EØS-midlene

• For neste periode av EØS-midlene (2014-2021) ønsker vi et styrket fokus på innovasjon, forskning, utdanning og konkurransekraft. Vi vil også fokusere på miljø, energi, klima og lavutslippsøkonomi, samt justis- og innenrikssaker, herunder flyktninge- og migrasjonstiltak.
• Vi mottar gjerne innspill på områder/tema der dere ser muligheter for at aktører som i dag er involvert i ulike Interreg-program i større grad kan komme inn i nye typer samarbeid med mottakerlandene. Eller hvordan vi kan arbeide sammen om å få flere norske partnere inn i prosjekter finansiert av EØS-midler.

Norden i Europa

• Norge tar over formannskapet for Nordisk Ministerråd i 2017. Utgangspunktet er at de nordiske land er viktige for hverandre.
• Vi er opptatt av å utnytte mulighetene for en mer aktiv nordisk europapolitikk – og også se hvordan Interreg og det grenseregionale samarbeidet kan bidra – som innen klima og energi.
• Vi ser også muligheten av tema som en i felleskap kan benytte for å profilere Norden i Brussel og ønsker innspill fra dere.

Oppsummering

• Fra UD og KMDs side ønsker vi en tettere dialog for å utvikle gode modeller for samarbeid for å sette europeisk arbeid på dagsorden. Viktige elementer vil være:
  • Videre dialog basert på konkrete forslag fra kartleggingen av fylkeskommunens europeiske engasjement, gjerne med en felles plan for bruk av møteplassene – årshjulet.
  • Spredning av god eksempler, og god praksis både for informasjonsutveksling og god organisering og opplæring.
  • God bruk av regionskontorene i samarbeid med kunnskapskontoret i Brussel.