Historisk arkiv

Utenrikspolitisk nærsynthet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Innlegg i Nordlys, 26. mai 2016

I sin kronikk i Nordlys 23. mai er Per lars Tonstad opptatt av at nordområdepolitikken ikke må begrense seg til å være distriktspolitikk. Her er jeg helt enig, skriver statssekretær Tore Hattrem.

Men Tonstad kommer i kronikken med to påstander som jeg er grunnleggende uenig i. For det første at nordområdene er satt på vent av regjeringen og for det andre at dialogen vår med Russland har stanset opp.

Regjeringen har definert nordområdene som Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Nordområdepolitikken skal bygge opp om norsk suverenitetshevdelse og norske interesser, styrket samarbeid med de arktiske statene og andre samarbeidsland, og den skal styrke næringsutviklingen og grunnlaget for bærekraftig samfunnsutvikling i nord.

Arbeidet for å fremme norske interesser i nord pågår for full maskin.

Nordområdepolitikken er et samspill mellom utenriks- og innenrikspolitikk. Et sterkt Nord-Norge er viktig for å hevde Norges interesser i nord og få gjennomslag for norske posisjoner internasjonalt. Regjeringens visjon for nordområdesatsingen er at Nord-Norge skal videreutvikles til en av landets mest skapende og bærekraftige regioner. Dette gjør vi blant annet gjennom satsing på kunnskap, styrking av infrastruktur, opprettelse av såkornfond og støtte til innovasjon i norsk næringsliv. I sum er det ingen tvil om at regjeringen har gjennomført et taktskifte i nordområdepolitikken.

Regjeringen har økt nordområdebevilgningene med 30 prosent siden tiltredelsen. Det samlede beløpet i 2016 er på 2,67 milliarder kroner. Dette inkluderer blant annet regjeringens beslutning om et nytt bygg for Framsenteret i Tromsø. Målet er å styrke Norges ledende rolle internasjonalt i nordområdene, og befeste Tromsø som verdens arktiske hovedstad. Det nyopprettede Arctic Economic Council er blitt lagt til Tromsø og vi er med på å finansiere oppstarten.

Tonstad har helt rett i at årsakene til at forholdet mellom Norge og Russland er endret, ligger i Russlands folkerettsstridige handlinger i Ukraina. Men han tar feil når han forsøker å gi inntrykk av at det er Norge som må endre sin politikk for å komme Russland i møte. Et selvstendig lands grenser er ukrenkelige. Også en stormakt må fremme sine interesser ved bruk av lovlige virkemidler og respektere inngåtte avtaler og internasjonale spilleregler. For et land som Norge er dette avgjørende. Derfor kan heller ikke vi la være å reagere når et naboland tar seg til rette på denne måten. Gjennom sine handlinger i Ukraina har Russland brutt disse reglene. Det er ikke Norge som har vendt Russland ryggen.

Samtidig må vi håndtere vår geografi. Russland forblir vår nabo. Vi fortsetter derfor samarbeidet med Russland på mange områder. Det er viktig for naboskapet. Særlig legger vi vekt på å bevare samarbeidet om forsvarlig forvaltning av fiskeressursene i de nordlige havområdene, atomsikkerhet, miljøvern og søk og redning til sjøs.

Selv var jeg i Moskva for to uker siden og drøftet hele bredden i vårt bilaterale forhold, samt aktuelle internasjonale spørsmål, med min russiske kollega. Norge har lang tradisjon i å opprettholde dialog med sin store nabo i øst, også i perioder med ideologiske eller politiske motsetninger. Det ønsker vi å fortsette med.