Bistandsminister Kari Nordheim Larsen

Innlegg om miljørettet utviklingssamarbeid

Seminar om miljø-utredningen, Håndverkeren, 17. november 1995

Nord-Sør/Bistandskommisjonen la i februar i år fram en god og grundig rapport om norsk bistandspolitikk. Kommisjonen støtter i stor grad den omleggingen vi har påbegynt i bistandspolitikken. Den peker imidlertid på enkelte områder hvor den mener at vår bistandspolitikk og administrasjon er mangelfull eller dårlig.

Miljø er et av de områder kommisjonen mener vi bør legge enda mer vekt på i framtiden. Dette er en vurdering jeg er enig i. Dette er et område som det vil bli lagt stor vekt på i Stortingsmeldingen om hovedtrekk i Norges forhold til utviklingslandene som vil bli lagt fram før jul.

Det overordnete mål for norsk sør-politikk er å bidra til å bedre forutsetningene for en bærekraftig utvikling i utviklingslandene. Tiltak rettet mot en forsvarlig forvaltning av jordas miljø og det biologiske mangfold må derfor være viktige oppgaver i vårt bistandssamarbeid med landene i Sør. Det er imidlertid viktig at vi ikke definerer miljøarbeidet for snevert.

All utvikling vil ha en innvirkning på miljøet. Samtidig må vi ikke glemme at mangel på utvikling også vil ha sin miljøkostnad. I utviklingssamarbeidet må vi derfor også bringe klarhet i hva konsekvensene av ikke å iverksette tiltak som tar sikte på å bidra til sosial utvikling. Utviklingsfremmende tiltak med en begrenset negativ innvirkning på miljøet kan være et bedre alternativ - også ut fra et miljøperspektiv - enn fortsatt omfattende fattigdomsproblemer og det press på naturgrunnlaget som dette medfører.

Situasjonen i Etiopia gir en god illustrasjon på hva jeg mener. Jeg er blitt fortalt at Etiopia for noen ti-år siden var et skogkledd land. I dag er store deler av denne skogen borte, mye pga energibehov, og derfor renner også jordgrunnlaget ut i elvene. Sammen med en høy befolkningsvekst er det åpenbart at de fattigdomsproblemer som manglende økonomisk vekst bidrar til i Etiopia er en stor belastning på miljøet. Vi må derfor ha et helhetlig perspektiv på miljø og utvikling når vi f.eks. skal vurdere å bygge et kraftverk. Bygging av kraftverk kan medføre miljøkostnader som ofte er små sammenlignet med alternativene.

All vannkraftutbygging vil ha miljømessige konsekvenser. Spørsmålet er om den totale utviklingseffekten er positiv. Det nyeste eksemplet på dette er Kihansi-prosjektet i Tanzania, der vi regner med debatt.

Ved vurderingen av prosjektet ble man stilt overfor den klassiske avveiningen mellom behov for kraft for utvikling og vernebehov.
Vi har besluttet å støtte prosjektet. Av den totale støtten på NOK 380 mill. avsettes det 10 mill. til løpende miljøstudier og tiltak for å hindre negative miljøvirkninger. Bakgrunnen for vår støtte er Tanzanias kritiske energisituasjon og at det i NVEs standpunkt også lå at det ikke var blitt påpekt miljøkonsekvenser av en slik karakter at det talte mot utbygging.
Energimangelen er en alvorlig hemsko i landets utviklingsarbeid, og dermed bedring av befolkningens levekår. For Tanzania er alternativet til vannkraft varmekraft. Drivstoffet måtte i så fall importeres, og dette ville ha alvorligere miljømessige konsekvenser og ville ytterligere forverre landets betalingsbalanseproblemer.

I Stortingsmeldingen vil vi foreslå en todeling av den norske bilaterale miljøbistanden. Det etableres et nytt program for utvidet miljøsamarbeid, spesielt rettet mot miljøproblemer av internasjonal betydning. Samtidig videreføres miljøinnsatsen i bistandssamarbeidet med de fattigste land og regioner. I tillegg vil vi fortsatt aktivt støtte opp om multilaterale miljøinnsatser.

Nytt program for utvidet miljøsamarbeid

Gjennom programmet for utvidet miljøsamarbeid tar vi bl.a. sikte på å videreutvikle det samarbeidet som er innledet i år med enkelte land i Asia, bl.a. India, Kina, Indonesia og Vietnam. For 1996 har Regjeringen foreslått å avsette 150 millioner kroner til særskilte miljøtiltak i Asia.

Disse landene sliter med alvorlige ressursforvaltnings- og forurensningsproblemer. Vi ønsker å konsentrere programmet om et fåtall land, med spesiell vekt på land der miljøproblemene representerer en alvorlig trussel mot en bærekraftig utvikling. Dette er problemer som ofte også har regionale og globale miljøkonsekvenser.

Hovedsatsingen i programmet vil være miljørettet bistand som kan bidra til å begrense forurensning av felles ressurser som luft og vann, og bidra til bevaring og forsvarlig utnyttelse av det biologiske mangfold. Særlig viktig blir arbeidet med å bygge opp miljøkunnskap og forvaltning i landene selv.

I gjennomføringen av dette programmet vil vi dra veksler på hele det norske fagmiljøet som arbeider med internasjonalt miljøvern og ressursforvaltning. Miljøverndepartementet, forskningsmiljøet og norsk næringsliv har etter hvert utviklet betydelig miljøkompetanse. Dette bør utnyttes i det nye miljøprogrammet, bl.a. ved at representanter for næringslivet engasjeres i planlegging og utforming av den norske satsingen på området. Flere norske frivillige organisasjoner har fått bred erfaring fra arbeid med miljøproblemer i utviklingsland. Det bør oppmuntres til et samarbeid mellom organisasjoner hjemme og ute, særlig relatert til utdanning og bevisstgjøring på miljøområdet.

Miljørettet bistand til de fattigste land

I den miljørettete bistanden til de fattigste regionI den miljørettete bistanden til de fattigste regioner og land vil vi legge stor vekt på en bedre og mer effektiv forvaltning av ressursgrunnlaget, økt matvaresikkerhet og forebygging av miljøskader. Bærekraftig produksjon innen jordbruk, skogbruk og fiske vil både ha betydning for velferden til en stor del av befolkningen og ha positive ringvirkninger for andre deler av økonomien.

En rekke frivillige organisasjoner har en klar miljøorientering i sitt arbeid i de fattigste utviklingslandene. Denne bistanden er oftest rettet inn mot primærnæringene og landsbygdutvikling. Disse organisasjonene vil derfor være en viktig kanal for norsk bistand til de fattigste landene. Norsk næringsliv har dessverre bare i begrenset grad vært aktive i de fattigste landene. Interessen er økende, og vi vil søke å oppmuntre næringslivet til å engasjere seg i miljøprosjekter også i disse landene.

Multilateral miljøbistand

Miljøsatsing gjennom multilaterale kanaler vil fortsatt være viktig. FN-systemet og Verdensbanken har omfattende miljøkompetanse og er svært viktige for koordinering av den internasjonale miljøbistanden. Derfor har Norge vært en pådriver for at utviklingsbankene og FN-systemet skal utvikle god miljøpolitikk - og det vil vi fortsette med!

Kvinners rolle i forvaltningen av naturressurser og miljø

Kvinner har en helt sentral rolle i forvaltningen av naturressursene og miljøet. I mange utviklingsland er det kvinnene som har hovedansvaret for matproduksjonen. Kvinner har imidlertid liten innflytelse på miljøpolitikken i disse landene.

For at kvinner skal kunne delta på like fot med menn i forvaltningen av ressursene i utviklingsland, må kvinner få økt kontroll over de ressursene de forvalter. Opplæring og tilgang til teknologi og kreditt er derfor tiltak som Norge vil satse på. Likeledes bør vi i vår bistandssamarbeid legge vekt på betydningen av økt tilgang til energi og rent vann for kvinners evne til å kunne delta i miljørettet arbeid.

Miljø og forbruk

Til slutt vil jeg kort si noen ord om forholdet mellom økonomisk vekst og forbruksmønsteret i rike og fattige land. Her i Norge blir dette ofte gjenstand for diskusjon når vi vurderer miljøtiltak i utviklingsland.
Men la meg slå fast: Norge - og andre i-land - har en jobb å gjøre med å gjøre vårt forbruk mer bærekraftig og forvalte ikke fornybare ressurser bedre. Den jobben skal vi gjøre. Det er ingen direkte sammenheng - i alle fall ikke på kort sikt - mellom hva vi forbruker i Norge og levestandarden i Tanzania og Bangladesh. Et lavere forbruk i Norge vil ikke øke levestandarden eller redusere miljøproblemene i de fattigste landene.

Økt forbruk for folk flest er faktisk ønskelig i de fattigste landene for å redusere fattigdommen og for å skaffe midler til miljøtiltak. Kampen mot fattigdommen må i hovedsak vinnes med eget arbeid og egne ressurser. Vår oppgave må i samarbeid med andre givere være å bidra til at dette skjer på en måte som skjer best mulig i takt med jordas tåleevne.

---

Lagt inn 5 januar 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen