Den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse

Norad-seminar, 6. februar 2014

- Dagens markering er en viktig påminnelse om at det fremdeles er et sterkt behov for å bekjempe kjønnslemlestelse av jenter, sa statssekretær Hans Brattskar i sitt innlegg på Norads seminar i anledning dagen.

Kjære alle sammen,

Dagens markering er en viktig påminnelse om at det fremdeles er et sterkt behov for å bekjempe kjønnslemlestelse av jenter. Det er i dag 125 millioner jenter og kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse, og to-tre millioner jenter som hvert år risikerer å bli utsatt for denne skadelige praksisen.

Dette skjer ifølge Unicef til tross for at flesteparten av jenter og kvinner i land hvor praksisen utføres ønsker avskaffelse av praksisen. Men man fortsetter praksisen i frykt for sosiale sanksjoner og stigma.

Kjønnslemlestelse henger ofte nært sammen med andre problemstillinger som for eksempel barneekteskap og for tidlig graviditet - noe gårsdagens arrangement «Too young to wed» hadde fokus på.

Jeg har - som dere - et sterkt engasjement for bekjempelse av kjønnslemlestelse, og brukte min tidligere rolle som ambassadør i Kenya til å følge opp dette i møte med myndigheter og andre som ønsket å bekjempe kjønnslemlestelse.  

Målrettet, langsiktig og utrettelig innsats av særlig lokale ildsjeler og aktører samt sivilt samfunn, har resultert i at vi nå vet mye mer om hva slags innsats som virker og hvordan man kan oppnå best mulig resultat.

Vi vet at lokal forankring har vært en viktig forutsetning for all endring som har skjedd på bakken, men at denne innsatsen må kombineres med påtrykk ovenfra gjennom politikk, lovverk, utdanning og media. Det er behov for et mangfold av tiltak som sammen kan forsterke hverandre.

Vi ser at for å endre holdninger og adferd i samfunn, må arenaer skapes i lokalsamfunn for dialog om sensitive temaer. Dette fører ofte til at flere vanskelige tema kommer opp som barneekteskap, kjønnslemlestelse og kjønnsbasert vold. 

Felles for alle disse problemstillingene er at de er nært knyttet til maktrelasjoner og kjønnsrollemønstre, og en fortsatt sterk rettighetstilnærming i møte med denne typen utfordringer vil være avgjørende.

Denne kunnskapen ønsker vi å gjøre noe med, og regjeringen vil derfor styrke vår internasjonale innsats mot kjønnslemlestelse. Vi ønsker både å løfte innsatsen som et eget felt, men også som en del av en integrert tilnærming i sammenheng med andre relevante innsatsområder som kvinners rettigheter og likestilling, utdanning, menneskerettigheter og helse. Her er noe av det vi vil gjøre:

  1. Vi vil drive aktiv alliansebygging og politisk dialog med berørte land og andre givere for å fremme innsats på feltet bilateralt, regionalt og internasjonalt;
    Vi ser at det globalt eksisterer et momentum for økt innsats på området, noe som særlig afrikanske land står i spissen for. Et viktig gjennombrudd har vært FN-resolusjonen mot kjønnslemlestelse, fremmet av afrikanske land, som ble vedtatt høsten 2012. Dette viste et sterkt eierskap, lederskap og politisk vilje fra land hvor praksisen er utbredt.
    Norge har til nå vært den største finansielle bidragsyteren med totalt 50 millioner kroner til arbeidet mot kjønnslemlestelse. Vi har arbeidet tett med blant andre Italia, som har utvist et sterkt politisk engasjement.  Vi ser den siste tiden at en ny og viktig giver har kommet på banen - DFID. Deres nye satsing med 35 millioner britiske pund over de neste fem årene, er et godt løft for feltet og vi vil sammen med disse landene og andre fremme fokus og innsats til feltet fremover. 
  2. Vi ønsker å gjøre aktiv bruk av relevante arenaer hvor Norge er allerede tungt inne til å sette tematikken på dagsorden og være en pådriver for økt innsats. Arenaer som særlig peker seg ut er MR-rådet, kvinnekommisjonen, WHO, Unicef og UNFPA. Norges FN ambassadør i Genève, Steffen Kongstad, er opptatt av teamet og deltar i dag på et møte holdt av Inter African Committee, som har til hensikt å mobilisere til økt oppfølging av resolusjonen mot kjønnslemlestelse.
  3. Vi vil bidra til å støtte arbeidet i de landene som har det største omfanget av kjønnslemlestelse hovedsakelig gjennom FN systemet (felles programmet til Unicef/UNFPA) men vurderer også muligheten for bilaterale innsatser.
  4. Vi vil skape tettere kobling til andre relevante utviklingsrettede satsninger som utdanning, menneskerettigheter, global helse herunder seksuelle og reproduktive rettigheter, kvinners rettigheter og likestilling. La meg nevne et eksempel:

Jenter som får bli i skolen, har betydelig mindre risiko for å bli utsatt for kjønnslemlestelse, barneekteskap, tidlig graviditet, enn de jentene som ikke får denne muligheten. Utdanning er med på å gi jenter sosial status, kunnskap til å ta egne valg og kunne forsørge seg selv og sin familie når tiden kommer for det. Vi øker nå bevilgningene til utdanning i utviklingsarbeidet og vi vil se denne innsatsen i sammenheng med andre innsatsområder som for eksempel kjønnslemlestelse.

Sivilt samfunn, herunder diaspora-organisasjoner har hatt stor betydning for vår innsats både internasjonalt og her hjemme. Koblingen mellom innsats i Norge og det som gjøres internasjonalt er viktig, og denne overføringsverdien må vi sammen dra nytte av i vår felles kamp for avskaffelse av kjønnslemlestelse.

Jeg ser fram mot å høre fra dere om innsats som har fungert godt, det som gjenstår og hvilken rolle Norge bør ha.

Takk!

****

Se mer om Norads seminar.