Å hylle en krigsmakt

Utenrikskommentator Erik Sagflaat hadde 4. mai en kommentar i Dagsavisen om Norges deltakelse når slutten på andre verdenskrig markeres i Moskva denne uken. I år markerer vi mange viktige historiske begivenheter knyttet til 2. verdenskrig. I 1944 frigjorde de sovjetiske styrkene Øst-Finnmark. Sammen vant vi vår frihet i 1945. I Norge er vi fortsatt dypt takknemlige for den hjelpen vi fikk den gang.

Fra norsk side ønsker vi å kunne markere friheten og jubileet for seieren i 1945 sammen med Russland. En feiring på like fot og med en felles respekt for egen og andres frihet. Kongen, statsministeren og utenriksministeren var blant dem som i Kirkenes i oktober fikk gitt uttrykk for vår takknemlighet overfor vårt naboland.

Russland planlegger nå en rekke 70-årsmarkering av seieren i 2. verdenskrig 9. mai. De aller fleste av disse skjer lokalt rundt om i Russland. Noen har også deltakelse fra norske aktører. Dette er positivt og naturlig.

Markeringen som planlegges i Moskva er en annen type. Ifølge russiske myndigheter vil markeringen i Moskva bli den største militærparaden på svært lang tid. Blant annet vil en flyavdeling med betegnelsen «Krims vinger» ha oppvisning og det er sannsynlig at tropper som har deltatt i anneksjonen av Krim vil delta.

Det er ikke uproblematisk for Norges øverste politiske ledelse å stå på tribunen i Moskva, og hilse soldater som har vært med på å annektere Krim og å gjennomføre ulovlige væpnede aksjoner i Øst-Ukraina – side om side med russiske politikere og generaler som har fattet beslutningene om disse ulovlighetene. Derfor har statsminister Solberg avslått å delta. Den samme konklusjonen er trukket i de andre nordiske landene og en rekke andre land. Dette er ingen "demonstrasjonspolitikk" eller boikott. Dette er heller ikke et uttrykk for mangel på respekt for de enorme ofre folkene i Sovjetunionen ga for seieren over nazismen. Men det er et klart signal om at det ikke er aktuelt for en norsk statsminister å være med på å hylle den krigsmakten som har skapt ny krig i Europa 70 år etter at vi sa «aldri mer krig».