Det haster – for Norge

Innlegg i Nationen, 13. juni 2016

Norsk næringsliv har behov for ensartede regler, ikke minst i en tid der oljeprisen er lav og vi er inne i en nødvendig omstillingsfase. Vi kan ikke stille oss slik at den norske finansnæringen ikke har like vilkår som sine europeiske konkurrenter.

Det er en snodig logikk vi nå ser fra Senterpartiet. I Nationen sier Slagsvold Vedum at Norge må utsette finanstilsynssaken, fordi Island ikke rekker å behandle saken i Alltinget før sommeren. For et parti som bruker selvråderett og suverenitet som argument i sin protest mot finanstilsynssaken, er det merkelig at partiet synes Islands kalender skal bestemme når Norge skal behandle saken.

La meg opplyse om at saken også på Island haster såpass at den vil bli behandlet i en ekstraordinær sesjon – Alltinget vil møtes ekstraordinært allerede 15. august. Island gjør dette for å kunne imøtekomme ønsket om at beslutningen skal fattes i september. Dersom behandlingen i Stortinget skulle bli utsatt til høsten, vil beslutningen i EØS-komiteen tidligst kunne fattes i november, dersom ikke Stortinget kalles inn ekstraordinært i sommer. Det vil være til ulempe for norsk finansnæring og bryter forutsetningene for EØS-samarbeidet både i forhold til EU og våre Efta-partnere.

Spørsmålet om norsk tilslutning til EUs finanstilsyn gjennom EØS-avtalen har stått høyt på sakslisten både for denne og den foregående regjering og har vært gjenstand for krevende forhandlinger. Stortinget har jobbet med saken i seks år.

Løsningen gjør det mulig å videreføre EØS-avtalen med full deltakelse for norske aktører i EUs indre marked på finansområdet. Og finanskrisen har vist at det er gode grunner for overnasjonalitet på akkurat dette området.

Gjennom å finne en løsning der vi sikrer en enhetlig praksis i Europa, ivaretar vi viktige interesser til norsk finansnæring og til norsk næringsliv og husholdninger som er avhengig av norsk finansnæring.

Det var ikke aktuelt fra vår side å legge norske finansforetak direkte under EU-tilsynsmyndighet. EU-siden kunne for sin del ikke akseptere en løsning uten overnasjonalitet der all myndighet forble på nasjonalt plan i Efta-landene. Løsningen ble at Efta-statene i nærmere definerte situasjoner avgir myndighet til Eftas overvåkingsorgan (Esa), som Norge er tilsluttet.

Esa vil ikke ha rettslig eller på annen måte plikt til å fatte et vedtak, eller fatte vedtak med et bestemt innhold, på bakgrunn av utkastet fra EU-tilsynsmyndighetene. Det innebærer at Esa formelt sett både kan la være å fatte vedtak, og fatte et vedtak med et annet innhold. Dersom det skulle bli avvik i vedtakene som fattes i Efta- og EU-pilarene, kan dette tas opp i EØS-komiteen etter de vanlige reglene om tvisteløsning. Derfor er det formelt sett ikke noen overføring av myndighet til EU-pilaren.