Historisk arkiv

Norge støtter arbeidet for Europas domstoler

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Innlegg i Aftenposten, 17. desember 2016

I kronikken «Noreg må stå opp for Europas domstolar» (Aftenposten 29. november) peker professor Eirik Holmøyvik på det han mener er bekymringsverdige utviklingstrekk for justisvesen og domstolenes uavhengighet i flere europeiske land.

Som eksempel trekker han blant annet frem den fastlåste situasjonen i Polen, der Konstitusjonsdomstolen det siste året har vært forhindret fra å utføre sine oppgaver på grunn av en politisk konflikt om hvem som skal oppnevne dommere til domstolen.

Et verdifullt arbeid

Gjennom sitt virke i Venezia-kommisjonen gjør Holmøyvik og hans kolleger et meget verdifullt arbeid med rådgivning til land i utformingen av lover og regler som gjelder demokrati og menneskeretter, inkludert grunnlovsendringer. Norge støtter aktivt dette arbeidet.

Som Holmøyvik er jeg bekymret for det vi oppfatter som økt press mot felleseuropeiske verdier som demokrati, rettssikkerhet og grunnleggende menneskeretter i flere land. Regjeringen har ved flere anledninger oppfordret polske myndigheter til å finne en løsning på situasjonen rundt Konstitusjonsdomstolen i samarbeid med EU og Europarådet/Venezia-kommisjonen.

EØS-midlene er vårt bidrag til sosial og økonomisk utvikling i de økonomisk dårligst stilte medlemslandene i EU. De er samtidig et viktig verktøy for å fremme norske interesser og synspunkter. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge i inneværende finansieringsperiode (2009-2014) til styrking av justissektoren og rettssystemet i seks europeiske land, deriblant Polen. Sentrale målsetninger for arbeidet er kapasitets- og kompetansebygging hos domstolene, blant annet om Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og minoriteters tilgang til rettssystemet.

Justissektoren er høyt prioritert

Norge og de andre giverlandene, Island og Liechtenstein, forhandler for tiden med mottagerlandene om rammeavtaler for bruken av EØS-midlene i perioden 2014-21. Nye avtaler er undertegnet med Romania, Slovakia og Bulgaria mens de resterende tolv landene ligger på forskjellige stadier i forhandlingene. Jeg har ikke anledning til å gå inn i detaljer omkring disse forhandlingene, men jeg kan røpe at justissektoren er høyt prioritert fra givernes side. Vi ser positive resultater av programmene i inneværende periode og ønsker å bygge videre på gode erfaringer og partnerskap som er dannet. Styrking av rettsstaten, kompetansebygging og effektivisering av domstoler vil fremdeles være viktige målsetninger.

Europarådet er også en nær samarbeidspartner for EØS-midlene. Rådet har allerede gitt verdifulle innspill til utformingen av programmer for demokrati og menneskeretter. Det er i tillegg obligatorisk for alle mottagerland å inkludere tiltak for godt styresett og sivilt samfunn som del av EØS-middelinnsatsen.

EØS-midlene skal benyttes av mottagerlandene etter avtale og i samarbeid med oss som givere. Jeg har tro på at de gode og mest effektive programmene og prosjektene best finnes gjennom dialog og samarbeid.

Situasjonen i Polen, der Konstitusjonsdomstolen har vært forhindret fra å utføre sine oppgaver på grunn av en politisk konflikt, er et bekymringsverdig trekk ved utviklingen i flere europeiske land.